Styresak. Sissel Hauge Styresak 073/11 O Utskrivingsklare pasienter og korridorpasienter i somatiske sengeposter. Bakgrunn

Transkript

1 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: Saksbehandler: Saken gjelder: Sissel Hauge Styresak 073/11 O Utskrivingsklare pasienter og korridorpasienter i somatiske sengeposter Arkivsak /5518/012 Bakgrunn Helse Stavanger HF har i mange år hatt behov for å bruke korridorplasser i somatiske avdelinger, av kapasitetsårsaker. Til tross for sterkt ledelsesfokus på problemet, har vi ikke lykkes med å redusere denne praksisen i tilstrekkelig grad. Korridorbelegget fordeles på de ulike sengepostene ut fra kapasitet, noe som medfører en kvalitetsutfordring da pasienter tidvis plasseres på andre sengeposter enn de naturlig hører hjemme på, og der man i utgangspunktet har den høyeste kompetansen på pasientens problemstilling. Det understrekes at forsvarlighet i behandlingen til en hver tid ivaretas, uavhenging av hvor pasienten ligger. Foretaket har til enhver tid omsorg for et stort antall utskrivingsklare pasienter som legger beslag på store deler av vår sengekapasitet. Disse pasientene er ferdigbehandlede og har ikke lengre et aktuelt behov for spesialisthelsetjenenster, men de venter på et tilbud i ansvarlig kommune for å kunne utskrives. Rapportering viser at vi til en hver tid har flere utskrivingsklare pasienter enn korridorpasienter. Utskrivingsklare pasienter er tema i alle møter og fora hvor foretaket møter kommunene. Tross flere iverksatte tiltak både i kommunene og foretaket synes det fortsatt å være et vedvarende logistikkproblem hos kommunene som gir en stor utfordring for effektiv drift i sykehuset. Det kan heller ikke utelukkes at noen kommuner har kapasitetsutfordringer i tillegg til logistikkutfordringer. Helse Stavanger HF har tatt initiativ til fellesprosjekter med delt finansiering, men uten at man har klart å komme fram til omforente løsninger sammen med kommunene om å starte opp. Kommentarer Kurvene under viser utvikling over tid i antall utskrivningsklare pasienter og prosentandel korridorpasienter. Alle tall er hentet fra den regionale ventelistekuben, som igjen bygger på tall hentet fra systemene i helseforetakene.

2 Figur 1 viser at antall utskrivingsklare pasienter har hatt en jevn økning tross stor oppmerksomhet og iverksatte tiltak. Figur 2 viser hvilke kommuner de utskrivingsklare pasientene kommer fra. Jæren er i denne sammenheng Time, Hå, Klepp og Gjesdal. Ryfylke er Strand, Rennesøy, Finnøy, Hjelmeland, Forsand og Kvitsøy. Dalane er Eigersund, Sokndal, Bjerkreim og Lund. Annet er kommuner som faller utenfor opptaksområde til Helse Stavanger HF. Som figur 2 viser er det Stavanger kommune og Sandnes kommune som til sammen har ansvar for ca 75 % av de utskrivingsklare pasientene, Stavanger 45,2 % og Sandnes 29,6 %. Figur 3 viser en oversikt over antall korridorpasienter fra 2010 og fram til i dag. Foretaket har til enhver tid mellom 15 og 45 pasienter liggende på korridor. Figur 1 2

3 Figur 2 Ukenr Kdøgn Antall pas 9,4 26,4 34,7 38,6 39,0 37,3 36,9 Figur 3 3

4 Iverksatte/ planlagte tiltak En rekke tiltak er iverksatt i Helse Stavanger HF i samarbeid med kommunen for å redusere antall utskrivingsklare pasienter og dermed også antall korridorpasienter : Sengepostene registrerer utskrivingsklare pasienter hver dag i det pasientadministrative systemet. Oversikt over hvilke pasienter som venter og hva de venter på, sendes hver mandag til de kommunene som har pasienter liggende i sykehuset. Faktura på kr. 1600,- pr. døgn over 10 dager sendes etterskuddsvis. Avtale inngått mellom Helse Stavanger HF og kommunene, som regulerer oppgavefordeling knyttet til inn- og utskriving av pasient, var tema for intern revisjon på fire sengeposter i høst. Under revisjonen kom det fram at sykehuset i noen grad definerer omsorgsnivå for pasienten i kommunen ved søknad om tjenester ved utskrivelse. Dette kan være med å gi pasient og pårørende urealistiske forventninger, som igjen bidrar til lengre liggetid i sykehuset i påvente av institusjonsplass. Endring av pasientens egensøknadsskjema med fokus på funksjonsnivå framfor begrensninger hos pasientene, er et av tiltakene som iverksettes i disse dager. Som en konsekvens av intern revisjoner er det etablert kommunekontakter på hver sengepost. Dette er personer som skal ha spisskompetanse på tjenestetilbud i kommunene, og bidra til at utskrivelse fra sykehuset skal skje på best mulig måte på laveste effektive omsorgsnivå. Foretaket skal kun søke tjenester i kommunene, og det skal være opp til kommunene å definere tjenestebehovet ut fra pasientens funksjonsnivå. Gjensidig hospiteringsordning er etablert med mål om å bygge opp samhandlingskompetansen mellom nivåene. Praksiskonsulentordningen, hvor fastleger og sykepleiere fra kommunene er ansatt i små stillingsstørrelser i Helse Stavanger HF, er en etablert ordning som for legene har fungert i 12 år og for sykepleierne i 3 år. Praksiskonsulentene jobber i samarbeid med avdelingene for å bedre samhandlingen mellom første og andrelinjetjenesten. I kraft av Samhandlingsutvalget er det besluttet at Ryfylke kommunene og Sandnes kommune i samarbeid med medisinsk divisjon, skal etablere ordninger hvor representanter fra kommunene kommer til sykehuset for "å hente pasientene hjem, og for å sikre at de overføres til rett omsorgsnivå. Hver kommune/ kommunekløster har ansatt en koordinator som skal ivareta funksjonen fra høsten av. Ordningen har som mål å styrke kommunikasjonen mellom nivåene samt bedre pasientflyten ut til kommunen. Ordningene skal evalueres innen årets utgang. Helse Stavanger HF har som frivillig styringsmål ved rapportering av risiko, valgt Pasientene skal behandles på beste effektive omsorgsnivå med delmål Utskrivingsklare pasienter skal overføres til riktig omsorgsnivå uten forsinkelser. Gjennom dette arbeidet holdes oppmerksomheten rettet mot samarbeidsavtalen, oppgavefordeling etc. i forhold til utskrivingsklare pasienter. De fleste risikoelementene som ble identifisert er sammenfallende med det som kom fram ved internrevisjon av samarbeidsavtalen. Et element som kan oppstå med stor sannsynlighet og gi alvorlige konsekvenser som også kom fram ved internrevisjonen, er at for dårlig samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og for lite informasjon om tjenestetilbudet i kommunene gjør pasienter og pårørende utrygge i møte med helsetjenesten. Følgende tiltak planlegges iverksatt i forhold til korridorbelegg: Det er besluttet opprettelse av en midlertidig sengepost med 16 senger for utskrivingsklare pasienter på isolatenheten i MOBA for å avlaste korridorbelegget på sykehuset i perioden. Sengeposten skal være organisert under medisinsk divisjon, skal bemannes med personell tilsvarende en forsterket sykehjemsavdeling i kommunen og skal etter planen være i drift fra 15. august 2011 inntil den vedtatte samhandlingsreformen trer i kraft fra 1.januar Prismekanismene mellom primærkommune og spesialisthelsetjenesten vil da endres ved at kommunene må betale kr.4000,- for utskrivingsklare pasienter fra første dag. En legger til grunn at dette økte incentivet bidrar til at kommunene raskere overtar ansvaret for egne pasienter. 4

5 Tiltak til vurdering: Tross flere iverksatte tiltak, synes ikke antall utskrivingsklare pasienter å reduseres nevneverdig. Oversikt over utskrivingsklare pasienter viser at langt de fleste pasientene kommer fra Stavanger kommune og Sandnes kommune. Tross høy turnover av pasienter, er utfordringen med utskrivingsklare pasienter relativt konstant. Dette kan tyde på at utfordringene i kommunen handler vel så mye om logistikk som kapasitet. Helse Stavanger HF og kommunene har hatt avtale om betaling for utskrivingsklare pasienter siden tidlig på nittitallet, med kommunal betaling etter at pasienten har ligget utskrivingsklar i sykehuset mer enn 10 dager. Fra er det foreslått at betalingsplikt inntreffer etter første dag til en langt høyere sats (kr.4000,- ). En kan av den grunn, som tidligere nevnt, forvente at kommunene raskere overtar ansvaret for egne pasienter. Kommunene er imidlertid ulikt forberedt på å møte utfordringene, noe som kan medføre at utskrivingsklare pasienter forblir en utfordring i lang tid framover. Helse Stavanger HF vil være i konstruktiv dialog med kommunen om mulige felles tiltak. I kommunikasjon mellom sykepleiere på sengepost og pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, anføres det tidvis at institusjonsplasser forbeholdes pasienter på sykehuset, noe som i neste omgang fører til at fastleger/legevaktsleger får et incentiv til å legge pasientene inn for å få sine pasienter inn i institusjon. Helse Stavanger HF kan ikke vurdere om så er tilfelle, men har tatt dette opp i dialog med kommunene. Dersom dette medfører riktighet, vil det i fremtiden være særlig viktig også å se nærmere på hvilke pasienter som legges inn i sykehuset. I den anledning må en vurdere om tettere samhandling/dialog i forkant av en innleggelse i sykehus kan være aktuelt. Her kan nevnes telefonkonferanse lege lege, telefonkonferanse sykepleier sykepleier som testes ut i prosjekt mellom Helse Stavanger HF og sykehjemmene i Sandnes kommune i dag og eventuelt videobasert veiledning. Bruk av elektroniske meldinger er ellers en forutsetning for å få til god og effektiv kommunikasjon/samhandling, noe som skal sikres gjennom det nasjonale og regionale prosjektet Meldingsløftet. Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering. 5