Samhandlingsreformen

Transkript

1 Samhandlingsreformen Utfordringsbildet og forslagene Stiklestad, 17. mars 2011 Rådgiver Brit Bakken

2 SAMHANDLINGSREFORMEN «Rett behandling- på rett sted - til rett tid»

3 Samhandlingsreformen følges opp gjennom følgende forslag Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Ny lov om folkehelse Ny Nasjonal helse- og omsorgsplan

4 Bred enighet om utfordringsbildet

5 Pasientforløp uten brudd Mette Nilstad

6 Sykdomsbildet i endring Infeksjonssykdommer Rus, kreft, diabetes, overvekt, KOLS, psykiske lidelser demens Hjerteinfarkt Mette Nilstad

7 Folkehelseutfordringer Inaktivitet og ernæring Overvekt Røyking Psykiske plager Alkoholproblem Skader og ulykker Ensomhet

8 Aldersutviklingen år og eldre år år Mette Nilstad

9 Mette Nilstad

10

11 Befolkningsutvikling Levanger kommune år år 90 år

12 Befolkningsutvikling Levanger kommune år år 67 år

13 Befolkningsutvikling i Verdal kommune år år år

14 Befolkningsutviklingen i Verdal kommune år år 90 år

15 Befolkningsutviklingen i Verdal kommune år år år

16 Befolkningsutvikling samlet Levanger og Verdal år år 90 år

17 Andel uførepensjonister år i prosent ,8 11,2 10,5 8, Levanger Verdal Fylket Landet

18 Kostnader Ressurser settes inn for seint I dag Framtid Rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Tid Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner Mette Nilstad

19 Oppsummert utfordringsbildet Brudd og svikt i tjenestene dårlig koordinerte tjenester For liten innsats til å begrense og forebygge sykdom, for mye ressursbruk for sent i forløpet Demografisk utvikling og utvikling i sykdomsbilde gir utfordringer som kan true samfunnets økonomiske bæreevne

20

21 Viktige reformer Pensjonsreformen Kombinere arbeid og pensjon Nav-reformen De som kan jobbe skal kunne jobbe Omsorg 2015 Samhandlingsreformen - Fra reparasjon til forebygging Mette Nilstad

22 Målsettinger samhandlingsreformen Økt livskvalitet og mestring gjennom satsing på på helsefremmende og forebyggende arbeid Helsetjenestene skal bli mer helhetlige og koordinerte Redusert behov for helsetjenester Dempe veksten i bruk av sykehustjenester

23 Nye lover Lov om sosiale tjenester Lov om kommunehelsetjenester Lov om fylkeskommunenes oppgaver i folkehelsearbeidet Helse- og omsorgslov Folkehelselov

24 Gjennomgang av hovedtrekkene i forslag til ny folkehelselov

25 Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand og 2. hvordan helsen fordeler seg i befolkningen Arbeid for å fremme folkehelse omfatter innsats både innenfor helsetjenestene, og innsats mot samfunnsforhold og påvirkningsfaktorer for levekår og helse

26 Folkehelseloven - målet Fremme folkehelse Utjevne sosiale helseforskjeller Sikre at folkehelse prioriteres Langsiktig og systematisk arbeid Bedre samordning

27 Hovedtrekk i forslaget Ansvar legges til kommunen som sådan (kommuneperspektiv) Krav til oversikt over helsetilstand i befolkningen og påvirkningsfaktorer Krav til politisk forankring av mål og strategier for folkehelsearbeidet gjennom ordinære planprosesser

28 Hovedtrekk i forslaget Krav til iverksetting av nødvendige tiltak for å møte helseutfordringene Kommunene skal benytte de virkemidler den har til å møte de lokale helseutfordringene Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen skal bidra med nøkkeldata/styringsdata for kommunen

29 Oversikt over helseutfordringene Utfordringene er utgangspunkt for hva som er kommunens ansvar Folkehelseinstituttet skal gjøre nøkkeldata tilgjengelig for kommunene Fylkeskommunene skal bistå og ev. bidra med befolkningsundersøkelser. Krav til vurdering av årsaker og konsekvenser - drøfting

30 Forebygging Som en av grunnpilarene til samhandlingsreformen skal den forebyggende innsatsen prioriteres. Hvordan formidle viktigheten av at innbyggerne tar vare på egen helse? Hvordan sikre at folkehelse blir grunnpilaren i all kommunal planlegging og drift? Hvordan skape forståelse og kunne prioritere folkehelse/forebygging når dette i enkelte tilfeller settes opp mot utbygging av flere sykehjemsplasser

31 Frisklivssentraler Et viktig tiltak for å nå målsettingene i reformen

32 Gjennomgang av hovedtrekkene i forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Rådgiver Brit Bakken

33 Generelt om regelverkstrukturen Skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester oppheves. I stedet foreslås en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk Helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven

34 Endring i saksbehandlingsregler Vedtak etter forvaltningsloven ved tildeling av sykehjemsplass, tildeling av hjemmesykepleie eller omsorgstjenester kun nødvendig når disse strekker seg ut over 2 uker

35 Pasient- og brukerrettigheter Pasientenes og brukerrettigheter videreføres og samles i pasientrettighetsloven Kommunene plikter å sørge for pasient- og brukermedvirkning Reglene om klage samles i pasientrettighetsloven

36 Felles klage- og tilsynsinstans Samordning av klage- og tilsynsinstans for alle tjenestene Samme instans skal behandle klage- og tilsynssaker Fylkesmannen eller Helsetilsynet i fylket?

37 Klageordningen Klagen skal sendes den som har truffet vedtaket Nye regler ved overprøving av kommunale vedtak: Skal legges stor vekt på kommunalt selvstyre ved prøving av det frie skjønn Klageinstansen kan oppheve kommunens vedtak og sende tilbake til ny behandling i kommunen men ikke treffe nytt vedtak

38 Sørge for ansvar Kommunene får sørge for ansvar; dvs. plikt til å: planlegge gjennomføre evaluere korrigere virksomheten slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav i lov og forskrift

39 Kommunens plikter Kommunens plikter skal i all hovedsak videreføres Tydeligere forsvarlighetskrav Funksjonskrav ikke profesjoner Tydeligere og mer helhetlig ansvar Stor frihet til å organisere og tilpasse tilbudene til lokale behov

40 Kvalitet Styring på kvalitet gjennom forskrifter, rapporteringsplikt, pasientsikkerhet, krav til kvalitetsforbedringsarbeid og internkontroll Plikt til systematisk pasientsikkerhets og kvalitetsforbedringsarbeid Bestemte krav til kvalitetsprosess tas inn i internkontrollforskriften Hjemmel til å stille krav til lokalpolitisk behandling av kvalitetskrav

41 Verdig tjenestetilbud Kommunen skal tilrettelegge sine tjenester slik at den enkelte gis et verdig, helhetlig og integrert tjenestetilbud; forsvarlighetsplikt I pasientrettighetsloven hjemles pasientenes/brukernes rett til et verdig tjenestetilbud

42 Verdighetsgarantien Ny forskrift om en verdig eldreomsorg hvor tjenestens innhold defineres nærmere (fastsatt) Ikke forutsatt å ha økonomiske konsekvenser

43 Om økonomiske og administrative konsekvenser Det er også verdt å merke seg at konklusjonen på de fleste lovfestede kommunale oppgaver er at disse er: en videreføring og tydeliggjøring av gjeldende rett og derfor ikke vil få administrative eller økonomiske konsekvenser.

44 Ny kommunerolle Tydeliggjøring og forsterking av kommunens ansvar og plikter Krav til systematisk arbeid med helsefremmende og forebyggende tiltak i og utenfor helsetjenesten Ivareta hele spennet fra forebygging til oppbygging av døgnplasser for å unngå sykehusinnleggelser Tverrfaglige tjenester med tilbud før i stedet for og etter sykehusinnleggelse Mer skal gjøres i kommunene Glidende utvikling av tjenestene

45 Helsetrappa

46 Potensiale for arbeidsdeling Overta 10 pst. av dagens døgnopphold fra sykehus Overta 10 pst. av dagens polikliniske kontroller fra sykehus

47 Plikt til å tilby døgnopphold ø-hjelp?? Skal kommunene tilby døgnopphold til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp? Hvordan ivareta det kommunale «sørge for» ansvaret? Gjennom kommunale tiltak Gjennom interkommunale tiltak Sykehusene gjør det mot godtgjørelse Private??

48 Koordinator Kommunene får plikt til å oppnevne koordinator for pasienter/brukere med behov for langvarige og sammensatte tjenester Koordinerende enhet skal ha systemansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator

49 Fastlegeordningen (1/2) Tydeliggjør kommunens ansvar Mindre reguleres i avtaler mer i forskrift Legge til rette for at en på sikt kan få en sterkere styring av fastlegene/nasjonalt rammeverk Forskriftsfeste nasjonale funksjons- og kvalitetskrav Presisere fastlegens listeansvar proaktiv oppfølging, oppsøkende tjeneste Rapporteringsplikt mht oppfølging av listeansvaret

50 Fastlegeordningen (2/2) 7,5 timer til allmenmedisinske offentlige legeoppgaver står fast Kommunene skal kunne bruke disse timene som de selv vil Utreder ny finansieringsmodell; mindre stykkpris og større innbyggertilskudd Vurdering av framtidig organisering av legevakt vil komme i eget høringsnotat etter at hvilke oppgaver og aktivitet som skal ivaretas av kommunen er klarlagt

51 Økonomiske virkemidler Rådgiver Brit Bakken

52 Økonomiske insentiv Intensjon: Etablere økonomiske insentiver for å understøtte riktig oppgaveløsning som gir grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger

53 Økonomiske virkemidler Kommunal medfinansiering Kommunal finansiering av utskrivningsklare pasienter Samarbeidsprosjekter - spleiselag Tilskuddsordning for planlegging og etablering av lokalmedisinske sentra En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme kommunene til del

54 Kommunal medfinansiering To alternative modeller for avgrenset (20 pst) kommunal medfinansiering innen somatikk vurderes i det videre arbeidet: Aldersbasert modell for pasienter over 80 år Medisinske innleggelser/behandlinger for alle aldersgrupper I tillegg vurderes å innføre: Kommunal medfinansiering av psykisk helsevern og rusbehandling basert på kurdøgn og opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner

55 Omfanget av kommunal medfinansiering - estimat 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Aldersbestemt modell Diagnosebasert modell psykisk helsevern rus 1 opptrening/rehabilite ring 0,5 0

56 Mulige konsekvenser for ulik kommunestørrelser (grove anslag fra HOD) Tiltak innbyggere innbyggere innbyggere 10 pst. redusert innleggelsesrate; medisinske pasienter 7,5 1,5 0,5 10 pst. redusert innleggelsesrate; 80 år + 3,0 0,6 0,2

57 Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter Kommunene foreslås å få økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter fra dag - somatikk fra 1/ Kommunene får overført midler fra RHF; enten etter: nøklene etter kommunens inntektssystem øremerket tilskudd etter hvilke kommuner som har utskrivningsklare pasienter

58 Mulige konsekvenser for ulike kommuner (grove anslag fra HOD) Tiltak innbyggere innbyggere innbyggere Ingen utskrivingsklare på sykehus, kr pr døgn (gitt flat fordeling etter innbyggertall) Ingen utskrivingsklare på sykehus; kr pr døgn (gitt flat fordeling etter innbyggertall) 10,0 2,0 0,6 16,0 3,0 1,0

59 Kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter Anslagsvis en «årskostnad» på mill kr Kommunene pålegges en plikt til å inngå samarbeidsavtale med regionalt helseforetak om utskrivningsklare pasienter Departementet fastsetter forskrift som omhandler ordningens omfang og innhold, kriterier for når en pasient er utskrivningsklar, kriterier for samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten og betalingssatser

60 Administrative konsekvenser Sykehusene vil ha ansvaret for å registrere og rapportere grunnlaget for den kommunale betalingen NPR/Helsedirektoratet foreslås å forvalte ordningen Ordningen forutsetter at kommunene får tilgang til data om spesialisthelsetjenesten Behov for økt analysekapasitet i kommunene

61 Samarbeidsprosjekter Kommunal medfinansiering ikke tilstrekkelig Det stilles krav om at RHF bidrar til å etablere lokale tilbud i kommunene, når det foreligger mer kostnadseffektive alternativer til tilbud i sykehus. Skal innarbeides i plan og meldingssystemet

62 Et lovpålagt avtalesystem Rådgiver Brit Bakken

63 Lovpålagt avtalesystem Kommuner og RHF/helseforetak plikter å inngå samarbeidsavtale Intensjonen er at partene skal bli mer likeverdige og sikre en mer enhetlig praksis Skal sikre at tjenesteyterne samhandler og koordinerer tjenestene slik at pasienten mottar en helhetlig tjeneste. Skal bidra til å klargjøre gråsoner Minstekrav til avtalens innhold lovfestes

64 Eksempler på minimumskrav Etablering av felles forståelse av ansvar og felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre Faste samarbeidsrutiner Tiltak mot unødvendige innleggelser Tiltak for utskrivningsklare pasienter med behov for kommunale tjenester Rutiner for dialog og kontakt Opplegg for gjensidig kunnskapsoverføring Samarbeid om utdanning, praksis, IKT-løsninger mv Samarbeid om forsknings- og utviklingsarbeid (bør) Organisering og finansiering av samarbeidsoppgaver Opplegg for håndtering av uenighet

65 Elektronisk samhandling Rådgiver Brit Bakken

66 Elektronisk samhandling Gis hjemmel til å: Stille krav om at dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger skal skje elektronisk Pålegge enkelte funksjonskrav og bruk av standarder Pålegge sertifisering

67 Elektronisk samhandling Uklarhet om: hvilke områder når er dette mulig behov for overgangsordninger

68 Framtidig målbilde? Legevakt: Styrket bemanning Mer rådgiving pr telefon Flere sykebesøk Ledelse (adm. og styring) Fastleger: Forebygging/tidl. intervensjon Overta konsultasjoner fra sykehus Delta mer i legevakt Avlastes av andre profesjoner Koordinerende enhet Lokalmedisinsk senter kjerne: Før, istedenfor og etter sykehus Observasjon Behandling Rehabilitering Lindring Lærings- og mestringstilbud - Tverrfaglige forebyggende team Tjenester til hjemmeboende og i kommunale institusjoner: Sykepleietjeneste Fysio-/ergoterapitjenester Ernæringstjeneste Legetjeneste Psykisk Lavterskeltilbud: Frisklivstilbud Trygghetsplasser Lavterskel rus/psykisk Ambulante team

69

70 Kommunesamarbeid Frivillige avtaler om interkommunalt samarbeid - Regulere interkommunalt samarbeid for å sikre tilstrekkelig innbyggertall, kompetanse og økonomisk styrke

71 Samarbeid per i dag Felles kommuneoverlege Felles folkehelsekoordinator Innherred interkommunale legevakt (IKS)

72