Folkehelse og morgendagens omsorg

Transkript

1 s Folkehelse og morgendagens omsorg Samhandlingskonferansen 2013 i Møre og Romsdal, Molde 11. juni Petter Øgar, Helse- og omsorgsdepartementet

2 To meldinger til stortinget Hva er en melding til stortinget Folkehelsemeldingen: trekker opp linjene for det videre folkehelsearbeidet med utgangspunkt i den nye folkehelseloven Morgendagens omsorg: trekker opp linjene for det videre arbeidet med omsorgstjenestene med utgangspunkt i bl.a. NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg og NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg 2 Helse- og omsorgsdepartementet

3 Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar

4 Bakgrunn Helse og uhelse oppstår i alle deler av samfunnet Folkehelseloven klargjør at de som har virkemidler har ansvar, uavhengig av sektorer Dette gjelder også staten 4

5 Utfordringene Kortere levetid enn i en del andre land Flere kronisk syke og multisyke Flere uføre og flere år med uførhet For mye psykisk uhelse Flere overvektige og fysisk passive Flere innvandrere og aleneboende Større sosiale helseulikheter

6 Meldingens formål Fastsette folkehelsemål Synliggjøre potensial for bedring av helsa ved bruk av de virkemidler staten har Sikre at den framtidige politikken fremmer helsa i samsvar med målene 6

7 Nasjonale folkehelsemål Norge tilbake på pallen for levetid 25 % reduksjon av ikke-smittsomme folkesykdommer Flere år med god livskvalitet Mindre sosial ulikhet Et samfunn som fremmer helse

8 Folkehelsa er et produkt av en rekke faktorer 13. juni 2013 Tittel på presentasjon 8

9 Grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet Det må være tverrsektorielt - Helse i alt vi gjør Vi må tenke hele livsløpet Utjevning av helsetruende sosiale ulikheter Føre-var prinsippet må praktiseres Løsningene må være bærekraftige

10 Et mer helsefremmende samfunn Bygge videre på den norske velferdsmodellen Kunnskapen om betydningen av sosial kapital og sosial støtte skal styrkes Helse skal få større plass i steds- og nærmiljøarbeidet Utvikle helsefremmende transportløsninger Sikre godt innemiljø i skoler og barnehager Enklere å ta sunne valg, gjennom bl.a. å legge til rette for sunn mat og fysisk aktivitet 10

11 Helse gjennom hele livsløpet Barn og unge Styrke foreldrenes kompetanse, videreutvikle kvalitet på barnehager og skoler, videreutvikle og styrke helsestasjonsog skolehelsetjenesten, og sikre bedre samhandling mellom tjenestene. Arbeid Forebygge at grupper faller utenfor arbeidslivet, partene i arbeidslivet oppfordres til å ta større ansvar for folkehelsearbeid på arbeidsplassene. Aktiv alderdom Stimulere til aktivitet, mestring og inkludering i lokalsamfunnet, og tiltak for å forebygge helseproblemer og følge opp hjelpebehov. 11

12 Bedre kunnskapsgrunnlaget, kompetansen og virkemidlene Bedre oversikter over helse og påvirkningsfaktorer Styrke kunnskapen om effektive folkehelsetiltak og evaluering Styrke folkehelseperspektivet i aktuelle utdanninger Bygge opp kompetanse i kommuner og fylkeskommuner og Utvikle bedre verktøy for å ivareta folkehelse på tvers av sektorer 12

13 Statens bidrag til kommunene Skaffe kunnskap om hvordan det går, og hva som virker Folkehelseprofiler Sykdomsbyrdeanalyser Tiltaksforskning Kompetanse i helseutdanningene og kommunene Vi må sette kommunene i stand til å gjøre sin del av jobben og staten sin.

14 Statens andre bidrag Gjennom lovgivning og økonomisk politikk: Videreføre og videreutvikle avgiftspolitikken Bruke lover der de kan være nyttige Støtte tiltak som bedrer folkehelsen Nye virkemidler Inngå partnerskap med næringslivet Styrke frivillige organisasjoner som aktører i det lokale folkehelsearbeidet Styrke det internasjonale samarbeidet på folkehelseområdet Bruke nye medier? Vi må gjøre sunne valg mer attraktive lettere tilgjengelige, og vi må få til et fellesskapsløft.

15 Forventninger til kommunene Ta folkehelseloven på alvor Sikre at helsehensyn ivaretas i planlegging etter plan- og bygningsloven Utvikle gode forebyggende helse- og omsorgstjenester Utnytt potensialet for helsefremming og sykdomsforebygging i andre sektorer Folkehelsemelding 15

16 Mer forebygging i helse- og omsorgssektoren Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten kapasitet og innhold Videreføre frisklivstilbud og lærings- og mestringstilbud Prioritere livsstilsendring i pasientkonsultasjoner Vurdere bruken av screening Støtte det tverrsektorielle folkehelsearbeidet 16

17 Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken Stortingsmelding hvert 4. år Videreutvikle resultatmål og indikatorer for å følge opp målene for folkehelsepolitikken Vurdere å etablere et folkehelsepolitisk råd Sette folkehelsearbeidet på dagsorden i konsultasjonsordningen og avtaler med kommunesektoren - folkehelsenettverk Folkehelsemelding 17

18 Meld. St 29 ( ) Morgendagens omsorg En mulighetsmelding for omsorgsfeltet med tre hovedsiktemål: Få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter. Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. Støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet. 18

19 Omsorgstjenestenes viktigste oppgave Å sørge for at livet kan leves til tross for sykdom og funksjonsnedsettelse, er omsorgstjenestenes viktigste oppgave. De som arbeider her må kjenne de fleste av livets sider, og vil møte de fleste grunnleggende menneskelige behov. Dette stiller store krav til kunnskap og kompetanse på tvers av mange fagfelt. 19 Helse- og omsorgsdepartementet

20 40 år tilbake Noen utviklingstrekk: Fra eldreomsorg til omsorg for alle Fra til årsverk Fra institusjon til hjemmetjenester Fra aldershjem til sykehjem og omsorgsboliger Fra hjemmehjelp og husmorvikar til hjemmesykepleie Årsverk i omsorgstjenesten Andel årsverk institusjon vs hjemmetjeneste

21 40 år fram Framskrivning av personellbehovet i omsorgssektoren Årsverk i omsorgstjenestene under nøkterne forutsetninger: 2012: : : : «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) 21

22 Morgendagens omsorgstjenestebrukere Flere enn før: de yngre øker mest, men det er flest eldre Hele livsløpet - alle aldersgrupper De nye eldre ; kunnskap, forventninger og krav, stor ressurs, markedsmakt og politisk makt En ny og aktiv brukerrolle 22

23 Morgendagens omsorgsfellesskap Pårørendeprogram: Fleksible avlastningsordninger, pårørendestøtte, opplæring, bedring av økonomiske ordninger mm Frivillighetsstrategi: Mobilisering, organisering, koordinering, arenaer for frivillighet, livsgledesykehjem Ideelle som innovatører, samvirke som mulighet og arbeidsdelingen med næringslivet 23

24 Morgendagens omsorgstjeneste Faglig omlegging med vekt på aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering, og omsorg ved livets slutt Høyere kompetanse, større faglig bredde Styrke omsorgstjenestenes eget kunnskapsgrunnlag gjennom forskning og kunnskapsspredning Menn som mulighet største unyttede ressurs i omsorgstjenesten(?) 24

25 Morgendagens omsorgsomgivelser Velferdsteknologi Primært brukerorientert perspektiv Så ressurseffektivisering Velferdsteknologiprogram Morgendagens sykehjem Husbankens investeringsordning videreføres som en sentral del av Omsorgsplan

26 Morgendagens omsorg Innovasjon nytt, nyttig og nyttiggjort Et innovasjonsprogram fram mot 2020: 1. Forsterke den regionale forsknings- og utviklingsstrukturen for omsorg 2. Involvere etablerte innovasjonsog forskningsinstitusjoner på nasjonalt nivå 3. Styrke innsatsen for forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid i kommunene 26

27 En kommunal innovasjonsstrategi (KRD) Kompetansesenter for kommunal innovasjon Utdanning for kommunale ledere og ansatte 27

28 Fra Omsorgsplan 2015 til Omsorgsplan 2020 Morgendagens omsorg 28

29 Vi er i gang: 100 mill kroner i RNB Program for utvikling og innføring av velferdsteknologi og innovasjon: 55 millioner kroner Program for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk: 10 millioner kroner Frivillighetsstrategi: 7 millioner kroner Faglig omstilling med vekt på støtte til aktivitet i eldresentra, hverdagsrehabilitering, miljøbehandling og rekruttering av menn til omsorgssektoren: 28 millioner kroner Morgendagens omsorg 29