Oppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner

Transkript

1 Oppsummering og konsekvenser for praksis i landets kommuner Konferanse Bergen Hanne Tuntland

2 Hovedkonklusjoner - helseeffekt Eldre med funksjonsfall har utbytte av hverdagsrehabilitering i form av at deres utførelse og tilfredshet i daglige aktiviteter bedres En forbedring på 3,7 poeng i COPM-P er en betydelig bedring som innebærer økt selvhjulpenhet i daglige aktiviteter En forbedring på 3.9 poeng i COPM-S er en betydelig bedring som innebærer økt tilfredshet med egen fungering i dagliglivet Denne effekten holder seg over tid (9 måneder) Hverdagsrehabilitering er gitt til en relativt skrøpelig gruppe eldre som viser fremgang over tid på tross av at ekstra tidsressurser ikke er tildelt Det er ikke påvist at hverdagsrehabilitering fremmer fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet 2

3 Konsekvenser for praksis - 1 Konsekvenser for Voss kommune: Hverdagsrehabilitering bør absolutt opprettholdes som tjeneste. Viktig å holde fokuset oppe slik at de gode resultatene fortsetter. Det bør gjøres strukturelle grep for å oppnå dette. Hverdagsrehabiliteringsperioden bør reduseres, mens intensiteten økes. 3

4 Konsekvenser for praksis - 2 Konsekvenser for landet: Resultatene styrker innføring av hverdagsrehabilitering i større skala i Norge. Konsekvenser for verden for øvrig: Nasjonale variasjoner i innholdet i hverdagsrehabilitering, tilsier at resultatene ikke alltid kan overføres direkte. Er mer tilbakeholden med å anbefale innføring av hverdagsrehabilitering i andre land. 4

5 Hovedkonklusjoner økonomisk effekt Hverdagsrehabilitering er en kostnadseffektiv måte å få til bedring i utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter, sammenlignet med ordinære hjemmebaserte tjenester. Det koster kommunen i gjennomsnitt 867 kroner mindre å få til en forbedring på ett poeng av COPM-P for hverdagsrehabiliteringsgruppen sammenliknet med standard tjenester. For de som mottok hverdagsrehabilitering utgjør dette en kostnadsforskjell på kroner (867kr x 25 deltakere) sammenliknet med en situasjon der disse mottok ordinær omsorg. Hverdagsrehabilitering bidrar til en viss grad å redusere etterspørselen etter ordinære hjemmebaserte tjenester. 5

6 Bedre og billigere? Ja, hverdagsrehabilitering er bedre og litt billigere, men det er ikke her de store økonomiske besparelsene er å hente. Hvorfor må hverdagsrehabilitering være både bedre og billigere? Er det ikke nok at det er et kvalitativt bedre rehabiliteringstilbud? 6

7 Hovedkonklusjoner brukernes erfaringer Både indre og ytre motivasjon påvirker personens deltakelse i hverdagsrehabilitering. Rehabilitering i eget hjem (og nærmiljø) er en viktig drivkraft i rehabiliteringen som også fremmer autonomi. Rehabiliteringsteamets støtte, oppmuntring, tilrettelegging av aktiviteter og tilstedeværelse i hjemmet, er vesentlig. Brukernes ulikhet fordrer ulik type støtte og tilnærming fra de ansatte, både underveis i den tidsavgrensede rehabiliteringsperioden og i ettertid. Det er nødvendig med individualisering av tilbudet. 7

8 Konsekvenser for praksis Hverdagsrehabilitering forutsetter fysisk tilstedeværelse av helsepersonell. Deres rolle handler vel så mye om å gi trygghet i utfordrende situasjoner, som å bistå ved relæring av ferdigheter. Viktig tidlig å identifisere brukere med kun ytre motivasjon. Disse krever spesiell oppfølging, både under og etter rehabiliteringsperioden. Det bør tilbys individualiserte oppfølgingsprogram også etter den intensive rehabiliteringsperioden, for å vedlikeholde oppnådde ferdigheter. 8

9 Hovedkonklusjoner pårørendes erfaringer Pårørende er en viktig ressurs og samarbeidspartner for hverdagsrehabiliteringsteamet. Pårørende er fornøyde med deres familiemedlems fremgang med hverdagsrehabilitering, men uttrykker et savn og bekymring for liten eller ingen invitasjon til deltakelse i hverdagsrehabilitering. 9

10 Konsekvenser for praksis Det anbefales at pårørende i større grad inviteres til dialog og samarbeid med personalet. Det er behov for systemer, rutiner og kultur for å involvere pårørende.

11 Hovedkonklusjoner ansattes erfaringer Brukernes mål trumfer profesjonsinteresser. Hverdagsrehabilitering innebærer en annen tenkemåte. Hverdagsrehabilitering innebærer endrete rammebetingelser. 11

12 Artikkel i Sykepleien januar

13 Dette innebærer at hverdagsrehabilitering faktisk er noe nytt Det er nytt å arbeide sammen på denne måten mot brukerens mål Det er nytt å kunne få lov til å tenke ressurser fremfor begrensninger, aktiv deltaker fremfor passiv mottaker Hverdagsrehabilitering innebærer bedre rammebetingelser og etablerte systemer for tverrfaglig samarbeid. Dette er også nytt 13

14 Er prosjektets mål nådd? Å tilpasse, gjennomføre og evaluere en ny modell for kommunal rehabilitering som vil: Øke selvhjulpenheten for hjemmeboende eldre personer. Svar: JA, og det på brukernes premisser Øke jobbtilfredshet for involvert personell. Svar: Mer motivert Gi reduserte utgifter for kommunen. Svar: JA, noe

15 Bør alle kommuner nå innføre hverdagsrehabilitering? Vi kan ikke anbefale innføring av hverdagsrehabilitering bare basert på resultater fra fem studier. Men, ses dette sammen med annen forskning og andre argument, er det mye som taler for en generell anbefaling av innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner 15

16 Behov for mer forskning Med større utvalg for å kunne avdekke effekter også når det gjelder fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet For å undersøke om lokale variasjoner i hverdagsrehabiliteringstilbudet påvirker utfallet Behov for internasjonale komparative studier for å undersøke om nasjonale variasjoner i hverdagsrehabiliteringstilbudet påvirker utfallet For å undersøke langtidseffekter av hverdagsrehabilitering på helse og økonomi 16

17 Takk for meg! Spørsmål? Foto: Kristin Skrede og Brita C. Aaslie-Fjell