Oppsummering fra Nasjonal helsekonferanse

Transkript

1 Oppsummering fra Nasjonal helsekonferanse 2014

2 Jeg får den hjelp jeg trenger, når jeg trenger det

3 Hovedutfordringer i gjennomføringen av samhandlingsreformen Kompetanse Det er nødvendig med robuste fagmiljø, og økte midler til kompetanseheving. Kompetanseplaner forutsetter politisk forankring og statlig støtte (kompetanseløft). Felles læring i praksis mellom kommuner og helseforetak og forbedringskompetanse. Det er et betydelig kompetanseunderskudd på geriatrisk kompetanse. Eldre får tilbud om pleie og omsorg i stede for diagnostikk og behandling. Har sett nedgang i sykehusinnleggelser på 7 % i gruppen over 80 år. Økt kompetansebehov i kommunene med dårligere pasienter, ambulerende veiledning er viktig, og samarbeid med universitet/høyskole. Rehabilitering Det er viktig å få ansvar og rolleavklaring av grensene mellom HF og kommuner, i dag er dette uavklart. 3

4 Hovedutfordringer Kultur Kommunen og helseforetakene har to ulike kulturer. Derfor er det viktig med gode tverrfaglige fagmiljøer som samarbeider på tvers for å få gode løsninger for pasienten Kommune og helseforetak må ha en felles forståelse for reformen. Løsningen er møteplasser på alle nivå Det er en utfordring at kommuner og helseforetak har ulike rammebetingelser og kultur Det er manglende kunnskap om hverandres styrker. Viktig å satse på helhetlig ledelse, kultur og kommunikasjon med utgangspunkt i felles mål og problembeskrivelser 4

5 Hovedutfordringer Forebygging/folkehelse Forebygging/folkehelse er den viktigste utfordringen. Samhandlingsreformen generelt har for stort fokus på pasienten, og er for lite opptatt av befolkningen. Alle enheter i kommunen bør sette av midler til forebygging, og politikerne bør gi signal om dette Kommunens evne til å vri midler til forebygging er utfordrende. Virkemidlene en har for å påvirke folkehelse er for svake. Det må gjøres nasjonale og lokale politiske vedtak som prioriterer folkehelse. Det er nødvendig å forebygge mer for å reparere mindre. Rus og psykisk helse er utfordrende. Her må det settes inn økonomiske virkemidler, øremerking. Det er for lite fokus/fraværende fokus på folkehelse fra sentralt hold. Øremerkede midler må til Likeverdighet Likeverdighet - må det gå en generasjon før det kan realiseres? Kanskje må det til en forskrift som underbygger likeverdighet, men samtidig må det være rom for lokale variasjoner Spesialisthelsetjenesten må innse at de er en del av reformen og endre adferd deretter Det er skjev maktbalanse mellom kommune og helseforetak 5

6 Hovedutfordringer Virkemidlene Insitamentene er tilfeldige og treffer ikke godt nok. Det er manglende samsvar mellom ansvar og styring og vi mangler kultur for samhandling. Det er nødvendig med felles IKT struktur Fastlegene er ikke engasjert/ansvarliggjort i forhold til samhandlingsreformens målsetning. Fint om vi kunne klone Grimsmo Det er manglende involvering av fastlegene. Det bør gjøres en oppgavedeling- andre yrkesgrupper kan overta enkelte oppgaver Å utvikle særavtaler må skje i en prosess med gjensidig hospitering. Tjenestene er fortsatt for fragmenterte fordi samarbeidsavtalene er for overordnet. Vi må tenke sektorovergripende, og vi må våge å vente på resultater Det er manglende felles IKT plattform/verktøy. Det er helt nødvendig med felles systemer. 6

7 Hovedutfordringer Pasientene/brukerne Har de utskrivningsklare pasientene profitert på dette? Det er nødvendig å utvikle gode pasientforløp, god kommunikasjon, dialog mellom partene, kompetanseheving og kompetanseoverføring Det har i økende grad blitt en fragmentering av tjenestene på grunn av nye tjenesteproduksjonsløsninger. Spesialisthelsetjenesten bygger ned tjenester før kommunene bygger opp. Bør det være nasjonale krav om ansvarsavklaring mellom HF og kommune? Utskrivningsklare pasienter: Har kommunene rett kompetanse i forhold til forventningene fra helseforetakene, bør vi ha en forventningsavklaring? Kommune og helseforetak må ha en felles forståelse for hvilket tilbud pasienten trenger. Er brukeren eller økonomi i sentrum? Det er behov for mere nasjonale føringer. Det har blitt mindre fleksibilitet i pasientbehandlingen. Veilederne er utydelige og diagnosetenkning hindrer helhetstenkning. Samhandling innebærer holdningsendring før det blir handling. Samhandlingsreformen og psykisk helse er en utfordring med blant annet hensyn til finansiering og dimensjonering 7

8 Hva har lykkes i gjennomføringen av samhandlingsreformen? Kultur Det er økt samhandling mellom helseforetak og kommuner Intensjonene i samhandlingsreformen er integrert i hele helsetjenesten USK: Det er bedre bruker og pasientopplevelser, holdningen blant helsepersonell er endret og vi snakker vel om hverandre Kommune og helseforetak er i større grad likeverdige parter. Det er en økende felles forståelse og respekt Samarbeidet har blitt bedre både i forhold til enkelt pasienter og på systemnivå Kommune og helseforetak er blitt bedre på å dele kunnskap og arbeide i nettverk Folkehelse/forebygging Mange kommuner har bygget opp frisklivssentraler. Vi har systemer for tidlig intervensjon, flerfaglig behandlingsteam, familieteam og styrking av frisklivssentraler 8

9 Hva har lykkes? Pasienten/brukeren Kommunene tar i mot de utskrivningsklare pasientene. Det er økt fokus på tverrfaglighet og helhetlig pasientforløp. Det er opprettet mange korttids-plasser m/god sirkulasjon og styrket hjemmetjeneste. Nærhet for pasienten er svært viktig USK: det blir ofte for korte forløp til at info blir god nok Det har blitt mer fokus på forebygging og rehabilitering Pasienten er i større grad i fokus ikke bare sykdommen. Økt utbygging av rehabiliteringsplasser Fokus er snudd mot forebygging og rehabilitering 9

10 Hva har lykkes? Likeverdighet Bedre dialog mellom helseforetak og kommune Vi har lykkes fordi man er tvunget til å finne løsninger Vi lykkes når vi får til kunnskapsdeling, samarbeid, meningsutveksling, erfaringsutveksling Virkemidler Pasientkoordinator gir god pasientflyt. Stimuleringsmidler fra Helsedirektoratet har gjort det mulig for kommunen å satse på hjemme-rehabilitering og økt psykologtjeneste Utskrivningsklare pasienter: her er det tydelige insitamenter hvor kommunen har styringen 10

11 Hva har lykkes? Virkemidler forts. Samarbeidsavtalene har bidratt til bedre dialog Kommunehelsetjenesten har blitt en attraktiv arbeidsplass Tjenesteavtalene har definert hvordan samhandlinga skal være Bruk av koordinator har redusert svingdørspasienten Flere pasienter behandles på BEON fordi de økonomiske virkemidlene har virket, og det er bygget opp korttidsplasser og ambulante team. Elektronisk meldingsutveksling har lykkes svært godt Interkommunalt samarbeid Vi har fått gode arenaer for interkommunalt samarbeid, felles sykehjemslege/legetjeneste og utvikling av verdifulle styringsdata. Alle opptakskommunene gikk sammen i forhandlinger med helseforetaket Vi opplever mye bra kommunesamarbeid 11

12 Hva har lykkes? Kompetanse Kommunene har blitt et mer attraktivt sted å arbeide USK: kommunen har god kompetanse til å ta i mot og har ansatt egen sykehjemslege Gode rutiner for innleggelse og utskrivning i sykehjem, og godt tverrfaglig samarbeid mellom kommunens egne pleie- og omsorgstjenester. Kommune HF felles møtepunkt for utveksling av erfaringer. Å arbeide i kommunen har fått et statusløft Det har blitt økt fokus på fag/kompetanse i kommunen Brukere fra hjemmetjenesten og som utskrives fra sykehuset får korttidsopphold med tverrfaglig innsatsteam og dette medvirket til kompetanseheving 12

13 Kommunal medfinansiering(kmf) i sin nåværende form skal avvikles. Hva er gode alternative virkemidler? Kort oppsummert: Det er flest mener at gradert kommunal medfinansiering kan være et alternativ til dagens ordning, og det pekes på Danmark i denne sammenheng. Mange understreker incitamentordninger eller belønning som viktig, knyttet til måling av kvalitet og til forventede resultater. KMF KMF er prøvd for kort tid, og det er viktig å få et mer solid erfaringsog datagrunnlag for å kunne vurdere alternative virkemidler. 13

14 Hva er gode alternative virkemidler? Incitamentordninger Det trengs incitamentordninger som stimulerer riktig, og det trengs flere stimuleringsmidler. Det må være en klar og tydelig forventning til hva kommunene skal ta ansvar for. Pengene må følge ansvaret, med andre ord; pengene må følge pasienten. I en tidsavgrenset periode kan det være øremerkede midler til prioriterte tiltak for å få raskere resultater. Dette gjelder særlig folkehelse og forebygging. Innsatsstyrt finansiering(isf) på øremerkede/statlig definerte områder hvor en ønsker dreining i kommunene Enten - eller Finland har lagt ansvaret på kommunene slik at de bestiller nødvendige spesialisthelsetjenester og har budsjettansvar for dette. Befolkningsbehovet bør være styrende for hvordan spesialisthelsetjenesten innrettes. Det bør være én finansieringskilde statlig eller kommunal Pilotforsøk der kommunen har totalansvar og bestiller spesialisthelsetjenester 14

15 Hva er gode alternative virkemidler? Gradert KMF KMF av diagnosegrupper som kommunene kan gjøre noe med på kort og lang sikt er viktig, dette må vi få mer kunnskap om gjennom følgeforskningen. Kommunal belønning for redusert sykehusbruk. KMF bør økes til enkelte pasientgrupper, eksempelvis rehabilitering. Nåværende ordning fungerer, men bør justeres slik at det er ressurser til forebyggende arbeid Kommunene må få 80% KMF på eksempelvis rehabilitering Belønning Finansielle virkemidler som honorerer kvalitet både for kommune og HF Finansiere etter helhetlige pasientforløp i stedet for diagnose Belønne etter kvalitetsindikatorer og resultater Finansiere ambulant virksomhet fra sykehusene til kommunene 15

16 Hva er gode alternative virkemidler? Straff Straffegebyr på endringsmeldinger fra HF Stenge senger på sykehus Fastleger Fastlegene bør få større ansvar og styring i bruk av sykehustjenester, særlig oppfølging etter sykehusinnleggelse/behandling og forebygging av innleggelser. Finne ordninger som kan forplikte fastlegene, prøve ut prosjekter på forebygging og tidlig innsats. Avvikle fastlegeordningen, ansette legene i kommunene Kompetanse Ny ordning må sikre belønning av kommuner som forebygger på en god måte kompetansebygging Kompetansebygging rettet mot NCD gruppene, avanserte kliniske sykepleiere Look to Denmark Hvordan styrke hjemmebaserte tilbud? Økonomisk modell som også inkluderer fastlegene og understøtter eksempelvis hjemmebesøk 16

17 Jeg får den hjelp jeg trenger, når jeg trenger det

18 Samhandlingsreformen - utfordringer og muligheter