Hverdagsrehabilitering - hva sier forskningen?

Transkript

1 Hverdagsrehabilitering - hva sier forskningen? Hurtigrutekurset 2017 Allmenlegeforeningen og Norsk forening for allmenmedisin Nils Erik Ness Forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund

2 Tema Hva er hverdagsrehabilitering? Hva sier forskningen? Hvorfor hverdagsrehabilitering? SIDE okt

3 Demografifloken den brennende plattformen SIDE okt

4 Demografifloken Vi må tenke nytt! SIDE okt

5 Nytt tankesett i hjemmetjenesten SIDE Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

6 Hvem er aktuelle? Eldre med gradvis funksjonstap Eks: Ber om hjelp til bad/dusj, matombringing, rullator, støttestrømper Personer som skal følges opp etter rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Kroniske syke med hjemmetjenester og motivert for rehabilitering SIDE okt

7 Rehabiliteringspyramiden SIDE okt

8 År Hverdagsrehabilitering i Norge 2011 Inspirasjon fra Östersund og Fredericia (DK) 4 kommuner starter utprøving 2012 Ergoterapeutforbundet inviterte Fysio, Sykepleie og KS til Prosjekt Hverdagsrehab støttet av HOD 8 kommuner er i gang kommuner er i gang Forskning: Følgeevaluering(43 kommuner) Vossaprosjektet m/ flere 130 kommuner er i gang SIDE okt

9 Okt av 426 kommuner SIDE okt

10 Hva er hverdagsrehabilitering? Starter med brukernes egne aktivitetsmål Tidsavgrenset, tidlig og intensiv innsats Skjer i hjem og nærmiljø Forutsetter tverrfaglig samarbeid rehab/pleie. Ergoterapeut og fysioterapeuter veileder innsatsen SIDE okt

11 Hverdagsrehabilitering starter med spørsmålene Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå? Hvordan vil du delta? Det brukeren mener er betydningsfullt i hverdagen Forskjellig fra person til person SIDE okt

12 Egil 76 år Jeg ville komme meg opp fra stolen og klare meg selv. Jeg hadde lyst å bli så god i foten at jeg kunne være med å trene hesten min. jeg kunne ikke være med på noen ting. Jeg satt bare rett opp og ned. Det var håpløst, forteller pensjonisten SIDE

13 Egil 76 år, Etter fire uker Etter fire uker intens trening: 76-åringen har begynt å gå lange turer igjen. Nå gjør han seg klar for hyttetur til Sørlandet. Et av målene var å trene den nye hoppa til høsten. Egil smiler. Jeg har vært og besøkt henne. Det er en fin hest. Det blir trav til høsten. SIDE

14 Kartlegger med COPM, som danner aktivitetsmål Kartlegger betydningsfulle aktiviteter og tilfredshet innen Personlig stell, mobilitet, Arbeid, husarbeid, skole/utdanning Lek, fritidsaktiviteter Sosiale aktiviteter, samfunnsdeltakelse SIDE okt

15 ..og kartlegger med SPPB Short Physical Performance Battery + IPLOS SIDE okt

16 Forskning og dokumentasjon av hverdagsrehabilitering

17 Utfordringer ved forskning i rehabilitering: Innsatsen er sammensatt Tverrfaglig Skreddersydd for den enkelte person med individuelle mål Skjer i ulike omgivelser = for lite forskning innen rehabilitering! SIDE okt

18 Forskning i rehabilitering dokumenterer effekt når Brukerstyring/medvirkning vektlegges Mål og innsats knyttes til hverdagsaktivitet Tiltak skjer i lokalmiljø Innsatsen er tverrfaglig Eks: Beswick 2008, Orellano mfl 2012, Parson 2012, Gitlin 2006/9, Lewin 2013, Ryburn 2009 (i Tuntland og Ness, 2014) SIDE okt

19 Forskning: Hvem klarer seg best? Klara Pettersen 78 år Tradisjonell hjemmetjeneste Ev noe ergoterapi og fysioterapi Toril Hansen 81 år Hverdagsrehabilitering SIDE okt

20 Studie Aktivitet Fysisk funksjon Livskvalitet Pleie og omsorg Bo hjemme Kost nytte King 2012 (NZ) N=95 RCT Lewin 2013 (Aus) N= Kohort Lewin 2010 (Aus) Kohort Parsons 2012 (NZ) RCT N=205 Tinetti 2002, 2012 (USA) Klinisk k N= Minsket Minsket Minsket + Vossaprosjektet Norsk følgeevaluering SIDE okt

21 Vossaprosjektet ( ) RCT N=61 Kartlegging ved oppstart, 3 og 9 mndr (Tuntland m.fl. 2015) Kosteffektstudie som følger RCT-studien (Kjerstad og Tuntland 2016) Kvalitative studier med brukere, pårørende og team (Hjelle m.fl ) SIDE

22 Effekt av hverdagsrehabilitering Tuntland m.fl (2015) N=61 Måleredskap COPM Timed Up and Go - mobilitet Jamar Dynamometer håndstyrke European Quality of Life Scale (EQ-5D) - helserelatert livskvalitet SIDE okt

23 Hverdagsrehab vs tradisjonell tjeneste Tuntland m.fl (2015) og Kjerstad og Tuntland (2016): Hverdagsrehabilitering: Signifikant bedre utføring og brukertilfredshet av daglige aktiviteter Lite forskjell på fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet Kostnadseffektiv Gir færre hjemmebesøk av kortere varighet etterpå Krever ergoterapeuter og fysioterapeuter SIDE okt

24 Brukererfaringer Hjelle mfl. (2016) Motiverende faktorer: Egenvilje ville bli bedre Være hos seg selv og sine egne Støtte av teamet SIDE okt

25 Pårørende-erfaringer Hjelle m.fl 2017 Pårørende ønsker å være mer involverte Vil dele ansvar Savner oppfølgingsprogram SIDE okt

26 Medarbeidererfaringer Hjelle m.fl 2016 Brukers mål styrende og motiverende En annen tenkemåte med fokus på ressurser og aktiv deltakelse Bedre rammebetingelser for samarbeid og utøvelse av faglig skjønn SIDE okt

27 Følgeevaluering hverdagsrehabilitering ( ) Bestilt av HOD En klinisk kontrollert studie med 46 kommuner, N=833 Kartlegging ved oppstart, etter 10 uker, 6 mndr og 12 mndr SIDE

28 To målgrupper Eldre + Puh 1. Bidrar hverdagsrehabilitering til økt selvhjulpenhet? 2. Økonomisk effekt for kommunene? 3. Hvilke modeller er mest hensiktsmessige? 4. Ivaretas krav til faglig forsvarlige tjenester og god praksis? 5. Sikrer prosjektene implementering i ordinær drift? SIDE okt

29 Måleredskap COPM SPPB European Quality of Life Scale (EQ-5D) - helserelatert livskvalitet Sence of Coherence Questionnaire (SOC -13) opplevelse av sammenheng i livet Mental Health Continuum (MHC-SF) for å måle positiv psykisk helse SIDE okt

30 Effekter for brukerne Signifikant høyere på utførelse av daglige aktiviteter ved alle de tre oppfølgende måletidspunktene sammenlignet med kontrollgruppen. Fysisk funksjon og Helserelatert livskvalitet: signifikant forskjell i favør av hverdagsrehabilitering På angst/depresjon og smerte/ ubehag ingen signifikante forskjeller. Mestring: signifikante forskjeller i favør av hverdagsrehabilitering ved seks måneders oppfølging. Psykisk helse: Det en tendens til bedring med hverdagsrehabilitering på alle måletidspunkt, ikke signifikant SIDE okt

31 Økonomisk effekt for kommunene: Ukentlig registrert forbruk i seks måneder, knyttet til hverdagsrehabilitering / standard tjenester Koster like mye, men har bedre helseeffekt Kostnaden per QALY er kroner, et beløp som ligger godt innenfor det man vurderer som kostnadeffektivt. SIDE okt

32 Samlet konklusjon fra de to studiene Hverdagsrehabilitering: Gir bedre aktivitetsfunksjon og helse. Ytes til samme pris eller rimeligere enn standard behandling. Styrker argumenter for innføring av hverdagsrehabilitering. SIDE

33 Hverdagsrehabilitering gir - vinn-vinn-vinn gevinst - utløser ressurser for den enkelte, teamet og for samfunnet SIDE okt

34 Videoer Søk hverdagsrehabilitering på You tube Fra Oslo, Oddvar Fra Sarpsborg: SIDE okt

35 Kunnskapsoversikter file:///c:/users/nen/downloads/vardagsrehabilitering%20(2).pdf file:///c:/users/nen/downloads/hverdagsrehabilitering%20(1).pdf SIDE okt

36 Oppsummeringer Hverdagsrehabilitering - En oppsummering av kunnskap, Oddvar Førland og Randi Skumsnes (2016) file:///c:/users/nen/downloads/hverdagsrehabilitering%20(1).pdf Vardagsrehabilitering en kunskapsöversikt, Cecilia Pettersson & Susanne Iwarsson (2015) SIDE okt

37 Fagbøker Tuntland og Ness 2014 Hartviksen og Sjølie 2017 SIDE okt

38 Nils Erik Ness Forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund Mobil: E-post: