Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

Transkript

1 Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

2 Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse- og sykehusplan Kommunestruktur Statlig finansiering av eldreomsorgen Ny Akuttforskrift og Akuttutvalget sin delrapport IKT

3 Samhandlingsreformen

4 Samhandlingsreformen lever fortsatt i kommunene! Kommunene er opptatt av samhandling Gjennomfører tiltak i tråd med forventningene Øyeblikkelig hjelp døgntilbud Utskrivningsklare pasienter Læringsnettverk for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

5 Virkemidlene er det tilstrekkelig for å nå reformens målsetninger? Kommunal medfinansiering fjernet Betaling for utskrivningsklare pasienter Samarbeidsavtalene

6 Kommunal medfinansiering KS anbefaler at ordningen med kommunal medfinansiering for somatiske sykehustjenester videreføres i Ved eventuell reversering av medfinansieringsordningen må uttrekket av midler begrenses til det som kommunene er blitt kompensert for, og ikke de faktiske kostnadene

7 Utskrivningsklare pasienter innen rus og psykisk helse? KS og kommunene er sterkt kritiske til hvilken nytte en definisjon av utskrivningsklar pasient vil ha, og hvilket behov den skal dekke. Begrepet utskrivningsklar gir et inntrykk av at spesialisthelsetjenestens ansvar og oppgaver kan avsluttes på et bestemt tidspunkt, og at kommunene kan overta alt ansvar. For en pasientgruppe som trenger samtidige tilbud, er dette en lite tjenlig vei å gå.

8 FoU : Anbefalinger til samarbeidsavtalenes utforming Konkrete, tydelige og presise avtaleformuleringer. Tydelig beskrivelse av hensikt og funksjon med hver enkelt avtale Forenkling av avtaleverket. skille mellom avtaler og prosedyrer. Spesifisere konsekvenser ved avvik fra avtalen Deloitte AS

9 Anbefalinger til prosessuelle og strukturelle forhold rundt samarbeidsavtalene Revisjon av avtalene hvert annet år Større involvering av fastlegene, aktiv involvering av hjemmetjenesten Velfungerende elektroniske løsninger som støtter opp under avtalene Samarbeidsforum/utvalg med rette personer, og jevnlige møter mellom partene Egen stilling/rolle på kommunesiden med ansvar for samhandling og samarbeidsavtalene Tilstedeværelse på sykehus fra kommunen i forbindelse med utskrivning (pasientkoordinator, sykeshusteam) Konkretisering av krav til partene ved utskrivning Konkretisering av krav til partene ved rehabilitering, psykisk helse og rus

10 FoU: Hvilke konsekvenser har reformen for kommunens øvrige tjenestetilbud? Pasienter som sykehusene melder utskrivningsklare er ofte sykere enn før samhandlingsreformen. De forlater sykehuset med mer alvorlige, mer behandlingskrevende og/eller mer komplekse sykdomstilstander Det foregår et visst skifte i kommunehelsetjenestens karakter, i retning av mer behandling og pleie av kort varighet og av mer spesialisert karakter Det er vekst i andelen korttidsplasser og andelen plasser til habilitering/ rehabilitering, men den skjer i hovedsak på bekostning av langtidsplasser

11 Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste

12 KS overordnede budskap til fremtidens primærhelsetjeneste Kommunene må styrkes slik at det lokale handlingsrommet kan benyttes. Samtidig må ulike nivåer skape tjenester som henger sammen og som støtter oppunder pasientens behov Kommunene er grunnmuren i norsk helsevesen. Dette må understøttes av sentrale virkemidler (økonomi, juridiske, utdanning). Kommunene gis en tydelig rolle ved påvirkning av sykehustjenester. Kommunene bør gis en reell bestillerfunksjon når det gjelder enkelte spesialisthelsetjenester.

13 Stortingsmeldingen bør omhandle: Ledelse Rekruttering Organisering og helhetlige tjenester Kvalitet i tjenestene Forskning Trygghet, tillit og åpenhet i tjenestene Handlingsrom

14 Nasjonal helse- og sykehusplan

15 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Fakta og analyse Norge rundt Statusbilde og trender Dialog Sammenstilling Løsningsforslag Nasjonal helse- og sykehusplan legges frem for Stortinget Ekspertgrupper Nasjonal helse- og 1

16 KS (foreløpige) innspill til planen KS hovedanliggende Spesialisthelsetjenesten har et samfunnsansvar som må ivaretas Spesialisthelsetjeneste som støtter oppunder befolkningens behov Kommunesektoren premissleverandør for utvikling av spesialisthelsetjenester Områder som bør ivaretas i planen: Utdanning av personell. Struktur på tjenestene Desentrale tjenester Finansiering Hvilke forutsetninger må ligge til grunn for endret kommunestruktur: Økt pre-hospitale tjenester (ambulanse og luftambulanse) Økt pasienttransport Endret IKT utvikling kjernejournal, elektronisk meldingsutveksling, EPJ

17 Kommunestruktur

18 Eksempler på oppgaver det kan være aktuelt å overføre til kommunene: Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Habilitering og rehabilitering Hjelpemidler Barnevern Arbeidsmarkedstiltak

19 Hovedstyret i KS: Barnevern NAV- kontoret og arbeidsmarkedstiltak Rehabilitering Rus og psykisk helsearbeid Regionale sentra forskning, utvikling og innovasjon

20 Statlig finansiering av eldreomsorgen

21 Formål med forsøksordningen Økt likebehandling Riktig behovsdekning Læring, kompetanseheving, innovasjon, kvalitetsforbedring og kostnadseffektivitet

22 Innhold i forsøksordningen Modell a Modell b Modell c Kontrollkommuner Ansvar for tjenestetildeling og finansiering overføres NAV Bestiller utfører organisering Eksisterende marked Bestillerkontor overføres til NAV Kriterier for tjenestetildeling Inntektspåslag for deltagende kommuner - øremerket Øremerket sektortilskudd til kommunene Inntektspåslag øremerket Rammetilskudd som i dag Inntektspåslag, øremerket Modell a Modell b Modell c Evt også inntektspåslag for kontrollkommuner Forutsetninger for alle kommuner Evaluering Varighet over tid Begrenset antall kommuner STAFO

23 Forsøk eldreomsorg KS mener forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene bryter med forslag og pågående prosess om overføring av flere oppgaver til kommune og svekker det lokalpolitiske handlingsrommet. KS vil delta i forberedelsene for å ivareta kommunenes interesse og sørge for at kompleksiteten og omfanget i dette saksfeltet blir synliggjort. Det legges frem en sak til hovedstyret når omfang av forsøkene blir kjent, i etterkant av Revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjon i 2015.

24 IKT

25 Forutsetning for kvalitet Sterkere nasjonal samordning av IKTområdet. Store satsninger finansieres over statsbudsjettet Satsing på elektronisk meldingsutveksling avgjørende

26 En innbygger en journal KS er positiv til at det iverksettes utredning om en felles nasjonal løsning som inkluderer hele helse- og omsorgssektoren KS mener det må pågå flere parallelle løp fordi vi ikke har kommet langt nok i pågående satsninger Implementeringen i den enkelte virksomhet (herunder kommunene) kan ikke skje for egen regning. Disse kostnadene må inngå som en del av finansieringen av fellesløsningene/prosjektene for å sikre raskere implementering.

27 Konkret prosjekt i Midt -Norge Kommuner og helseforetak utreder mulighet for en intensjonsavtale om: Felles behovsanalyse Vurdere mulig felles anskaffelse av felles system Vil avklare muligheten for å kunne realisere «en innbygger, en journal». Viktig at prosessen og prosjektet ses tett opp mot det nasjonale prosjektet

28 Ny Akuttforskrift

29 KS ståsted vedr legevakt Bygge på fastlegenes deltakelse Støtte oppunder befolkningens og kommunens behov Allmennmedisinsk tjeneste Tilgjengelighet

30 Hvor mange av legene har ikke den formelle kompetansen som kreves i ny akuttforskrift? Interkommunale legevakter 1 av 10 IKL innehar leger med tilstrekkelig formell kompetanse 9 av 10 har ikke formell kompetanse. Kommuner 3 av 10 har formell kompetanse I 2 av 10 kommuner mangler halvparten eller fler formell kompetanse

31 Hvordan vil kompetansekrav påvirke legevakten? IKL 20 % mener at krav vil medføre økt sentralisering 67 % mener krav vil medføre økte kostnader 40 % mener at krav vil medføre vansker med rekruttering Kommuner 22 % mener av kravet vil kunne medføre økt sentralisering 60 % mener kravet vil medføre økte kostnader 40 % forventer vansker med rekruttering

32 Mulighet til å innføre bakvaktsordning? IKL 1 av 10 så er det uproblematisk Halvparten vil kunne innføre, men med stor belastning Kommuner 1 av 10 uproblematisk 4 av 10 kan innføre, men med stor belastning

33 Kort oppsummert Ny akuttforskrift vil medføre økte kostnader for kommuner og interkommunale legevakter Økte kompetansekrav, kombinert med utfordrende rekrutteringssituasjon og krevende bakvaktsordning, vil trolig fremtvinge ytterligere sentralisering.

34 Akuttutvalgets delrapport

35 Nasjonal strategi for en styrket akuttmedisinsk tjeneste utenfor sykehus En tydelig strategi fra nasjonale myndigheter for en styrket akuttmedisinsk beredskap utenfor sykehus og en effektiv akuttmedisinsk kjede. En nasjonal strategi går ut på å: sikre felles planlegging mellom kommuner og helseforetak om de akuttmedisinske ressursene i et område (6.4.) bedre samarbeidet og styrke ledelsen av tjenestene (6.5.) heve kvaliteten i tjenestene og styrke forskningen i den akuttmedisinske kjede utenfor sykehus (6.6.) innføre nasjonale kvalitetsmål (6.7) heve utdanningsnivået og styrke kompetansen hos personellet (6.8.) øke samhandlingen mellom leddene i akuttkjeden og tenke nytt omkring bruken av personell (6.9.) styrke ø-hjelptilbudet i kommunene (6.10.) styrke de prehospitale tjenestene i spesialisthelsetjenesten (6.11.) en sammenhengende akuttmedisinsk kjede (6.12) De ulike akuttjenestene må ha tilstrekkelige økonomiske ressurser og kompetanse, slik at ikke et ledd i akuttkjeden er underdimensjonert.

36 KS overordnede innspill i høringen Bærekraftige løsninger Riktig ressursbruk Kost nytte Kritisk til krav knyttet opp imot; 1) responstid 2) krav til utrykning og 3) dimensjonering av legevakt

37 Takk for oppmerksomheten!