Samhandling. Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

Transkript

1 Samhandling Sonja Solbakken Ass. Fylkeslege Fylkesmannen i Telemark

2 Bakgrunn I juni 2009 la regjeringen fram samhandlingsreformen som en stortingsmelding. Vedtatt 27. april 2010 med sitat; Norge bruker mest i verden på helse, men får minst igjen for hver krone. Det er systemet det er noe galt med. Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre. Dette skal vi gjøre noe med

3 Premissene: Samhandlingen skal ta utgangspunkt i hva som er best sett fra pasientens side Samhandlingen må ikke ta utgangspkt i hvem som i dag utfører oppgaven, men hva som er rasjonelt, faglig riktig og best for pasienten. Samhandlingen må ikke ta utgangspkt i hvordan finansieringsordningene er bygget opp og fungerer, men i en forståelse av hva som er best praksis

4 3 overordnede mål: Etablere strukturer/organisasjonsformer/arbeidsmåter som gjør tjenestene mer helhetlige og koordinerte for brukerne. Reduserer sykelighet og øke egenmestring i befolkningen gjennom mer proaktivt og forebyggende arbeid Reduserer bruken av sykehustjenester ved at en større del av tjenestene blir levert kostnadseffektivt i kommunene.

5 Sykehus og kommuner På bakgrunn av dette er det nå etablert et forpliktende samarbeid mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark. I tillegg etablert praksiskonsulentordning (PKO)

6 Status og noen utfordringer Ulike faser i reformen vil ha ulike fokus Utskrivningsklare pasienten i 2012 Etablering av Ø-hjelps plasser i Forebygging og mer effektive pasientforløp i Avtaleprosesser: overordnet avtale og delavtaler(tjenesteavtaler) Inneholder forebygging, kompetanse, rehab, pasientforløp, IKT osv.

7 Utskrivningsklare pasienter Blir pasienter skrevet for tidlig ut i motsetning til før? Forsvarlighet? På overordnet Helse Sør Øst nivå ser det ikke ut som pasienter blir skrevet ut for tidlig.

8 Ø-Hjelp plasser i kommunene Forventninger om reell oppgave flytting ifra sykehus til kommuner Tar tid, opptil 4 år FL og pasienter må velge tilbudet

9 Innvilgede søknader om komm. døgnbaserte ø-hjelpstilbud kommuner søkte om godkjenning-nær 50 innvilget Akershus, Østfold : begge 1 Hedemark:5 Oppland :13 Buskerud : 8 Telemark : 1 Vestfold : 7 Aust-Agder og Vest-Agder : begge 1

10 Kommunal medfinansiering(somatikk) Langsiktige tiltak Forebyggende arbeid er avgjørende Ulikt forbruk i regionen Aktivitetsvekst

11 Vi fylkesmenn og kvinner, hva kan vi bidra med?? Viktige pådrivere- koordinerende rolle Løfte frem interkommunalt samarbeid Satse på folkehelse/forbyggende arbeid Delta aktivt- bidra til den ideologiske snuoperasjonen

12 Funn første år Konkluderer med at reformen har bedret samhandlingen om utskrivningsklare pasienter og frigjort kapasitet(ca færre liggedøgn-250 senger) Utviklingen nå følges nøye, spes. i forhold til mulige effekter på reinnleggelser og for andre tjenesteområder,-samt etablering av ø-hjelp døgn plasser.

13 Den digitale verden AHUS er i gang med meldinger fra hele somatikken mot nærkommuner Diakonhjemmet er i gang med digitale PLO meldinger fra alle somatiske avd. siden mai Lovisenberg startet produksjon fra somatiske poster i oktober OUS planlegger oppstart i Sykehuset i Vestfold i pilotproduksjon fra somatiske poster mot Sandefjord kommune. Planlegger utbredelse mot Nøtterøy, Tønsberg, Larvik, Horten og Holmestrand.

14 Områder hvor det ikke er innført nye virkemidler 1.Rusbehandling pg psykisk helsevern Prioriteres somatikk foran rus og psykisk helsevern?? Vurderes kommunal medfinansiering?? 2. Rehab. Fremtidig bruk av rehab. Institusjonene?? Hva med kommunal rehabilitering??

15 Utfordringer nok Ideologi Samhandling er ikke bare ut mot kommunene, men likeledes innad på sykehusene. Digital samhandling Kompetanseutvikling-behov

16 Hva betyr samhandlingsreformen for oss? Lettere å få helsehjelp lokalt. Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Tilbudet i kommunene vil bli bredere. Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. Det vil bli flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. Folk vil også merke mer fokus på helsefremmende arbeid i nærmiljøet.

17 Status regionalt Helse Sør-Øst: Ø-hjelp plasser Store forskjeller mellom forbruk av spes. Helsetjenester mellom kommunene. Bruk av ø-hjelpsenger<. Det fins tilbud med beleggsprosent på 8%. Mangel på ajourførte lister over fastleger gjør det vanskelig å oversende epikriser osv.

18 Fortsetter: Sørlandet sykehus ønsker tilbaketrekking av avtalen om ø-hjelp da tilbudene får for dårlig faglig kvalitet. Tjenestene blir for små og det medfører lavt forbruk Evaluering av samarbeidsavtaler Høyt press på kommunehelsetjenesten: korridorpas. Dobbeltrom. Trengs en sterk hjemmetjeneste. At pasienter skrives ut samme dag som de er utskrivningsklare kan føre til dårligere kvalitet på helhetlige pasientforløp.

19 Fortsetter: Leger i kommunene opplever at de må mer ut på sykebesøk til sykere pasienter som er skrevet ut fra HF ene.

20 Fylkesmannens utfordringer Tildelingsbrev FAD 2012: for tett oppfølging av aktører i gjennomføring av samhandlingsreformen er det etablert et nasjonalt nettverk for samordnet info og veiledningsrolle overfor de ansvarlige instanser. Oppdraget er utdypet i embetsoppdrag fra Helsedir.

21 Fylkesmannens oppdrag I 2012 ble det gitt ett begrenset bidrag til arbeidet, midler brukt til kostnader forbundet med opplæring i nytt lovverk. Midlene er ikke videreført. Allikevel skjerpet krav til embetsoppdrag.

22 Fylkesmannens erfaring så langt IKT: Pasientsikkerhet betinger effektive og kvalitetssikrede løsninger for meldingsutveksling: Epikrise,medikamentlister som må være oppdaterte og i tide.sikkerhetsrisiko! Kompetanse: søkes om flere fastlegehjemler. Koster kommunene ekstra utgifter- pga kommunal Legearbeid til ø-hjelp med døgnopphold genererer kommunalt finansiert legeressurser.

23 så langt Ledelse:mange kommuner har få ressurser for ledelse av helse-og omsorgstjenester. Viktig med medisinsk faglig kompetanse som matcher den kompetansen som fins i spesialisthelsetjenesten. Lokaler og utstyr: Investering i utstyr, vedlikehold og driftskostnader. I mange kommuner er sykehjemsdekning så vidt ikke tisltrekkelig i dag. Investering i nye bygg og endring av struktur pga større krav til rehab og medisinsk behandling(terminal osv)

24 ..så langt Ø-hjelp plasser lovpålagt i 2016.Uforutsigbarhet i tildeling av midlene, ettersom 25% deles ut fra direktoratet hvert år i fire år.søkes det mer må man stå over neste utdeling. Frustrasjon skapes i forhold til planlegging og iverksettelse! Medfinansiering: Kommunene har klart kravene fint. For øvrig slår det ulikt ut for hver enkelt kommune og er nok for de små kommunene et resultat av små tall.for større kommuner forventes tallene å være mer stabile.

25 så langt Folkehelsetiltak skulle være et stimulerende og forbyggende virkemiddel, døgnplasser for ø-hjelp et avlastende tiltak Kommunene må se at de blir sittende igjen med en forutsigbar gevinst som de kan planlegge og investere i folkehelsetiltak.

26 Spørsmål Hva har skjedd så langt i reformen? Har brukerne det bedre? Fungerer samarbeidet? Har vi funnet de riktige virkemidlene? Er vi beredt til neste skritt i reformen?

27 Spørsmål Var denne reformen god nok planlagt? Er det tenkelig at den kan fungere optimalt? Er det felt som er glemt? Hvorfor er rus/psykisk helse utelatt? Hva er veien videre? Innovasjon og kompetanseheving. Har vi behov for mer kompetanse eller kan vi bruke det vi har av kompetanse?

28 Samhandling Er tverrprofesjonell samhandling noe annet enn utøvelse av fag? Ved ansettelse av helsepersonell blir ofte personlig egnethet vektlagt, i tillegg til faglige kvalifikasjoner Egenskaper som fleksibilitet, kommunikasjonsevner og samarbeidsvilje Det kreves ikke formell helsefaglig samhandlingsutdanning eller samhandlingsopplæring Dermed kan man anta at samhandlingskompetanse regnes som en egenskap som er medfødt, eller arvelig. Eller i beste fall basert på erfaringer. Ragnhild Nilsen, Universitetet i Tromsø, Institutt for helse- og omsorgsfag

29 TIL SLUTT Vi er på god vei, men veien er lang og kronglete og det er viktig å ha fokus på veien foran seg og ikke lande utenfor grusen. Ett velt velter mange flere. Takk for meg!