Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Transkript

1 Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

2 Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter ansatte politikere 400 milliarder kroner 5 millioner innbyggere får gode tjenester fra vugge til grav

3 Utvikling i barnevernet senere år Barn med tiltak i opprinnelig familie (funksjon 251) Barn med tiltak utenfor opprinnelig familie (funksjon 252) Barn med undersøkelse eller tiltak Antall innyggere 0-17 år Utvikling i elevtall og spesialundervisning Antall innbyggere 6-15 år Sum antall elever med spes-undervisning 240 Utviklingen i ressurskrevende tjenester Utviklingen i BPA år Ressurskrevende tjenestemottakere år BPA

4 Ressurskrevende tjenester Gjentatte forslag om kutt i finansieringsordningen Vekst i antall brukere Samtidig rettighetsfesting BPA KS ønsker felles prosess med staten for å vurdere tiltak

5

6

7

8

9

10

11

12 Samhandlingsreformen Mål Bedre folkehelse Bedre og mer effektive helsetjenester Virkemidler Økonomiske, juridiske, faglige og organisatoriske Avtaleregimet knytter sammen virkemidlene Et utviklingsprogram Skal virke over tid (retningsreform) Utfordring å ta i bruk nye virkemidler når de kommer Aktørene Kommuner, sykehus, utdanningsinstitusjoner Ansattes organisasjoner Brukerne

13 Samhandlingsreformen: Kommunal medfinansiering Utfordring: Systematiske forskjeller i merforbruk! 2012: Samlet merforbruk ca 150 mill kroner netto 219 kommuner hadde samlet merforbruk på 322 mill kroner 2013: Prognosen for kommunenes utgifter er 40 mill kroner høyere enn forutsatt (HOD) 2014: Legges til grunn reelle utgifter på samme nivå som i

14 Oversikt kostnader kommunal medfinansiering Samhandlingsreformen Kommuner med gult tapte ikke Taper under 100 kr per innb 103 Taper fra 100 til 200 kr per innb 57 Taper over 200 kr per innb 58

15 Noen resultater de første år Samarbeidsavtaler er inngått Tvisteløsningsnemnd etablert og benyttes Utvikling av ø-hjelps tilbud etableres etter plan Styrket tjenestetilbud og kompetanse i kommunene Bedret samarbeid mellom kommuner og helseforetak Kommunene gjennomfører samhandlingsreformen etter det som er hensikten og overordnede målsetninger

16 Økonomiske virkemidler i Samhandlingsreformen - foreløpige erfaringer fra følgeforskningen Sterk effekt av betaling for utskrivningsklare pasienter Vanskelig å dokumentere eventuell effekt av kommunal medfinansiering

17

18 Kommunal medfinansiering KS har anbefalt at ordningen med kommunal medfinansiering for somatiske sykehustjenester videreføres i Ved eventuell reversering av medfinansieringsordningen har KS bedt om at uttrekket av midler må begrenses til det som kommunene er blitt kompensert for, og ikke de faktiske kostnadene Vurdere større kommunalt ansvar for enkelte pasientgrupper, eventuelt som alternativ til medfinansiering Hva skjer med ø-hjelpssengene?

19 Utskrivningsklare pasienter innen rus og psykisk helse? KS og kommunene er sterkt kritiske til hvilken nytte en definisjon av utskrivningsklar pasient vil ha, og hvilket behov den skal dekke. Begrepet utskrivningsklar gir et inntrykk av at spesialisthelsetjenestens ansvar og oppgaver kan avsluttes på et bestemt tidspunkt, og at kommunene kan overta alt ansvar. For en pasientgruppe som trenger samtidige tilbud, er dette en lite tjenlig vei å gå.

20 KS FoU-prosjekt Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak etterleves de? En undersøkelse av erfaringene i et utvalg kommuner og helseforetak

21 Anbefalinger til avtalens utforming Konkrete, tydelige og presise avtaleformuleringer. Tydelig beskrivelse av hensikt og funksjon med hver enkelt avtale Forenkling av avtaleverket. skille mellom avtaler og prosedyrer. Spesifisere konsekvenser ved avvik fra avtalen Deloitte AS

22 Anbefalinger til prosessuelle og strukturelle forhold rundt avtalene Revisjon av avtalene hvert annet år Større involvering av fastlegene, aktiv involvering av hjemmetjenesten Velfungerende elektroniske løsninger som støtter opp under avtalene Samarbeidsforum/utvalg med rette personer, og jevnlige møter mellom partene Egen stilling/rolle på kommunesiden med ansvar for samhandling og samarbeidsavtalene Tilstedeværelse på sykehus fra kommunen i forbindelse med utskrivning (pasientkoordinator, sykeshusteam) Konkretisering av krav til partene ved utskrivning Konkretisering av krav til partene ved rehabilitering, psykisk helse og rus

23 Kulturforskjeller Planlegging Helseproblemer Behandling Pasient helsepersonell forhold Beslutninger Samarbeid med andre Kommunehelsetjenesten Langsiktig mot resten av livet Gjerne flere parallelt og hele spektret av diagnoser ADL-orientert tilrettelegging, og pasienten deltar mye selv. Lite/langsom endring Kontinuerlig over mange år, personlig og omfattende. Sterk pasientrolle Tas ofte av helsepersonell alene eller av få, og ofte med vekt på pasientpreferanser Med mange, også utenfor helsetjenesten, og tett med evt. pårørende Spesialisthelsetjenesten Kortsiktig tom. utskriving Ett problem, evt. fokus på ett om gangen. Diagnoseorientert og med avansert teknologi. Ofte med store endringer på kort tid Sjelden og oftest bare i korte perioder. Mange involverte samtidig. Svak pasientrolle Tas gjerne i møter med flere og med adheranse først og fremst til faglige retningslinjer I hovedsak med kommunehelsetjenesten, sporadisk kontakt med pårørende

24 Gode pasientforløp i kommunene Læringsnettverk for eldre og kronisk syke Læringsnettverk for psykisk helse og rus hos voksne Læringsnettverk for god samhandling barn og unge Læringsnettverk om folkehelse og forebygging med vekt på sosiale ulikheter hos på barn/unges 24

25 Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Læringsnettverkene bygger på Anders Grimsmo sitt arbeid i Orkdalsregionen og Trondheim Utvikling av pasientforløp med utgangspunkt i pasientens funksjon og ikke diagnoser Systematisk oppfølging etter utskrivelse fra sykehus Redusere reinnleggelser

26 Digitalisering ehelse mange tiltak treffer kommunene Pågående meldingsutbredelsesprosjekt Nye lover og forskrifter som påvirker dagens løsninger Én innbygger én journal Helsenorge.no Nasjonal kjernejournal eresept Standardisering Informasjonssikkerhet Nasjonal styring og koordinering Behov for omfattende analyse og utredning av de økonomiske og organisatoriske konsekvensene for kommunene

27 Sammenhengende tjenester en IKT utfordring Sterkere nasjonal samordning av IKTområdet. Store satsninger finansieres over statsbudsjettet Satsing på elektronisk meldingsutveksling avgjørende

28 En innbygger en journal KS er positiv til at det iverksettes utredning om en felles nasjonal løsning som inkluderer hele helse- og omsorgssektoren KS mener det må pågå flere parallelle løp fordi vi ikke har kommet langt nok i pågående satsninger Implementeringen i den enkelte virksomhet (herunder kommunene) kan ikke skje for egen regning. Disse kostnadene må inngå som en del av finansieringen av fellesløsningene/prosjektene for å sikre raskere implementering.

29 Konkret prosjekt i Midt -Norge Kommuner og helseforetak utreder mulighet for en intensjonsavtale om: Felles behovsanalyse Vurdere mulig felles anskaffelse av felles system Vil avklare muligheten for å kunne realisere «en innbygger, en journal». Viktig at prosessen og prosjektet ses tett opp mot det nasjonale prosjektet

30 Omfang 30

31 Én helsetjeneste Standardiserte pasientforløp En god nok og felles IKT løsning med kommunene Helhetlig tilnærming 31

32 Sunnfjord medisinske senter i Florø Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste

33 KS overordnede budskap til fremtidens primærhelsetjeneste Kommunene må styrkes slik at det lokale handlingsrommet kan benyttes. Samtidig må ulike nivåer skape tjenester som henger sammen og som støtter oppunder pasientens behov Kommunene er grunnmuren i norsk helsevesen. Dette må understøttes av sentrale virkemidler (økonomi, juridiske, utdanning). Kommunene gis en tydelig rolle ved påvirkning av sykehustjenester. Kommunene bør gis en reell bestillerfunksjon når det gjelder enkelte spesialisthelsetjenester.

34 Stortingsmeldingen bør omhandle: Ledelse Rekruttering Organisering og helhetlige tjenester Kvalitet i tjenestene Forskning Trygghet, tillit og åpenhet i tjenestene Handlingsrom

35 Hva bør være fokus fremover? Samhandlingsreformen lever fortsatt i kommunene! Behov for gode virkemidler i kommunene som støtter oppunder ønsket utvikling Spesialisthelsetjenestens rolle må støtte oppunder kommunehelsetjenesten. Nasjonal helse- og sykehusplan må synliggjøre dette. Det må gis tilstrekkelig ressurser og kompetanse til kommunene slik at de kan ivareta de oppgaver som forventes av dem.

36 Takk for oppmerksomheten! www. ks.no