Morgendagens helse- og omsorgstjeneste. Sigrid J. Askum, KS

Transkript

1 Morgendagens helse- og omsorgstjeneste Sigrid J. Askum, KS

2 Kostnadene for velferdstjenestene avhenger av alder Barnehage, skole og pleie og omsorg er de store kommunale tjenesteområdene kostnadene er særlig store for de eldste aldersgruppene I tillegg til kostnadene for velferdstjenester kommer kostnader ved øvrige kommunale/offentlige tjenester 2

3 Oppdaterte beregninger reduserer mulig handlingsrom ytterligere Fra utvalget som har vurdert handlingsregelen (Thøgersen-utvalget) 3

4 Bare økt produktivitet i offentlig sektor kan gjøre de skattefinansierte velferdstjenestene bærekraftige Økt produktivitet i privat sektor gir grunnlag for økt lønn og velstand gir økte skatteinntekter, men også økte lønnsutgifter for offentlig sektor nettoeffekten for offentlige finanser er i utgangspunktet om lag null Men oljefondet vokser ikke med produktivitetsveksten finansierer en andel av velferdstjenestene i utgangspunktet er gitt, kan ikke finansiere en høyere utgiftsvekst Økt produktivitet i privat sektor gir oss økt velstand bare økt produktivitet i offentlig sektor kan gi oss økt velferd Per Richard Johnsen, KS 4

5 Samhandlingsreformens målbilde En retningsreform som formelt startet Økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid: - Folkehelsesporet befolkning - Helsetjenestesporet - individ En større del av helse- og omsorgstjenestene skal ytes av kommunene; ny kommunerolle Spesialisthelsetjenesten skal være spesialisert Mer helhetlige og koordinerte tjenester Helse- og omsorgsdepartementet

6 Helsetjenestens spesielle organisering i Norge Spesialisthelsetjenesten: En svært stor, nokså homogen, kompetansesterk, statlig eid og linjestyrt tjeneste med stort offentlig fokus Kommunale helse- og omsorgstjenester: En småskala, ikke homogen tjeneste med betydelige private innslag, jf fastlegene, i noen henseende kompetansesvak, lokaldemokratisk styrt, men der statsråden raskt gjøres ansvarlig for feil og mangler Delt ansvar og en organisering som skaper betydelige utfordringer knyttet til styringsmuligheter og samhandling Helse- og omsorgsdepartementet

7 Riksrevisjonen - hovedfunn Kommunene har tatt over pasienter som tidligere lå ferdigbehandlet i sykehus Det finnes lite kunnskap om kvaliteten på tjenestene til pasienter som skrives ut til kommunene Kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud benyttes ikke på en måte og i et omfang som er i tråd med intensjonen Samarbeidet om pasienter med behov for tjenester både fra primærog spesialisthelsetjenesten er ikke godt nok Innenfor rus- og psykiatriområdet er ikke tilbudet i kommunene styrket i takt med nedbyggingen av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten Kommunene har i liten grad økt kapasiteten og styrket kompetansen etter innføringen av samhandlingsreformen februar 2016 Helse- og omsorgsdepartementet

8 Koordinerte og helhetlige pasientforløp Pasientforløp: den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenesten i løpet av en sykdomsperiode Gode pasientforløp: tjenestene tar utgangspunkt i brukerens ulike behov og mål for eget liv, oppsummert kunnskap om hvilke tiltak som har god effekt, og ved at tjenestene gis koordinert i en planlagt og mest mulig uavbrutt kjede Koordinert: de ulike elementene i pasientforløpet samhandler på en god og effektiv måte Helhetlig: pasienten møtes som et helt menneske. Det vil si at alle pasientens ulike helse- og omsorgstjenestebehov ivaretas med utgangspunkt i pasientens egne mål og ønsker februar 2016 Helse- og omsorgsdepartementet

9 Lovpålagte samarbeidsavtaler KS/Deloitte: En del utfordringer og anbefalte forbedringer, men oppleves likevel som et egnet og nødvendig verktøy for samhandling Nasjonalt nettverk: Avtaleinstituttet er nyttig og viktig for å styrke samhandlingen i helsevesenet Formelt et juridisk verktøy, men vi bør tenke på dem som et redskap for å utvikle tjenestene. Det ligger mange uhøstede vinn-vinn-situasjoner der ute som bedret samhandling kan realisere Mange utfordringer kan ikke løses uten samhandling En konfliktforebyggende/problemløsende/juridisk innfallsvinkel er et feilspor 12. februar 2016 Helse- og omsorgsdepartementet 9

10 Pasienter med bare én diagnose finnes omtrent ikke i hjemmesykepleien Pasienter med hjemmesykepleie og forekomst av kroniske lidelser (alder > 17, N = ) Kroniske sykdommer KOLS Hertesvikt Slag Hoftebrudd Pasienter med hjemmesykepleie Antall per (justert) Pasienter i forhold til antall kroniske sykdommer En 1 % 4 % 6 % 7 % To 8 % 13 % 15 % 12 % Tre 16 % 18 % 21 % 25 % Fire + 75 % 65 % 58 % 56 % Gj. snitt antall kroniske sykdommer 4,8 4,4 4,0 4,2 NTNU

11 Behandling og oppfølging av pasienter med kronisk sykdom Spesialisthelsetjenesten PLO-tjenester Andre kommunale tjenester Egenomsorg Pårørende Likemann Fastlege Legevakt norskhelsenett NTNU

12 Konklusjoner evaluering av samhandlingsreformen Diagnosespesifikke pasientforløp er hverken funksjonelle eller bærekraftige i primærhelsetjenesten norskhelsenett NTNU

13 Helsetjenester til flyktninger - Flyten av medisinsk informasjon - Tverrkulturell kommunikasjon

14 20% tekniske løsninger + 80% ledelse og organisering = velferdsteknologi

15 Dokumentstudier, intervjuer og statistikk gir grunnlag for å se hvilke hendelser som har påvirket utviklingen på rehabiliteringsområdet Fortsatt «en stille reform» Tidslinjen viser viktige hendelser på rehabiliteringsområdet som kan antas å ha hatt betydning for eventuelle endringer i ansvarsfordelingen mellom kommune og spesialisthelsetjenesten Deloitte AS

16 Læring og forbedring Lære av resultatene fra følgeforskningen Samsvar mellom forventninger fra staten og rammer til å gjennomføre.

17 Ny fase ny regjerings politikk: Vi skaper pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet

18 NOU 2015: 11 "Med åpne kort - Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene" KS mener Det er behov for gode virkemidler som støtter opp under kommunesektorens arbeid med å forebygge og håndtere alvorlige hendelser med fare for liv og helse i kommunale helse- og omsorgstjenester. Virkemidlene som foreslås av Arianson-utvalget må ikke undergrave det ansvaret kommunene har for helse- og omsorgstjenestene etter loven, og at god ledelse er grunnleggende viktig for oppfølging av hendelser. KS har tatt stilling til følgende forslag i NOU 2015:11 KS støtter forslaget om å lovfeste at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten skal tilby pasienter/ brukere/pårørende møter når det har skjedd alvorlige hendelser - innen et døgn etter hendelsen KS går i mot forslaget om opprettelse av en «Undersøkelseskommisjon» for kommunale helse- og omsorgstjenester KS mener at en eventuell omorganisering av tilsynsvirksomheten må ses i sammenheng med Kvinnslandsutvalgets tilrådinger, kommunereformen og den påbegynte gjennomgangen av fylkesmennenes oppgaver, størrelse og antall. KS mener at gjeldende meldeordning til fylkeslege/helsetilsynet bør videreføres og at dette bør sees i sammenheng med andre tilsynssaker. KS går imot forslaget om at plikten til å melde i fra om uønskede hendelser og varsle om alvorlige hendelser også skal gjelde for kommuner (ikke bare for spesialisthelsetjenesten)

19 NOU 2015: 17 Først og fremst Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus. Hovedpunkter: Se den akuttmedisinske kjede i en helhet Et likeverdig tilbud - avstand og responstid Styrke fastlegeordningen Kompetanse og rekruttering Høringsfrist 21.mars

20 Jeg får den hjelp jeg trenger, når jeg trenger det

21 Samhandlingsreformen - utfordringer og muligheter