Samarbeidsavtaler og (strategisk) planarbeid

Transkript

1 Samarbeidsavtaler og (strategisk) planarbeid Petter Øgar Nasjonal Helsekonferanse

2 Lovpålagte samarbeidsavtaler Lovpålagte avtaler et paradoksalt konsept, nesten som et tvangsekteskap Svært korte tidsfrister for å få dem på plass Krevde og krever betydelig, (byråkratisk) arbeidsinnsats Med andre ord: et utfordrende utgangspunkt Hvorfor valgte man å gjøre dette? Har det ført til noe godt? Hvordan går vi videre? 2

3 Hvorfor? Prop.91L ( ) s : Mange pasienter og brukere trenger koordinerte tjenester fra begge nivåene for å få et nødvendig og forsvarlig tilbud Som et ledd i dette er et omforent syn på ansvars- og oppgavefordeling og tilstrekkelig koordinert planlegging helt nødvendig Asynkrone omstillinger sparer kanskje noen for utgifter, men går ut over pasienter og brukere Lovpålagte avtaler ble vurdert å være et nødvendig og formålstjenlig virkemiddel 3

4 Husk 1) Mange helse- og omsorgsoppgaver vil ansvarsmessig til enhver tid ligge i grenselandet mellom kommunenes helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten, og ansvarsdelingen må løses ut fra lokale forhold hvor nødvendig faglig kompetanse er en av hovednøklene. 2) Tjenesteendringer og omstillinger i de to nivåene må skje synkronisert. Det krever samordnet planlegging. 4

5 Helsetjenestens spesielle organisering i Norge Spesialisthelsetjenesten: En svært stor, nokså homogen, kompetansesterk, statlig eid og linjestyrt tjeneste med stort offentlig fokus Kommunale helse- og omsorgstjenester: En småskala (mediant folketall 4700), ikke homogen tjeneste med betydelige private innslag (95% av fastlegene, 60% av fysioterapeutene), i noen henseende kompetansesvak, lokaldemokratisk styrt men der statsråden raskt gjøres ansvarlig for feil og mangler En organisering som skaper betydelige utfordringer knyttet til styringsmuligheter og samhandling

6 Hvordan har det gått? Oppløftende løypemelding fra KS/Deloitte (FoUprosjekt nr ): Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak etterleves de? Hovedutfordring; omfang antall og detaljeringsgrad, krever mye ressurser Kjennskapet til avtalene varierer Områder med uklare eller tilstrekkelige beskrivelser av oppgave- og ansvarsfordeling i avtalene kan være til hinder for etterlevelse. Likevel: avtalene oppleves som et egnet og nødvendig verktøy for samhandling Nasjonalt nettverk: Avtaleinstituttet som ble lovpålagt fra 1/ er nyttig og viktig for å styrke samhandlingen i helsevesenet. (Statusrapport nov. 2014) 6

7 KS/Deloitte: Anbefalinger Konkrete, tydelige og presise formuleringer og forpliktende ordbruk Forenkling av avtaleverket Skille mellom avtaler og prosedyrer Revisjon av avtalene ikke oftere enn hvert annet år Kommunegrupperinger som inngår fellesavtaler definerer seg som en samlet part Større involvering av fastlegene og hjemmetjenestene 7

8 Hva tenker vi om avtalenes formål Avtalene er formelt et juridisk verktøy, men vi bør tenke på dem som et redskap for å utvikle tjenestene. Det ligger mange uhøstede vinn-vinn-situasjoner der ute som bedret samhandling kan realisere Mange utfordringer kan ikke løses uten samhandling En konfliktforebyggende/problemløsende/juridisk innfallsvinkel er et feilspor Godt tegn: Tvisteløsningsnemnda har så langt hatt under 15 saker 8

9 Poenger i det videre arbeidet Samarbeidsavtalene det viktigste gjenværende virkemiddelet? Bruk det lokale handlingsrommet til å gi avtalene en formålstjenlig form. Hvis loven er et problem, kan den endres. Arbeidet er ikke ferdig før det har medført ønskede effekter i tjenestenes utøvende ledd. Samhandlingsreformens mål forutsetter vesentlige endringer i tjenestenes kulturer, rolleforståelse og arbeidsmåter. Slike endringer i komplekse, multiprofesjonelle organisasjoner, som helsetjenesten er, krever vedvarende sterk innsats over flere/mange år. 9

10 10

11 Etterleves intensjonene og forpliktelsene i de inngåtte samarbeidsavtalene? - Utforming og innhold, kjennskap og bruk, avtalene som verktøy Utforming og innhold Avtaleverket oppleves som omfattende og ressurskrevende. Medfører variasjoner i utformingen. Varierer om rutine-/ prosedyrebeskrivelser er en del av avtalen eller ligger utenfor. Fordel med forpliktende formuleringer fremfor intensjonell ordlyd. Revidering av avtalene har ført til konkretisering, tydeliggjøring og presisering. Splittet tilbakemeldinger; noen vil ha mer standardisering, andre mindre. Avtaler med økonomiske insentiver prioriteres. Kjennskap til, og bruk av avtalene Kjennskap til avtalene avhenger av hvilken avtale det refereres til, nivå i organisasjonen og andre strukturelle forhold. Oppleves som omfattende arbeid å gjøre avtalene kjent. Uklart om ansatte nedover i organisasjonen må kjenne innholdet i avtalene. Store variasjoner i vektlegging av innhold, utforming og bruken av avtalene. Ønskelig å jobbe mer med implementering for å øke kjennskap og bruk av avtalene. En del har inngått avtaler på flere områder enn de lovpålagte. Avtaler som verktøy Avtalene er et egnet og nødvendig verktøy for samhandling. Avtalene har tydeliggjort oppgave- og ansvarsfordelingen. Oppleves som omfattende i antall og innhold Avtalene er arbeidskrevende å få på plass samt revidere. Stor detaljeringsgrad utfordrer håndteringen av avtalene. Det oppleves som en fordel å kunne «vise til» avtaleteksten. Det er en bekymring for at verktøyet blir prioritert fremfor målet Deloitte AS

12 Etterleves intensjonene og forpliktelsene i de inngåtte samarbeidsavtalene? - prosess, erfaringer og utfordringer Prosessen rundt avtaleinngåelse Bidratt til bedre samarbeid mellom kommuner og helseforetak fordi man har blitt bedre kjent. Bygget kultur Gitt ett bevisst fokus på likeverd. Avdekket svakheter og tydeliggjort hvor det finnes konflikter. Bidratt til økt bevissthet hos kommuneledelsen Handlingsrommet i avtalene gir mulighet for lokale tilpasninger, men medfører også økt ressursog tidsbruk. Erfaringer Større bevissthet knyttet til pasientforløp som et resultat av avtalene og prosessen. Helseforetakene synes å vite for lite om hvor høy kompetanse det er i kommunene. Regioner/parter som har tradisjon for å samarbeide nyter godt av dette. Hovedvekten av utfordringene ved samarbeidet ligger utenfor avtalene og lar seg ikke regulere gjennom avtaletekst. En del ser behov for å inngå avtaler på flere områder. Menneskene spiller en helt sentral rolle Utfordringer Antallet avtaler og detaljeringsgraden utfordrer håndteringen. Størst utfordringer knyttet til utskrivningsklare pasienter, kompetanseutveksling og fastlegegens rolle. Samarbeidsforum uten beslutningsmyndighet og/eller uten riktig kompetanse. Mangel på elektronisk informasjonsutveksling vanskeliggjør etterlevelse. Manglende informasjon om pasienten og utskrivninger på ukurante tidspunkt kan gi reinnleggelser. Medfinansiering er en kilde til problem, og gir ikke insentiver til å gjøre de riktige tingene Deloitte AS

13 Hva skal til for at avtalene skal virke etter intensjonen? Avtalemessige suksesskriterier for etterlevelse avtalene bør være: o Konkrete og tydelige o Presise i formuleringene o Kortfattede ikke så omfattende og detaljerte o Uten prosedyrebeskrivelser dette burde legges utenfor avtalen i vedlegg o Skrevet i et klart og enkelt språk som kan forstås av alle som skal bruke avtalene Strukturelle og prosessuelle suksesskriterier for etterlevelse av avtalene: o Kommunegrupperinger som fremforhandler fellesavtaler med helseforetaket heller enn avtaler med enkeltkommuner. o Rett personer må møtes - viktig med fagkompetanse, forhandlingserfaring og beslutningsmyndighet o Involvere flere yrkesgrupper i utvalgene for å ivareta bredden o Jevnlige, fysiske møter mellom partene o Bevissthet rundt likeverd og villighet til samarbeid o Ledelsesforankring o En egen stilling/rolle i organisasjonen med ansvar for samhandling og avtalene. Tilstedeværelse på sykehuset fra kommunen i forbindelse med utskrivning. o Velfungerende IT-løsninger o Hospitering gjensidig kompetanseutveksling o Økonomiske insentiver/konsekvenser Deloitte AS

14 Avtalenes omfang, struktur og utforming av avtalebestemmelser Dagens omfang og struktur av avtaler er hemmende for etterlevelsen Et av hovedpoengene i tilbakemeldingene fra informantene er at avtalestrukturen er for omfattende, og at det er et ønske om forenkling. En reduksjon i antall nivåer fra tre til to; overordnede avtaler og sær-/tilleggsavtaler med rom for lokale tilpasninger kan gjøre avtalestrukturen mer oversiktlig. Forslag til områder som bør reguleres ytterligere i avtalene Avtaleteksten må først og fremst være klart formulert og ikke gi rom for tolkning i spørsmål om hvilken oppgave som skal gjennomføres, eller hvem som har ansvaret for den. Syv ytterligere områder hvor det er uklarheter knyttet til hva som kan avtalefestes for å klargjøre oppgave- og ansvarsfordelingen har blitt trukket frem av informantene: Ekskludering av prosedyrer og rutinebeskrivelser fra avtalene Konsekvenser ved avvik fra avtalen Sikre korrekt dokumentasjon ved utskrivning Tidspunkt for utskriving av pasienter fra sykehus til kommunehelsetjenesten Kommunens beslutningsmyndighet over plassering i tjenestetilbud etter utskrivning Kunnskapsoverføring og krav til veiledning Involvering av fastlegene Deloitte AS

15 Anbefalinger Anbefalinger til avtalenes utforming Konkrete, tydelige og presise avtaleformuleringer Forenkling av avtaleverket Skille mellom avtaler og prosedyrer legge rutine-/prosedyrebeskrivelser som vedlegg til avtalene Tydelig beskrivelse av hensikt og funksjon med hver enkelt avtale Spesifisere konsekvenser ved avvik fra avtalen Anbefalinger til prosessuelle og strukturelle forhold rundt avtalene Revisjon av avtalene hvert annet år Kommunegrupperinger som inngår fellesavtaler med helseforetaket og definerer seg som en samlet avtalepart Større involvering av fastlegene Aktiv involvering av hjemmetjenesten Velfungerende elektroniske løsninger som støtter opp under avtalene Samarbeidsforum/utvalg med rette personer, og jevnlige møter mellom partene Egen stilling/rolle på kommunesiden med ansvar for samhandling og samarbeidsavtalene Tilstedeværelse på sykehus fra kommunen i forbindelse med utskrivning (pasientkoordinator, sykeshusteam) Konkretisering av krav til partene ved utskrivning Konkretisering av krav til partene ved rehabilitering, psykisk helse og rus Deloitte AS