Verdien av hverdagsrehabilitering

Transkript

1 Verdien av hverdagsrehabilitering Regional ReHabiliteringskonferanse 2014 Nils Erik Ness Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund

2 SIDE okt

3 Hverdagsrehabilitering Starter med spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå? Målrettet, intensiv innsats på aktiviteter brukeren tillegger betydning Tidsavgrenset, tverrfaglig Samarbeid pleie- og omsorgstjeneste og rehabiliteringstjeneste Generell rehabilitering (i motsetning til spesialisert og spesifikk) SIDE okt

4 Egil 76 år, Jærbladet og Jeg ville komme meg opp fra stolen og klare meg selv. Jeg hadde lyst å bli så god i foten at jeg kunne være med å trene hesten min. jeg kunne ikke være med på noen ting. Jeg satt bare rett opp og ned. Det var håpløst, forteller pensjonisten SIDE

5 Egil 76 år, Jærbladet og Etter fire uker intens trening: Egil rensker plenen for et par solgule løvetenner. 76-åringen har begynt å gå lange turer igjen. Nå gjør han seg klar for hyttetur til Sørlandet. Et av målene var å trene den nye hoppa til høsten. Egil smiler. Jeg har vært og besøkt henne. Det er en fin hest. Det blir trav til høsten. SIDE

6 Verdien av hverdagsrehabilitering en vinn-vinn-vinnmodell? SIDE okt Sør-Varanger Avis

7 Dokumentasjon Forskning i hverdagsrehabilitering Verdi for brukeren Verdi for kommunen SIDE okt

8 Paradoks Forskning vs innovasjon Innovasjon: utvikle nye ideer og realisere dem slik at de gir merverdi for samfunnet SIDE okt

9 Forskning (hverdags)rehabilitering Utfordringer: Innsatsen er sammensatt Tverrfaglig Skreddersydd for den enkelte person med individuelle mål Skjer i ulike omgivelser SIDE okt

10 Forskning Hjemmebaserte modeller Dokumenterer effekt når: Brukerstyring/medvirkning vektlegges Mål og innsats knyttes til hverdagsaktivitet Tiltak skjer i lokalmiljø Innsatsen er tverrfaglig Eks: Beswick 2008, Orellano mfl 2012, Parson 2012, Gitlin 2006/9, Lewin 2013, Ryburn 2009 (i Tuntland og Ness, 2014) SIDE okt

11 Forskning Hverdagsrehabilitering (Reablement, restorativ care, home independence program) Liten, men økende internasjonal forskning viser positiv tendens: Reduserer behov for hjemmetjenester Blir boende hjemme lengre Livskvalitet bedres Bedret ADL-funksjon Lewin 2013, Parsons 2012, 2013, Tinetti 2002, 2012 Lewin og Vandersmeulen 2010, Glendinning 2010, Parsons og Parsons 2012, Kjellberg 2011, 2012, Winkel, Langberg, Wærens 2014 (i Tuntland og Ness 2014) SIDE okt

12 Pågående forskning og følgeevaluering Helsedirektoratet: Menneskelige og økonomiske effekter (ved Senter for omsorgsforskning Vest, HiB), 43 kommuner følges opp fram til 2016 Voss (RCT mm), Stavanger, Egersund/Karmøy, Bodø, Trondheim/Skaun, Verdal SIDE okt

13 Verdi for brukerne Spørsmålet Hva er viktige aktiviteter for deg? Er ressursutløsende Helsefremmede Treffer blink, det brukerne selv er opptatt av Støtter personlige valg og deltakelse SIDE okt

14 Verdi for brukerne Canadian Occupational Performance Measure (COPM) Halvtidsrapport Vossamodellen SIDE okt

15 Verdi for brukerne Fra stereotyper til mangfold Eldre er og vil være aktive og deltakende Aktivitet fremmer deltakelse og helse Roller og rutiner støtter hverdagslivet Reservekapasitet bevares Utløser hverdagskompetanse (Referanser i Tuntland og Ness 2014) SIDE okt

16 Verdi for kommunen Hindrer hjelpefeller Økonomisk gevinst Innovative løsninger = Bærekraftig helsetjeneste SIDE okt

17 Verdi for kommunen KS-rapport erfaringer fra 20 kommuner om: Organisasjonsmodeller Suksesskriterier Økonomisk utregningsmodell Fürst og Høverstad SIDE okt

18 Verdi for kommunen Fra KS-rapport (Fürst og Høverstad 2014) Sitat kommunal leder: Vi må ha is i magen det vil si at vi må tåle at det brukes mer ressurser i en periode, for å få effekter på sikt SIDE okt

19 Verdi for kommunen Fra KS-rapport (Fürst og Høverstad 2014) Sitat kommunal leder: Vi må ha is i magen det vil si at vi må tåle at det brukes mer ressurser i en periode, for å få effekter på sikt SIDE okt

20 Verdi for kommunen Eksempel Arendal kommune 244 personer fikk tilbud i 2013: 207 (85%) fikk redusert behov for hjemmesykepleie 37 (15%) fikk ingen reduksjon 3 mnder etter avslutting (77 brukere) 83% fortsatt reduksjon i hjemmetjenester Beregnet innsparing: 2013: kr : kr SIDE okt

21 Eksempel Arendal kommune SIDE okt

22 Aktuell litteratur Tuntland og Ness 2014 Oppsummert kunnskap Forskning om eldres deltakelse og funksjon Internasjonal forskning på lignende modeller Erfaringer fra Norden om hverdagsrehabilitering SIDE okt

23 Verdien av hverdagsrehabilitering: Muliggjør aktivitet og samfunnsdeltakelse og oppfyller ønsker om selvbestemmelse. Utvikler bærekraftige helse- og omsorgstjenester som møter befolkningens behov for helsetjenester, samtidig som helsepersonell vil bli mangelvare i framtida. SIDE okt

24 Didrik, 84 år Fagbladet nr 12, 2013 SIDE Tenk, de ville ta fra meg matlagingen. Didrik (84) blir lettere indignert når han tenker tilbake på sitt første møte med hjemmetjenesten. Han hadde jo laget middagen selv hele sitt voksne liv og syntes det var helt uinteressant å se på at andre gjorde det for ham.

25 Didrik, 84 år Fagbladet nr 12, 2013 SIDE nå er den tradisjonelle hjemmetjenesten byttet ut med hverdagsrehabilitering i deler av Bodø, og Didrik får opptrening for å klare mest mulig selv. Målet hans er å kunne gå alene bort til butikksenteret. For ifølge 84-åreringen er det god terapi å komme seg ut i frisk luft og å sitte på kafe og betrakte folk og snakke med kjente. - Hverdagsrehabilitering er en god oppfinnelse, slår han fast

26 Hverdagsrehabilitering Nils Erik Ness Nestleder Ergoterapeutene Tel Foto: Kristin Skrede og Brita Aaslie-Fjell, bydel St.Hanshaugen, illustrasjoner til boka Hverdagsrehabilitering (2014)