Varslings- og lokaliseringsteknologi

Transkript

1 Varslings- og lokaliseringsteknologi Gro Anita Fosse Fagkoordinator velferdsteknologi, utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester Kristiansand/Vest-Agder

2 Samspill Høsten 2013 godkjente RFF en søknad fra SINTEF og Oslo kommune i forhold til oppstart av prosjektet Samspill. Prosjektet er delfinansiert av Forskningsrådet. Regionale Forskingsfond Hovedstaden, Oslofjordfondet og Agderfondet. FoU partnere: SINTEF og NKAH Kommuner: Oslo, Skien, Drammen og Kristiansand

3 Effektmål ønsket virkning og nytte av prosjektet Brukere får bedre livskvalitet i form av økt selvstendighet og deltakelse på tross av utvikling av demenssykdom og kognitiv svikt. Pårørende får trygghet og bedre livskvalitet Kommunens helse- og omsorgstjeneste kan redusere antall tilsyn og leteaksjoner Brukere kan utsette eller redusere etterspørselen etter sykehjemsplass

4 Behovskartlegging

5 Forberedelse til utprøving Inklusjonskriterier Workshop i prosjektverktøy og tjenestemodell Prosjektmedarbeidere Innkjøp av teknologi Opplæring av ansatte og ledere Dokumentasjon Verktøy for brukerkartlegging: bruker, pårørende, ansatte Skjema for samtykkeerklæring ved bruk av medisindispenser

6 Tjenestemodell - beskriver et tjenesteforløp Et tjenesteforløp sier noe om: - aktørene som er involvert - aktivitetene som utføres av hver enkelt - prosedyrene som bør følges Som tilsammen gjør det mulig å implementerer en trygg og god tjeneste for en brukerne og pårørende (Hentet fra rapportentrygge spor, Sintef)

7 Utkast til tjenestemodell for bruk av GPS i Kristiansand kommune

8 Visuell tjenestemodell for GPS

9 Vurderinger ved bruk av lokaliseringsteknologi (GPS) Lokaliseringsteknologi må vurderes opp mot hvilke andre tiltak som kan benyttes for å forhindre at personer går seg bort Er teknologi mindre inngripende enn for eksempel låsing av dører Kartlegge individuelle behov og hensikt Faglig kompetanse Etiske vurderinger Samtykkevurdering

10 Lokaliseringsteknologi

11 GPS funksjoner Alarmknapp Toveis kommunikasjon Lytte- funksjon Geofence/ geografisk gjerde Sporing via web grensesnitt på pc eller mobiltelefon

12 Kriterier for beboer på omsorgssenter Institusjonen tar ansvar for daglig drift (lading mv.) og sikrer at bruker har med enheten ved behov. Det er mulig å få til en avtale med pårørende/nær relasjon men ansvaret for mottak av alarmer skal som hovedregel ligge hos ansatte i omsorgssenter. Det skal skrives en avtale med pårørende/nær relasjon og ansatte på omsorgssenter om aksjon ved søk. Ansvar for oppsøking av bruker skal som hovedregel ligge hos ansatte i omsorgssenter.

13 Kriterier hjemmeboende: Bruker skal som hovedregel ikke bo alene, men sammen med pårørende som kan sikre at enheten blir med når bruker går ut. Lading av enheten kan sikres, enten av bruker selv, pårørende, dagsenter eller av hjemmetjenesten. Det må avtales med pårørende/ nær relasjon hvor ansvaret for mottak av alarm og oppsøking av bruker skal ligge Nattjenesten mottar alarmer ved behov på natten Alle avtaler skal ha en aksjonsplan som dekker ulike tider på døgnet og året.

14 Medisindispenser Hvilke behov har vi? At innbyggerne i Kristiansand kan mestre egen helse og føle seg trygg ved hjelp av elektronisk medisindispensere Medisindispensere og systemer som bidrar til at bruker tar rett medisin til rett tid Avlaste hjemmetjenesten ved å ta i bruk medisindispenser som støttefunksjon

15 Betydelige effektivitetsgevinster færre/ raskere hjemmebesøk mindre kasting av medisiner Høyere kvalitet i legemiddelbehandlingen mindre feilmedisinering medisinene blir tatt til rett tid Samstemming av legemiddellister Tverrfaglig samarbeid mellom lege, farmasøyt og hjemmesykepleien

16 Dagens praksis.

17

18 Hva viser tidligere utprøvinger med medisindispenser? Økt selvstendighet, mestring og frihet Redusert nytte for brukere med fysiske funksjonsutfordringer, for eksempel brukere med redusert motorikk/finmotorikk eller svekket syn. Vellykket bruk av medisindispenser er betinget av at brukeren klarer å tilegne seg en grad av forståelse for hvordan denne fungerer Brukerkartlegging Forprosjekt: Sikker medisinering i hjemmet (Bjugn kommune, Innomed og SINTEF) Vil det også gi en tryggere medisinhåndtering?

19 Et rammeverk for innovasjonsløp i offentlig sektor Når innovasjonsprosessen skal ende opp med en ny praksis Implementere, etablere ny tjeneste, anskaffe og sette i drift

20 EU- prosjektet, Dispill Overordnet mål: Utvikle kunnskap og ferdigheter innen innovative innkjøpsprosesser hos kommuner og andre organisasjoner som leverer helse- og omsorgstjenester gjennom felles innkjøp av medisindispensere og slik senke risikoen forbundet med medisinering. Øvrige mål: Bedre tjenester og økt pasientsikkerhet gjennom færre feilmedisineringsepisoder Bedre kostnadseffektivitet i tjenestelevering Aktørene skal lære innkjøpsmetoden (PPI) og kunne anvende den også på andre områder innen egen organisasjon Spredning av kunnskap om PPI-metoden og slik bidra til mer innovative innkjøp av velferdsteknologi i europeisk

21 Faser i prosjektet 1. Behovsanalyse 2. Test- og utprøving 3. Planlegging og organisering av en felles, evt. parallell innkjøpsprosess 4. Dialog med mulige leverandører 5. Gjennomføring av innkjøpskonkurranse 6. Oppfølging inkludert evaluering 7. Erfaringsspredning Kristiansand har ansvar for behovsanalysen, samt delta på test- og utprøvingen (WP2 og WP3)

22 Hvorfor er det nyttig for kommunen å delta i prosjektet? USHT og pasientsikkerhetsprogrammet Prosjektet Samspill, hvor man kan trekke paralleller og bruker erfaringene fra utprøvingen inn i EU- prosjektet Samarbeid med flere nasjoner Lære metoden innovativ offentlig anskaffelse Øke fokuset på bruk av teknologi for å øke pasientsikkerheten