Hverdagsrehabilitering. Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

Transkript

1 Hverdagsrehabilitering Mette Kolsrud Norsk Ergoterapeutforbund

2 Lengst mulig i eget liv Innbyggerne skal bevare innflytelse på sitt eget liv så lenge som mulig SIDE 2

3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 1: Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, SIDE 3 4. jun

4 Nasjonal helse- og omsorgsplan Økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak Utredning av hyppige forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres, sjeldne sykdommer skal sentraliseres Full sykehjemsdekning innen 2015 Hjemmetjenesten utbygges slik at de som ønsker å bo i eget hjem kan få det Økt vekt på brukerinnflytelse, IP, personlig koordinator, planlagte behandlingsforløp, økt satsning på rehabilitering Velferdsteknologi kan gjøre det enklere å leve selvstendig SIDE

5 Morgendagens omsorg «Alle bør være opptatt av framtida. Det er der vi skal tilbringe resten av vårt liv.» Ordtak SIDE

6 Utvikling av en mestringskultur hverdagsmestring Holdninger og tankesett: Fra: Lengst mulig i eget hjem Til: Lengst mulig aktiv i eget liv SIDE 6

7 Mange av oss er på vippen og må gjøre daglige valg SIDE

8 Unngå hjelpefelle og institusjonalisering SIDE 8 4. jun

9 Hva er hverdagsrehabilitering? Mestringskultur Holdningsendringer Ressursfokus Innovasjon Organisasjonsutvikling Ny tjenestedesign SIDE 9

10 Mestringskultur Målsetting: Bygger på brukerens egne ønsker Fokus: Støtte brukeren til å klare seg selv Tid: Intensiv innsats i begynnelsen, som avsluttes etter hvert SIDE 10

11 Holdningsendring Nytt fokus og tankesett Fra Sen innsats Behandling Pleie Informasjon Til Tidlig innsats Tidlig oppsporing Mestring Motivasjon SIDE jun

12 Ressursfokus Tidlig innsats/ forebygging Utgangspunkt i brukerens behov Trening og tilrettelegging SIDE 12

13 Innovasjon En måte å beskrive begrepet på kan være å si at innovasjon er (Jensen m.fl. 2008): kjent eller ny viten kombinert på en ny måte eller brukt i en ny sammenheng ideer omsatt til en bedre praksis som skaper merverdi driftig, dristig og eksperimenterende i formen en måte å forholde seg til oppgaver på en kultur en prosess der resultatet ikke er kjent på forhånd SIDE

14 Hvordan støtte selvstendig liv? Kartlegging: hva er viktige aktiviteter for deg? Trening i ønskede aktiviteter Tilpassing av hjelpemidler Tilrettelegging av omgivelsene SIDE

15 Kartlegging og tiltak SIDE

16 Tiltak på begge sider av gapet SIDE 16

17 Hverdagsrehabilitering: Starten.. Østersund, Sverige (1999) Fredericia, Danmark(2008) Norge fra 2011 SIDE 17

18 Fredericia Ny enhet Nye borgere Rehabiliteringspotensiale Faglig forankring i COPM SIDE 18

19 Ny enhet Et distrikt nedlagt 1 leder og 1 planlegger 2 ergoterapeuter 1 fysioterapeut 1 sykepleier 12 hjemmetrenere SIDE 19

20 Hvilke brukere? Alle nye brukere vurderes Hjemmebesøk COPM ca 1/3 er aktuelle SIDE 20

21 Fredericia? Hjemmepleien Terapeuter som motor 1 terapeut og 1-2 hjemmetrenere = team Tydelig ledelse SIDE 21

22 Resultater (1) (Fredericia N=404) 45% uten behov for hjelp 40% avsluttet med mindre hjelp 15% avsluttet med samme hjelp Tilfredse brukere og medarbeidere SIDE 22

23 Resultater (2) (Fredericia N=404) Farvel til de 300 fra hjemmeplejen. Hjemmetrænerne der bare ikke vil tilbage til deres gamle arbejde. 13 mill kr. mindreforbruk hjemmepleie pr år SIDE 23

24 Morgendagens omsorg: 5.3 Hverdagsrehabilitering De erfaringene som er gjort med hverdagsrehabilitering i Danmark, og så langt i Norge, viser hvor viktig det er at kommunene tenker nytt rundt sine hjemmetjenester. Regjeringen vil anbefale alle landets kommuner å vurdere ulike modeller og varianter av hverdagsrehabilitering tilpasset egen kommune. SIDE

25 Ressursorientert arbeidsmetode og faglig tilnærming «Vanskeligheten ligger ikke i å få nye idéer, men i å unnslippe de gamle, som forgrener seg til hver krok av sinnet.» SIDE

26 Hva har skjedd i Norge? Norsk Ergoterapeutforbund frokostseminar om Fredericia våren 2011 Arendalskonferansen 2012,13 og 14 Hverdagsrehabiliteringsprosjekt (NETF, NFF, NSF og KS). Rapport til HOD Oppfølging av prosjektet i 2013 og 14 Stortingsmelding Morgendagens Omsorg våren 2013 basert på NOU innovasjon i omsorg SIDE jun

27 Rapport til HOD: Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Styringsgruppens anbefalinger 1. Hverdagsrehabilitering må være støttet av kommunens ledelse og ha klare målsettinger 2. Kommunen har planlagt hverdagsrehabilitering med tilstrekkelig og riktig kompetanse 3. Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i innbyggernes ønske og individuelle mål 4. Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig forpliktende SIDE jun

28 Hverdags rehabilitering i Norge i dag 62 kommuner gjør erfaringer 50 kommuner planlegger 3516 medlemmer på facebooksiden; Hverdagsrehabilite ring SIDE

29 Hva skal til? Forankring i kommunal ledelse Prosjektleder Innsatsmidler til oppstartskostnader Tverrfaglig hverdagsrehabiliteringsteam Tid til planlegging og etablering av nye rutiner Tid til opplæring og samkjøring av teamet Samlokalisering Brukere med rehabiliteringspotensiale God informasjon og tett oppfølging av brukere Kartlegging og målavklaring Tett veiledning underveis SIDE

30 Oppstartshjelp Lærebok i hverdagsrehabilitering kommer i Juni! Oppstartsmidler over statsbudsjettet Helsedirektoratet Fylkesmannen Evalueringsrapport fra KS Evalueringsrapport fra prosjekter med midler fra Helsedirektoratet Forskningsrapport fra Voss Nettverksgrupper Facebooksiden Nettside om hverdagsrehabilitering: kommer i 2014 SIDE

31 Hverdagsliv SIDE

32 Målet Ved riktig match mellom mennesket, aktivitetene og omgivelsene kan flere leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i felleskap med andre. SIDE