PROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune

Transkript

1 PROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune 0

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 2.0 FORANKRING 3.0 UTFORDRINGER 4.0 MILEPÆLSPLAN 5.0 NYTT FOKUS OG TENKESETT 6.0 MÅL 6.1Delmål 6.2Litt om hverdagsrehabilitering 7.0 BUDSJETT 1

3 1.0 Bakgrunn for prosjektet Kommunene vil møte utfordring på grunn av samhandlingsreformen. Vi ser at kommunene allerede nå må ta imot flere brukere og pasienter med større hjelpebehov. Derfor er det viktig å få til tidlig innsats med forebyggende arbeid. Målet er å bidra til økt selvhjulpenhet i daglige gjøremål slik at personen fortsatt kan bo hjemme. Det vil si å være aktiv i eget liv og delta sosialt i samfunnet. 2.0 Forankring Prosjektet er forankret i en styringsgruppe som er representert av leder i helse -og omsorgssektoren samt enhetsledere. Det er også satt ned en egen prosjektgruppe. Styringsgruppe: Ingeborg Laugsand Iren Hovstein Haugen Hilde Jensen Solveig Kleven Prosjektgruppe: Eli Ringseth Hilde Jensen Marit Strugstad Solveig Kleven Inger Grete Nordseth Arbeidsgruppe: Janne Dahl (prosjektleder) Ann-Margaret Rendum Klæth (prosjektmedarbeider) 3.0 Utfordringer God forankring hos rådmann og hos leder i helse og omsorg er viktig for å sikre at hverdagsrehabilitering blir prioritert i budsjettet. Forankring hos tverrfaglig gruppe, god opplæring av hjemmetrenere, tilstrekkelig informasjon. 2

4 4.0 Milepælsplan Etablering April Sept. Okt. Prosjektsøknad Etablere Styringsgruppe Etablere Prosjektgruppe Milepæl/Aktivitet Innhente info. om praktisk gj.føring Finne kandidater for prosjekt i kontrollkommune Gjennomføre kartlegginger til oppsatte tider Rapportering til prosjektansvarlig Skrive prosjektplan/ fremdriftsplan Gjennomføre "underprosjekt" med brukere v/ Dagrehab. Nov. Des. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli -15 Aug -15 Sept Okt Nov Informasjon og møter i distriktene Finne kandidater som kan jobbe i (pilot)prosjektet (viss midler 2016) Des 3

5 Etablering April Sept. Okt. Nov. Des. Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Planlegge opplæring og kurs Opplæring av hjemmetrenere Lage prosedyreplan for gjennomføring av hverdagsrehab. Lage info.materiell (brosjyrer/ nett/ media) Lage system for arbeidsverktøy Hverdagsrehab. Jan iverksettes 2016 Møter med prosjektgruppe og styringsgruppe underveis Rapportering Sluttrapp. Feb 16 Framlegg av resultat til styringsgruppe Evaluering Okt Nov Des Feb 2016 Feb

6 5.0 Innebærer nytt fokus og tenkesett Fra Til Sen innsats Sykdom Informasjon Passivisering Hjemmehjelp Tidlig innsats Helseperspektiv Motivasjon Aktivisering Hjemmetrening og egen innsats 6.0 Mål Utarbeide forslag til modeller og sette hverdagsrehabilitering på dagsorden. Implementere og tilby hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten. 6.1 Delmål 1. Utarbeide modeller for hverdagsrehabilitering 2. Sikre riktig og tverrfaglig kompetanse i kommunen 3. Opplæring, veiledning og evaluering 4. Kurs, opplæring av hjemmetrenere Eventuelt et forprosjekt/ pilotprosjekt - hvor modell prøves ut. 5

7 6.2 Litt om hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering er: Hverdagsrehabilitering er rehabilitering og forebygging mens brukeren bor i eget hjem. Hverdagsrehabilitering starter med spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå? For svært mange handler det om å mestre hverdagens utfordringer. Hverdagsrehabilitering inkluderer kombinasjon av trening, teknologiske løsninger, endringer av omgivelser og samarbeid med pårørende. "Arenaen rehabilitering foregår på, er begrenset til personens hjem eller nærmiljø. Det er et rehabiliteringstilbud i tett samarbeid og i integrasjon med hjemmetjenestene. Det er først og fremst hverdagsaktiviteter som er mål og tema for den intensive rehabiliteringen. I og med at hverdagsrehabilitering skjer i nærmiljøet, gir dette åpning for et tett samarbeid med sivilsamfunnet med nærpersoner, frivillige, foreninger og interesseorganisasjoner for kultur, hobby og idrett". ("Hverdagsrehabilitering" v/ Hanne Tuntland og Nils Erik Ness -14). Hvorfor hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering muliggjør aktivitet og samfunnsdeltakelse i tillegg til å oppfylle ønsker om selvbestemmelse. Denne typen innsats utvikler bærekraftige helse- og omsorgstjenester (Nils Erik Ness, ). Behov for holdningsendring fra stereotypier til mangfold Eldre er og vil være aktive og deltakende Aktivitet fremmer helse og deltakelse Roller og rutiner støtter hverdagslivet Reservekapasitet må bevares "Hjelpefeller" og standardpakker passiviserer (hentet fra boka "Hverdagsrehabilitering" v/ Hanne Tuntland og Nils Erik Ness -14) Andre argumenter for å starte med hverdagsrehabilitering: Aktivitet og deltakelse gir bedre livskvalitet Eldre som er aktive, lever lenger Aktive eldre har bedre fysisk og psykisk funksjon Eldre som deltar i fritidsaktiviteter, er mindre deprimerte Fritidsaktiviteter forebygger utvikling av demens (hentet fra boka "Hverdagsrehabilitering" v/ Hanne Tuntland og Nils Erik Ness -14) 6

8 Kriterier for å lykkes Det må skje en fokusendring fra kropp til hverdagsliv. Hverdagsrehabilitering har en positiv vinkling og "treffer ofte blink". Det sentrale spørsmålet til brukerne er følgende; "Hva er viktige aktiviteter i livet ditt"? (Nils Erik Ness, Trondheim -14). Andre suksesskriterier: Hverdagsrehabilitering forankres i kommunens politiske, administrative og faglige ledelse Hverdagsrehabilitering planlegges med tilstrekkelig og riktig kompetanse Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i personens ønsker og individuelle mål for aktivitet Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig forpliktende Systematisk identifikasjon og rekruttering til rehabilitering Målrettet styring av hjemmetjenestens ressurser og forbruk Hva innebærer hverdagsrehabilitering Man starter med spørsmålet: "Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?" Målrettet og intensivt fokus på hverdagsaktiviteter som personen selv tillegger betydning Tidlig, tidsavgrenset innsats i personens hjem eller nærmiljø Styrket involvering og samhandling mellom ergo- og fysioterapeuter og personell i hjemmetjenestene Økt selvhjulpenhet i daglige gjøremål, slik at personen fortsatt kan bo hjemme, være aktiv i eget liv og delta sosialt og i samfunnet Et tenkesett om at personen selv styrer deltakelse og hverdagsmestring Mulighet for inkludering av aktuelle nærpersoner, pårørende og frivillige (hentet fra boka "Hverdagsrehabilitering" v/ Hanne Tuntland og Nils Erik Ness -14) 7

9 7.0 Budsjett Budsjettperiode Inntekter Tilskuddsbeløp fra Helsedirektoratet, inkludert ubrukt tilskudd kr ,- Utgifter Lønnsutgifter (1,2 år) kr ,- Sosiale utgifter kr ,- Reiseutgifter, arrangement, møter og konferanser kr ,- Kontormateriell kr ,- Det søkes om ytterligere midler for. 8