Sluttrapport Inderøy Kommune

Transkript

1 Sluttrapport Inderøy Kommune

2 Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender til å utføre nødvendig helse- og omsorgshjelp. Velferdsteknologi kan være et viktig supplement til ordinære helse- og omsorgstjenester. Vi har innbyggere, ca. 60 institusjonsplasser, med korttids og avlastning. Så har Inderøy 42 omsorgsleiligheter med døgnbemanning, hjemmesykepleien har ca brukere. Så har vi 6 boliger for mennesker med utviklingshemming, og vi planlegger et nytt bofelleskap i slutten av Prosjektgruppa i læringsnettverket har bestått av Heidi Dale ergoterapeut i kommunen, Grete Neergård avd. sykepleier hjemmesykepleien, Inger Vatn avd. sykepleier Mosvik sykeheim og Siv B. Aune vernepleier fagansvarlig på 2 av bofelleskapene og prosjekt leder i velfredsteknologi Inderøy Kommune. Vi har arbeidet tett denne tiden, og dratt nytte av hverandre.

3 FORBEREDE Inderøy kommune ønsker å ta i bruk velferdsteknologi for å gi et bedre tjenestetilbud til innbyggerne. For å komme i gang, er det greit å samarbeide med noen som både har kommet lenger enn oss og noen som står på lik linje som oss. Man kan gjøre seg noen erfaringer i lag og dele kunnskap. Forankring og organisering av prosjektet Det var skrevet en prosjektplan for implementering av velferdsteknologi i kommunen før vi ble med i nettverket. Den ble skrevet av enhetsleder for Pleie og omsorg, tjenesteledere og en rådgiver på service/støtte. Prosjektet er forankret administrativt hos rådmann og helse- omsorgsledere. Det er politisk forankret gjennom helse og omsorgsplanen Organiseringen av prosjektet er slik: Styring/referansegruppe Bente Molde Per Arne Olsen Jorid Melhus Prosjektleder Siv Berg Aune Prosjektgruppe Heidi Dale- Ergoterapeut Grete Neergård- avd.sykelpleier hjemmetjenesten Inger M I Vatn- avd. sykepleier Mosvik sykehjem.

4 PLANLEGGE Målet med prosjektet er å møte behovet for trygghet og hjelp til mestring i egen bolig slik at brukerne kan bo lengst mulig i hjemme i boligen sin. Det er et mål å bruke ressursene der de trengs mest, og heller trygge/støtte de som helst vil klare seg selv ved å ha f.eks. alarmer og varsling som er enkel i bruk og som man kan stole på. Et annet mål var å gjøre oss kjent på hva som finnes der ute og hva kan vi dra nytte av. Vi viste ikke så mye om dette fra før og ønsket å gjøre oss kjente på markedet og hva andre kommuner hadde gjort tidligere. Hvilke måleverktøy har dere brukt? - Vi gjennomførte en spørreundersøkelse av 4 innbyggere. - Så har vi deltatt på alle nettverkssamlingene og skaffes oss erfaringer fra andre Kommuner og hørt fra hjelpemiddelsentralen hva som finnes av velfredsteknologi. - Vi har og deltatt på dialog konferanse på Namsos, der mange av leverandørene var til stede. Hvordan har dere kartlagt praksis og hva var de viktigste funnene? Sett inn resultatene? Vi fant fort ut at Inderøys befolkning over 70 år har lite kunnskap på hva velferdsteknologi er, vi fant ut at vi må gjøre nye undersøkelser på yngre folk for å få et bedre resultat. Dette er noe vi arbeider med per dags dato. UTFØRE Vi har bestemt oss for å satse på å gå ut til folket og informere de. Fortelle om hva prosjektgruppa jobber med, hva målet vårt er og fortelle hvilke velferdsteknologi som finnes. Vi skal ordne en glassmonter med ulike velferdsteknologi inn i, som lett kan kjøpes inn for alle. Vi skal inn i eldres råd og presentere prosjektet, og om dagen velfersteknologi. Vi har og pratet med lokal avisen som skal lage en reportasje om glassmonteren som skal flyttes over alt i kommunen. Vi skal være mer aktive på hjemmesiden til kommunen, slik at vi forteller hva som skjer og hva Inderøy kommune jobber med akkurat nå når det gjelder velferdsteknologi. Så har vi kjøpt inn 5 medisindispensere (pilly) som vi skal teste ut. Der har vi kjørt samarbeid med Steinkjer Kommune og de har hatt opplæring til oss på den.

5 EVALUERE Vi er gått fornøyd med læringsnettverket, det har vært en start for oss og gitt oss nyttig informasjon. Vi føler at målet er nådd, men vi kunne som sagt ha jobbet enda mer hvis vi hadde hatt ressurser til det. Fremover kommer vi til å se mer på behovet og kartlegge dette bedre før vi setter i gang med noen innkjøp. Vi har lært mye om markedet, hva som finnes, hva andre kommuner har gjort og hva andre kommuner tenker å gjøre fremover. Men vi vet at det skal bygges et bofelleskap som skal ha velferdsteknologi, så det skal vi jobbe aktivt med for å få det på plass. FØLGE OPP Vi skal følge opp med å fortsette målet vårt videre, vi skal lage en fremdriftsplan som vi skal arbeide med og vi håper på mer ressurser slik at vi kan jobbe mer med bare velferdsteknologi. LÆRING Den største utfordringen har vært å ha tid til å jobbe med prosjektet. Ingen av deltakerne har noe frikjøpt tid til å jobbe med dette, så det kommer i tillegg til de andre arbeidsoppgavene i en travel arbeidshverdag. Ellers er det mange produkt og forhandlere å forholde seg til. Vi har vært avhengig av å se hva andre har gjort før oss og lært av deres erfaringer. Siden de fleste innbyggerne/ brukerne ikke vet så mye om velferdsteknologi, har de heller ikke kunnet si hva de kan tenke seg å prøve ut. Det er vel medarbeiderne som har lært en del fra oss i prosjektgruppa, gjennom formidling på hva vi gjør og hva vi har gjort. Fremover skal vi informere enda flere. Vi har og hatt god dialog med styringsgruppen der vi har informert, om hva vi jobber med og hva vi har lært på samlingene. Selve læringsnettverket har vært spennende og lærerikt. Vi har fått mye kunnskap som vi skal ta med oss videre i arbeidet. Det har vært viktige temaer som har fenget oss veldig, alle samlingene har vært interessante og vi har blitt mer klokere på hva velferdsteknologi er og hva vi kan gjør i vår kommune.