Status - samhandlingsreformen

Transkript

1 Erfaringer og utfordringer sett fra Trondheim kommune - med skråblikk fra en ny kommuneoverleges perspektiv Status - samhandlingsreformen Foto: Carl-Erik Eriksson

2 I forhold til hovedgrepene: Er pasientrollen blitt klarere? Er vi på vei mot en ny kommunerolle? Fungerer de økonomiske insentivene? Bruker spesialisthelsetjenesten sin spesialiserte kompetanse bedre? Er prioriteringene blitt tydeligere og mer helhetlige? Skjer mye, men likevel: Ting Tar Tid

3 Samarbeidsavtalene Trondheim har hatt avtaler med St. Olav i 20 år Rutiner oppdatert og samarbeidsutvalg omformet i tråd med nye lovfesta krav til samarbeidsavtaler Intens jobbing positive bieffekter. Men - er avtalene noe mer enn ei datafil? Er det mulig med operative avtaler når samme avtale skal favne kommuner fra under 1000 til nesten ? Hvem sitt behov var i fokus?

4 Samarbeidsorganene Administrativt samarbeidsutvalg Alt skal opp i ASU hva kommer ned? Er ASU et slagkraftig organ? Er det blitt det det bør være? Faglige samarbeidsutvalg Inn- og utskriving Svangerskap, fødsel, barsel, barn og unge (0-18 år) Koordinerte tjenester; habilitering, rehabilitering, LMS, IP Psykisk helse (tre utvalg) Trondheim kommune har ikke funnet plass til kommuneoverlegen i noen av de sentrale samarbeidsorganene

5 Utskrivingsklare pasienter Retningslinjer og felles rutine med St.Olav var klar ved årsskiftet 2012 Gikk fra kommunen som likeverdig part til ensidig sykehusdefinering av status som utskrivingsklar Raskt behov for å etablere et eget forvaltningskontor(hvk) for å håndtere utskrivingsklare fra St.Olav etablert Elektronisk meldingsutveksling med stadig flere avdelinger eksplosiv økning i antall meldinger betydelig arbeidsmengde å håndtere og besvare ikke dimensjonert

6 TK utarbeidet et verktøy for å kunne kontrollere at fakturagrunnlaget for utskrivningsklare pasienter var i tråd med forskriftens bestemmelser. En del diskusjoner Raskt klart at sykehusets mange avdelinger og ansatte ikke var i stand til å varsle i henhold til 8 i forskriften; innen 24 timer med innhold om status, forløp og forventet utskrivelsestidspunkt. Generell utfordring med meldingenes innhold; mangler ift. hva HVK trenger for å kunne vurdere behov for kommunale tjenester kommer seg gradvis. Om tidspunkt for varsling av utskrivingsklar sykehuset ønsker å melde 24/7, mens HVK er bemannet ma-fre. Trondheim: Noen flere utskrivningsklare i 2012 sammenlignet med 2011

7 Vedvarende bekymring over at utskriving skjer for raskt uten at spesialisthelsetjenesten sikrer at kommunen har forsvarlig kompetanse på plass. Opplever at pasientene er dårligere nå enn før samhandlingsreformen; at de blir tidligere meldt utskrivningsklare. Snikende over år drøftes ikke med kommunen. Jo dårligere pasienter vi tar imot, jo mer kompetanse vi evner å bygge opp, jo større forventinger.økt press på småkommunene? Økt institusjonsbruk?

8 Samarbeid om institusjonsplasser Lenge samarbeid mellom TK og St.Olav om Etterbehandlingssenger Søbstad Pilotsykehus -plasser Søbstad Senger for palliasjon/lindrende behandling på Øya(tidligere Havstein sykehjem) Forhandlet i over ett år om videreføring For kommunen en utfordring ift. drift når de økonomiske forutsetninger er usikre skal vi ta ned antall senger?

9 Kommunale ØHJ-senger Interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet Avslag på søknad om støtte i 2012 Håp om oppstart med 10 senger på Øya helsehus , øke til 25 senger pr Øhj.senger sees i sammenheng med plan for etablering av Helsevakt Diskusjoner om legeressurs; kombinasjon egen lege ved Øya Helsehus og legevakten. Kan ikke pålegges legevakten uten videre. Krever lokale avtaler.

10 Helhetlige pasientforløp Kommunen jobber med pasientforløp med funksjonsfokus (HPF) Helseforetaket jobber med pasientforløp med diagnosefokus Viktig å respektere ansvars- og kompetanseområder holde orden i eget hus Samarbeid om å kvalitetssikre overgangene!

11 Oppgaveoverføring Hvordan skjer dette? Hvordan bør/skal det skje? Sikrer foretaket at kommunene har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å overta oppgaver før de endrer egen praksis? Hvordan sikres reell medvirkning fra kommune og fastleger? Kommunen overdynges av ukoordinerte henvendelser om å delta i det ene og det andre Evindelig diskusjon om hvordan rekruttere og finansiere medvirkning opp mot foretaket.

12 Fastlegene Oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten vil alltid påvirke fastlegenes hverdag. Forstår frykten for oppgaveoverføring uten kontroll. Trondheim har betydelige kapasitetsutfordringer på fastlegesiden betydelig etterslep. Hvordan involvere fastlegene på en måte som oppleves hensiktsmessig både ift. kommunale prosesser og spesialisthelsetjenesten? Bl.a. spørsmål om kapasitet og betingelser, men også om fora og hensiktsmessige rekrutteringsprosesser

13 Helseforetaket? Samarbeidsavtaler Samarbeidsorganer Fastlegene LSU Kommunens helsetjeneste

14 Kommunal medfinansiering Hva er de økonomiske konsekvensene når kommunen overtar behandling? Eksempel: 1 bruker koster 1 mill. å behandle på sykehuset Kommunen behandler bruker for 0,5 mill. Samfunnet sparer 0,5 mill. Hva sparer kommunen? Kostnad 0,5 mill. Inntekt overført fra staten 0,2 Tap for kommunen 0,3 Gevinst for staten 0,7

15 Status Trondheim pr. desember 2012: Trondheim kommune er blitt tilført: Ca. 182 mill. i frie inntekter (KMF+UKP) + ca. 7 mill. i kompensasjonsordning =189 Trondheim kommune har fått regning: Kommunal medfinansiering: ca. 160 mill. Utskrivningsklare: ca. 25 mill. Trekk til finansiering av kompensasjonsordning: ca. 10 mill. =195 mill Netto tap: ca. 6 mill.

16 Økt aktivitet på sykehusene er et nasjonalt problem. Forutsatt i statsbudsjettet 2012 KMF 4,95 mrd. Prognose etter 1. tertial 2012: 5,23. Økning 0,27 mrd. Trondheim: 6-7 mill. Forutsatt i statsbudsjett 2013 KMF: 5,00 mrd. Kommunene må ta høyde for dette. Dvs. kutte i andre tilbud Våre økonomers konklusjon: Det ligger INGEN økonomiske midler/styrking av kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen. Reformens intensjoner er at staten skal redusere utgiftsveksten.

17 Ikke sagt noe om: Lærings- og mestringstiltak Frisklivssentral Forebygging Tidlig intervensjon Psykisk helse og rus M.m. Skjer mye på mange(alle) områder.

18 Det hevdes at reformens virkemidler har fungert - kommunene er aktive med å utvikle nye tiltak, satser mer på forebygging og tar ut utskrivingsklare raskere osv. Men skjer dette på grunn av eller på tross av virkemidlene? Betaling for utskrivingsklare har hatt en effekt, men hva med resten? Vi vet at vi må få til en vridning pga samfunnsutviklingen, men får ikke mye drahjelp av de økonomiske virkemidlene..

19 Utfordringer - topp 3 1. Fastlegenes medvirkning 2. Overføring av oppgaver til kommunene 3. Generell økonomi