Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Transkript

1 Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege

2 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Begrensinger: Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til, jf. Hol. 3-5 og 2 i ny forskrift Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger, og ut fra dette enten sørge for at slikt tilbud blir gitt i kommunen eller at pasienten blir henvist videre til sykehus for nødvendig behandling og oppfølging

3 Føringer i Meld.St. 26 «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet» Regjeringen vil: tydeliggjøre at plikten om å tilby øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene også omfatter brukere med psykisk sykdom og/eller rusproblemer innføres fra 2017 ta sikte på å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB, men tidligst fra 1. januar 2017 rekruttere flere psykologer til kommunene lovfeste kommunens plikt til å ha psykologkompetanse (tidligst 2020) innføre en ny finansieringsordning for kommunepsykologer frem til plikten trer i kraft (fra 2016) styrke kompetansen om rus i den kommunale helse- og omsorgstjenesten

4 Rammer for etablering av øyeblikkelig hjelp døgnopphold - psykisk helse og rus Samme som somatikk : påtrengende nødvendig og ikke planlagt på forhånd bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten faglig forsvarlig nytt tilbud skal kunne etableres med den allmennmedisinske og øvrige kompetansen som finnes i kommunen Men: trolig ingen tilskuddsordninger

5 Helsedirektoratet skal revidere veiledende materiell for etablering og drift av ø-hjelp døgntilbud til også å gjelder pasienter og brukere med psykiske lidelser og rusproblemer Foreløpig utkast veiledende materiell kommer våren 2016

6 Samarbeid mellom kommuner og HF Konkrete og tydelige tjenesteavtaler dimensjonering Organisering hvilke pasientgrupper tilbudet er rettet mot Vektlegge lokale forhold og behov Psykisk helse og rusfeltet har ofte sammensatte og komplekse sykdoms- og pasientforløp koordinere og samordne lokalbaserte tjenester Involvere relevante aktører fra begge nivåer i planleggingen av kommunale ø-hjelp tilbud

7 Delavtale mellom STHF og kommunene Delavtale om plasser til døgnopphold for øyeblikkelig hjelp i kommunene «Avtalen utløper Ny avtale som regulerer driftsmessig samarbeid om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp i kommunene inngås innen dersom en av partene ønsker det» Forslag (des. 2014): opprettelse av delavtale om samarbeid innen psykisk helse og rus/avhengighet

8 Veien inn i kommunale ø-hjelp tilbud? Krav til den faglige vurderingen og av hvem : Fastlege, legevakt, annen lege Psykolog, tverrfaglig vurderingsenhet i kommunen/andre? Brukerstyrt etter avtale med kommunen? Jfr. tilsvarende på DPS Kompetansebehov «etableres med den allmennmedisinske og øvrige kompetansen som finnes i kommunen» Kan være utfordrende å gjøre gode vurderinger, ved f.eks behov for suicid- og voldsrisikovurdering. Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor kommunen

9 Pasienter/brukere som kan være aktuelle for et kommunalt ø-hjelp døgntilbud Avklart tilstand og/eller diagnose, hvor hovedproblemet er forverring av (kjent) psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblem, ofte med akutt funksjonsnedsettelse på ulike livsområder

10 Pasientgrupper som ikke er aktuelle for et kommunalt ø-hjelp døgntilbud tilstander som utløser plikt til å yte øyeblikkelig hjelp i spesialisthelsetjenesten f.eks. psykotiske tilstander preget av svær uro eller voldsomhet som medfører betydelig fare for pasientens eller andres liv eller helse bør også avgrenses mot andre alvorlige og/eller uavklarte tilstander innleggelser der tvang er nødvendig utagerings-/voldsproblematikk akutt- og uavklart rusmiddelforgiftning evt. andre uavklarte tilstander

11 Tilskuddsordninger som forvaltes av Fylkesmannen Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene - søknadsfrist Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd dekker også tidligere kompetansetiltak psykisk helse og rus (ikke kunngjort enda) (Kommunalt rusarbeid - søknadsfrist utgått) Følg med på og på

12 Psykologer i kommunale helse og omsorgstjenester Rekrutteringstilskudd 145 millioner kr. til fordeling, med søknadsfrist 15.mars Tilskudd kr ,- i 100% stilling, resten må dekkes av egenandel (men overgangsordning i 2016 for de som har overført tilskudd fra 2015) Nytt regelverk: Tilskuddsordningen setter ikke lenger krav til en type modell, men er opptatt av psykologenes funksjon for å møte hver enkelt kommunes behov for styrking i sitt psykiske helsearbeid Forvaltningen overført til fylkesmennene Det legges opp til at ordningen skal fortsette frem til psykologer i kommunene blir lovpålagt (tidligst i 2020)

13 Status i per Notodden: 100% - fokus på barn, unge, familier 80% fra juni 2015 lavterskel, fokus på angst/depresjon hos personer >16 år (videregående skole) Skien: 100% - ny søknad fra 2015, strategisk satsing på rus og psykisk helsearbeid, fokus på forebygging Hjartdal: 15% - fokus på forebygging. Stillingen lønnes fullt ut av kommunen fra 2016 Porsgrunn?: Fikk tilskudd i 2013, kom ikke i gang. Planlagt 2015 med fokus barn/unge. Avslutter pga manglende politisk forankring?

14 Fylkesmannens rolle Forvaltningen av tilskuddsordningen overføres til fylkesmennene fra 2016 Kommunene må årlig søke og rapportere til fylkesmennene Råd og veiledning til kommunene Legge til rette for kompetanseutviklende tiltak i samarbeid med kompetansesentrene (KoRus)

15 NAPHAS rolle Oppfølging av nettverksarbeidet mot psykologene i kommunene Inkludert utvikling og gjennomføring av regionale og en nasjonal nettverkssamling årlig, i samarbeid med kompetansesentrene RVTS, R-BUP/RKBU, KoRus og NAKU Bistå Helsedirektoratet i videreutvikling av psykologrollen i de kommunale helsetjenestene

16 Nye retningslinjer på rusfeltet Lanseringskonferanse 2. mars: "Avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler" "Behandling og rehabilitering for rusmiddelproblemer og avhengighet". Kunnskapsbaserte anbefalinger knyttet til avrusning, behandling og rehabilitering av personer med rusmiddelproblemer. Mål: øke brukermedvirkningen, redusere regionale forskjeller og tilrettelegge for en mer likeverdig behandling og oppfølging. Konferansen: presentere sentrale deler av de nye retningslinjene, gi en oversikt over status på retningslinjer innen psykisk helse, knytte retningslinjene opp mot satsingen på pakkeforløp for psykisk helse og rus.

17 Veien videre? Kompetansekartlegging og kompetanseheving hos personell og avklaring av nødvendige rammer og videre arbeid for øyeblikkelig hjelp døgnopphold rus/psykisk helse Kartlegging av behov Interkommunal dialog om felles plattform for å imøtese utfordringer knyttet til rus og psykisk helse? Etablere og videreføre samarbeid med helseforetak ut fra tjenesteavtaler Videreføre brukererfaringer og -medvirkning. Involvere brukerrepresentanter i den videre arbeidsprosessen

18 Psykisk helse og rus skal revideres inn i eksisterende veiledende materiell Erfaringer og tips tas imot:

19 19