Helse- og omsorgskonferanse i Tromsø Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen. Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

Transkript

1 Helse- og omsorgskonferanse i Tromsø Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

2 Hverdagsrehabilitering Bakgrunn Hva hverdagsrehabilitering er Hverdagsmestring Målgrupper COPM Vossamodellen Formål Implementering Organisering Forskning på hverdagsrehabilitering Forskning på Vossamodellen Nasjonal følgeforskning Mitt doktorgradsprosjekt

3 To utfordringer (Tuntland og Ness, 2014) 1) Utfordrende å muliggjøre rett til aktivitet og deltakelse, aktiv aldring og selvbestemmelse for alle hjemmeboende eldre (det å kunne utføre meningsfulle aktiviteter i eldre år, versus å være passiv hjelpemottaker) 2) Med det økende antallet av eldre som forventes i fremtiden og en tilsvarende underdekning av helse- og sosialpersonell, er det behov for endringer i kommunehelsetjenesten for å oppnå en bærekraftig utvikling. Hverdagsrehabilitering er en ny rehabiliteringsform som for tiden innføres i mange kommuner i Norge blant annet for å imøtekomme disse utfordringene.

4 71 kommuner har startet opp. 50 kommuner planlegger oppstart. Fagnettverk på Facebook om hverdagsrehabilitering har 3800 medlemmer. Det er satt i gang/planlagt 7 forskningsprosjekt på hverdagsrehabilitering i Norge.

5 Hva er hverdagsrehabilitering? at en starter med spørsmålet: «Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?» målrettet og intensivt fokus på hverdagsaktiviteter som personen selv tillegger betydning tidlig, tidsavgrenset innsats i personens hjem eller nærmiljø styrket involvering og samhandling mellom ergo- og fysioterapeuter og personell i hjemmesykepleie og hjemmehjelpstjeneste økt selvhjulpenhet i daglige gjøremål, slik at personen fortsatt kan bo hjemme, være aktiv i eget liv og delta sosialt og i samfunnet et tankesett om at personen selv styrer deltakelse og hverdagsmestring (Tuntland og Ness, 2014).

6 Rehabiliteringspyramiden Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

7 Et grunnleggende forbyggende og rehabiliterende tankesett. Vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Samme tankesett som ved tradisjonell rehabilitering. Utfordringen er å anvende dette tankesettet i nye sammenhenger (sykehjem, praktisk bistand i hjemmet m.m).

8 Hverdagsmestring - 2 Tålmodig tilstedeværelse og veiledning fra helsepersonell, mens personen strever med utførelse av daglige aktiviteter, vil gi den eldre personen en grunnleggende trygghet som kreves for senere å tørre å utføre aktiviteten alene. Stortingsmeldingen Morgendagens omsorg vektlegger behovet for faglig omstilling i helsetjenestene. Ved innføring av hverdagsrehabilitering er internalisering av tankesettet om hverdagsmestring og deltakelse, den største omstillingen som kreves.

9 Felles for målgruppene er utfordringer med å mestre daglige aktiviteter (Tuntland og Ness 2014) Hjemmeboende eldre Nye søkere som for første gang søker om tildeling av hjemmehjelp, hjemmesykepleier eller tekniske hjelpemidler Eldre som har mottatt hjelp i lang tid (som søker om mer hjelp) Eldre fra sykehus Eldre med demens Andre relevante målgrupper Personer med psykiske lidelser og rusproblemer Personer med psykisk utviklingshemning Barn, ungdom og voksne med kroniske lidelser

10 Canadian Occupational Performance Measure (COPM) Et egnet kartleggingsredskap innen hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabilitering starter med spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå? Kartlegger deltakerens hverdag og aktivitetsutfordringer Utarbeider aktivitetsmål Evaluerer nytte av rehabilitering

11 Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?

12 Aktivitetsmål COPM Kategori aktivitet Underkategori aktivitet Eksempel på aktivitetsmål fra Voss Personlige daglige aktiviteter Personlig stell Mobilitet Fungere i samfunnet Å dusje selv Å gå trygt ute med rullator Å kunne ta bussen selv Produktivitet Lønnet/ulønnet arbeid Å være pasientvenn Husarbeid Å lage enkel middag selv Lek/skole/utdanning Å delta på datakurs Fritid Rolige fritidsaktiviteter Å kunne holde på med kunstmaling Fysisk krevende aktiviteter Å kunne gå til butikken og handle selv Sosiale aktiviteter Å holde kontakt med familie

13 Personlige aktivitetsmål fra Voss (N=39) Personlig stell Mobilitet Fungere i samfunnet Lønnet/ulønnet arbeid Husarbeid Lek, skole, utdanning Prioriterte aktiviteter Beskrevne aktiviteter Rolige fritidsaktiviteter Fysisk krevende aktiviteter Sosiale aktiviteter Antall aktiviteter COPM

14 Tordis deltar i hverdagsrehabilitering. Film fra St. Hanshaugen bydel, 5 min NR=1

15 Et forsker-initiert implementerings- og forskningsprosjekt på hverdagsrehabilitering Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

16 En vidstrakt kommune Antall innbyggere: Voss Bergen Voss sentrum

17 Prosjektets mål Å tilpasse, gjennomføre og evaluere en ny modell for kommunal rehabilitering som vil forsinke pleiedebuten for hjemmeboende eldre personer, gi økt medarbeidertilfredshet for involvert personell og reduserte utgifter for kommunen. Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

18 Daværende helseminister besøker Voss kommune (fra lokalavisen Hordaland) Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

19 Oppstartseminar i rehabuka 2011 på Voss Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

20 Daværende kommunalminister Liv Signe Navarsete besøker Voss

21 Studiebesøk til Danmark januar 2012 Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

22 Vossaseminar deltagere fra 20 kommuner Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

23 Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen BT

24 Midtveisrapport januar omkommunen/avdelinger/utvikling ssenteret-for-sykehjem-og- hjemmetjenester/9641/article

25 Organisering av hverdagsrehabilitering på Voss Hjemmetjenestene er organisert i tre soner Terapeuter på på et sentralt kontor Personell i hjemmetjenesten overtar over tid mer og mer av hjemmetreningen Ergoterapeut Fysioterapeut Sykepleier, helsefagarbeider, hjemmehjelp, assistent i tre soner Personell i hjemmetjenesten i den aktuelle sonen.

26 Organisasjonskart Vossamodellen Styringsgruppe Styringsgruppeleder Per Waardal Prosjektgruppe Prosjektleder praksisdel Synnøve Herre Forskergruppe Prosjektleder Frode Fadnes Jacobsen Prosjektkoordinator Hanne Tuntland Team hverdagsrehabilitering Motor ergoterapeut, fysioterapeut Basis hjemmehjelp, assistent, helsefagarbeider, sykepleier Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

27 Fordeler for Voss kommune ved å delta i prosjektet Et kvalitativt bedre hjemmerehabiliteringstilbud til innbyggerne Positivt omdømme, en foregangskommune Positivt for rekruttering, viktig for å holde på fagpersonell. Økt jobbtilfredshet Innebærer kompetanseheving, kursing, studietur og hospitering for involvert personell Får drahjelp i å snu kursen mot mer forebygging og rehabilitering Frigjør på sikt økonomiske ressurser som kan brukes på andre sentrale oppgaver

28 Forskningsmidler innvilget juni mill kr fra Regionalt forskningsfond Vestlandet

29 Forskning på Vossamodellen 5 delstudier 1 Kvantitativ: Effekt av hverdagsrehabilitering på brukernes daglige funksjonsnivå (RCT) 2 Kvantitativ: Effekt av hverdagsrehabilitering på kommunal ressursbruk (følger RCT) 3 Kvalitativ: Undersøke brukernes erfaringer med hverdagsrehabilitering (intervju) 4 Kvalitativ: Undersøke ansattes erfaringer med hverdagsrehabilitering (fokusgruppeintervju) 5 Kvalitativ: Undersøke pårørendes synspunkter på hverdagsrehabilitering (intervju)

30 Nasjonal følgeforskning Et krav til kommunene for å få tilskudd over statsbudsjettet til hverdagsrehabilitering i 2013 og 2014, var at de deltok i følgeevalueringen og brukte instrumentet COPM i hverdagsrehabilitering. Senter for Omsorgsforskning Vest (SOFV) fikk i 2013 oppdraget fra Helsedirektoratet om å følgeevaluere hverdagsrehabilitering i aktuelle kommuner. SOFV har etablert et samarbeid med CHARM (forskningssenter for rehabiliteringstjenester). I dag er 43 kommuner inkludert i følgeevalueringen. Fra Nord-Norge: Alstahaug, Bardu, Hammerfest, Malvik, Narvik, Skaun, Sør- Varanger, Tromsø, Vefsn og Øksnes.

31 Nasjonal følgeforskning Hovedformål: Vurdere effekt av hverdagsrehabilitering for brukere og økonomisk effekt for kommunene. 1. april 2014 startet inkludering av deltakere til studien. Vi håper å inkludere 500 deltakere. Pr i dag er drøyt 150 deltakere inkludert. Februar skal sluttrapport leveres Helsedirektoratet. Prosjektleder er Eva Langeland, Hanne Tuntland er nærmeste prosjektkoordinator. Mange andre forskere er involvert med ulik kompetanse. Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

32 4 ulike formål/studier 1. Å undersøke effekt på daglige aktiviteter for hjemmeboende personer med behov for hverdagsrehabilitering. To målgrupper: 1) eldre (40 kommuner), 2) personer med psykisk utviklingshemning (9 kommuner). 6 kommuner er med i begge grupper, 8 kommuner er kontrollkommuner. 2. Å undersøke om hverdagsrehabilitering gir noen økonomiske effekter for kommunene. 3. Å undersøke hvordan hverdagsrehabilitering implementeres for å få mer kunnskap om ulike organisatoriske modeller for hverdagsrehabilitering. 4. Å evaluere om kravene til faglig forsvarlige tjenester og god praksis ivaretas, og i hvilken grad prosjektene sikrer implementering i ordinær drift. 32

33 Studie 1 effekt for deltakerne En kontrollert studie med en intervensjonsgruppe og kontrollgruppe Fire måletidspunkt, fem kartleggingsinstrumenter Ønskelig med 500 deltakere Oppstart Intervensjon 10 uker 6 mnd 12 mnd Pretest: T 1 Hverdagsrehabilitering Pretest: T 1 Kontrollgruppe m. vanlig omsorgs- og tjenestetilbud Posttest T 2 Posttest T 2 Posttest T 3 Posttest T 3 Post-test: T 4 Post-test: T 4 33

34 Kartleggingsinstrumenter studie 1 Canadian Occupational Performance Measure (COPM) kartlegger utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter. Deltaker bestemmer mål for rehabiliteringen. Fysisk funksjon kartlegges med Short Physical Performance Battery (SPPB). Helserelatert livskvalitet og kostnadsjusterte leveår kartlegges med EQ-5D. Mestring kartlegges med SOC-13 (gjelder ikke personer med utviklingshemning). Positiv psykisk helse kartlegges ved Mental Health Continuum (MHC-SF) (gjelder ikke personer med utviklingshemning). 34

35 Studie 2: Økonomiske effekter for kommunene Samme design her med intervensjonsgruppe og kontrollgruppe Registrerer ukentlig endring i forbruk av hjemmebaserte helsetjenester over 6 måneder for alle deltakere. Registrerer forbruk av øvrige helsetjenester ved de fire måletidspunktene Beregner kvalitetsjusterte leveår ved bruk av EQ-5D Henter ut data fra ulike registre bl.a Kostra

36 Studie 3-4: Implementering av ulike modeller og i drift Semistrukturert intervju av kontaktpersonene i hver kommune. Intervjuet er knyttet til ulike organisatoriske modeller for hverdagsrehabilitering. Innsamling av disse data vil bli utført gjennom telefonintervju. Fokusgrupper eller individuelle intervju: Utvalgte ansatte i kommunene vil bli intervjuet i fokusgrupper eller individuelle intervju for å få frem deres vurderinger av implementering av hverdagsrehabilitering.

37 Mitt doktorgradsprosjekt - 1 Fra Voss (studie 1): Effektstudie - Randomisert kontrollert studie over hvilken effekt hverdagsrehabilitering har på brukernes daglige funksjonsnivå. 61 deltakere kartlegges ved oppstart, ved 3 måneder og 9 måneder. Primære utfallsmål: Utførelse og tilfredshet i daglige aktiviteter, målt med COPM Mai 2012 startet inkludering av deltakere. Alle deltakere er inkludert nå. Dataanalyser starter januar Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

38 Mitt doktorgradsprosjekt - 2 Fra Nasjonal følgeevaluering (studie 2): Metodestudie - vurdering av psykometriske egenskaper ved bruk av instrumentet COPM når det brukes av ulike profesjoner overfor hjemmeboende eldre deltakere er ønsket. Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

39 Mitt doktorgradsprosjekt (3) Fra Nasjonal følgeevaluering (studie 3): Prediksjonsstudie undersøke hva som predikerer endring av utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter ved 10 uker hos hjemmeboende eldre som har mottatt hverdagsrehabilitering. Hva skiller de som har effekt av hverdagsrehabilitering fra de som ikke har effekt? COPM er hovedinstrument. Ønskelig med 300 Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen deltakere.

40 Spørsmål? Litteratur : Tuntland H, Ness NE (red.) (2014). Hverdagsrehabilitering. Oslo, Gyldendal Akademisk. Bilder: Kristin Skrede og Brita C. Aaslie-Fjell Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen