Erfaringer med aktiv omsorg

Transkript

1 Erfaringer med aktiv omsorg Ny helse- og omsorgsplan Seniorrådgiver Trond Nygaard 30. mai 2011

2 AKTIVITETSDOSETTEN 2

3 3 Kulturprosjekt ved Øyane sykehjem - på tvers av generasjoner

4 AKTIV OMSORG St meld nr 25 ( ): En av fem hovedstrategier for å møte framtidas omsorgsutfordringer Kommunalt ansvar Større faglig bredde Dagaktivitetstilbud Habilitering/Rehabilitering Mat og måltider Kultur og omsorg Aktivitet og deltakelse Transport 4

5 RUNDSKRIV I-5/2007 AKTIV OMSORG Aktiv omsorg som en hovedstrategi for framtidas omsorgstjenester. En slik strategi vil kreve større faglig bredde i omsorgssektoren med flere faggrupper og økt vekt på kulturtiltak, sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid. I lys av formålsparagrafen og kvalitetsforskriften omfatter kommunenes plikt derfor også tjenester som skal dekke den enkeltes behov for aktivitet. 5

6 DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN Samarbeidsprosjekt mellom Helseog omsorgsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet. 28 mill kr i Skal stimulere til tverrfaglig samarbeid mellom kultursektoren og helse- og omsorgstjenesten i kommunene Fått en overveldende respons. Nesten 232 søknader på til sammen 43 mill kr i kommuner fikk tildelt tilskuddsmidler. 6

7 KOMPETANSELØFTET 2015 Tilskudd til videreutdanning av personell med videregående opplæring gjennom fagskolene. Dekker utdanningskostnadene. Tilskudd til videreutdanning av høyskoleutdannet personell. Kommuner og utdanningsaktører kan søke Fylkesmannen om midler. Læremateriell innen aktiv omsorg under utvikling. 7

8 DE NYE OG YNGRE BRUKERNE Er blitt mange og har andre behov Utviklingshemming Psykiske og sosiale problemer, Langvarig sykdom og funksjonshemming Krever andre boformer og faggrupper 9 av 10 nye årsverk i har gått til brukere under 67 år Tjenestemottakere under 67år

9 NASJONAL HELSE- OG OMSORGSPLAN OG NYE LOVER Stortingsmelding nr 16 ( ): Planperiode Konkretiserer Samhandlingsreformen ytterligere på flere områder Omfatter Omsorgsplan 2015 Understreker forebygging, tidlig intervensjon og utjevning av sosiale forskjeller Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (Prop. 91 L ( )) Lov om folkehelsearbeid (Prop. 90 L ( )) 9

10 NASJONAL HELSE- OG OMSORGSPLAN OG NYE LOVER Formålsbestemmelsen videreføres i ny helse- og omsorgstjenestelov ( 1-1): Lovens formål er særlig å ( ) sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre Det er en generell oppgave innenfor etablerte helseog omsorgstjenester å sørge for forebygging, for eksempel i form av tidlig intervensjon. ( ) Dersom det ikke blir iverksatt nødvendig tiltak for å forebygge eller begrense sykdomsutviklingen, og dette er det mest effektive i forhold til å forebygge eller begrense en sykdomsutvikling, kan dette være uforsvarlig (s. 223, Prop 91 L ( )) 10

11 FREDERICIA-MODELLEN Prosjekt: Længst muligt i eget liv Delprosjekt: Hverdagsrehabilitering (2008) Alle søkere til hjemmehjelp vurderes (rehabiliteringspotensiale) Utgangspunkt i personlige mål Hjemmetrenere Tidlig innsats / massiv innsats i starten = god forebygging Resultater så langt: Brukerne får en bedre livskvalitet (45 % uten behov for hjhj, 40 % delvis) Kommunen sparer penger (13 mill / år) 11

12 FREDERICIA-MODELLEN Delprosjekt: Opptrenende hjemmehjelp (2010) Eksisterende hjemmehjelpsmottakere vurderes (rehabiliteringspotensiale) Samme metode som hverdagsrehabilitering Resultater så langt: 3,5 % uten behov for hjemmehjelp 6,5 % redusert behov 12

13 ÖSTERSUNDSMODELLEN Hjemmerehabilitering siden begynnelsen av 2000-tallet Har gitt inspirasjon til Fredericia kommune Mye likheter, men noe ulikt organisert Inngår i hjemmetjenesten, ikke som en egen enhet. Maritha Månsson: Hemrehabilitering: vad, hur och för vem? (2007) 13

14 ANDRE ERFARINGER Prosjekt HjemRehabilitering , Bærum kommune. Rapport Investert tid gir resultater (2003) Aktivisering, Lørenskog sykehjem, Lørenskog kommune: Aktiv omsorg, Gimle sykehjem, Vestre Toten kommune Danmark (liste): Kunnskapsoppsummering fra Kunnskapssenteret: Funn: Gruppeaktivitet kan bedre eldres sosiale deltakelse 14

15 15 Kilde: SvD,

16 ÆLDRE SAGEN Fremtidsstudiet viser at fremtidens ældre kommer til at adskille sig fra nutidens ældre. Fremtidens ældre vil i endnu højere grad have et bedre helbred, en bedre økonomi, en bedre uddannelse og være politisk og samfunnsmæssigt engageret. Og de vil i højere grad end nutidens ældre forvente og være vant til at bestæmme over egen tilværelse. (Ældre Sagen 2001) 16

17 EGEN NETTSIDE PÅ REGJERINGEN.NO 17

18 TEMASIDE I HELSEDIREKTORATET 18

19 Å få henge som en dråpe Kreativ skriving for eldre mennesker - kurs i regi av Kirkens bymisjon 19