Samhandlingsreformen og primærhelsetjenestemeldingen

Transkript

1 Samhandlingsreformen og primærhelsetjenestemeldingen Sundvoldenseminaret 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

2 Samhandlingsreformens målbilde En retningsreform som formelt startet Økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid: - Folkehelsesporet befolkning - Helsetjenestesporet - individ En større del av helse- og omsorgstjenestene skal ytes av kommunene; ny kommunerolle Spesialisthelsetjenesten skal være spesialisert Mer helhetlige og koordinerte tjenester Ledelse i primærhelsetjenesten - Oslo

3 Samhandlingsreformens forståelse og utfordringsbilde Det er en rekke utfordringer og forbedringsbehov i tjenestene Uro for helse- og omsorgstjenestens/ velferdstjenestenes bærekraft Endrede tilnærmings- og arbeidsmåter er hovedsvaret, ikke mer ressurser. En justert/endret rolleforståelse er et viktig element i dette Dette gjelder hele helse- og omsorgstjenesten 3 Tittel på presentasjon november 10, 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

4 En retnings- og bærekraftreform En retningsreform det vil si: Uten definert endepunkt Der man må vente ulik endringsgrad og endringsfart ulike steder Og der det skal være rom for lokalt tilpassede løsninger innenfor de grensene helselovgivningen setter Krever et tilstrekkelig langt tidsperspektiv Reformen er også en bærekraftreform - og mange vil si en kommunereform Helse- og omsorgsdepartementet

5 Regjeringens politikk Samhandlingsreformen videreføres, men begrepet brukes stadig mindre Utfordringsbildet er i all hovedsak uendret Mange prosesser er startet Kommunal medfinansiering er avviklet fra 2015 Meldinger til Stortinget om folkehelse, legemidler, fremtidens primærhelsetjeneste og nasjonal helse- og sykehusplan (som kommer snart) beskriver politikken Pasientens helsetjeneste skal være en førende tenkning for alle Utgangen av 2015 er et naturlig evalueringstidspunkt for reformen; Hvor står vi? Har vi de virkemidlene som skal til for å føre reformen videre? Helse- og omsorgsdepartementet

6 Hvordan har det gått? Hva var/er det rimelig og realistisk å forvente? Samhandlingsreformens mål forutsetter vesentlige endringer i tjenestenes kulturer, rolleforståelse og arbeidsmåter. Slike endringer i komplekse, multiprofesjonelle organisasjoner, som helsetjenesten er, krever vedvarende sterk innsats over flere/mange år. Norsk helsetjenestes spesielle organisering Ikke tverrpolitisk enighet om virkemiddelbruken endret virkemiddelbruk Kunnskapskildene: Helsedirektoratet (samhandlingsstatistikk og egne undersøkelser), følgeforskningen, vurderingene til det nasjonale nettverket, KS-initierte undersøkelser 6 november 10, 2015

7 Sentrale målsettinger og problemstillinger Økt forebygging Mer koordinerte og helhetlige forløp nær der pasienten bor Reduksjon i antall utskrivningsklare pasienter Etablering av ø hjelp døgntilbud Bedre samhandling på en rekke områder samarbeidsavtalene Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt Kommunene utfører en større del av oppgavene Likeverdighet 7 november 10, 2015

8 Helsetjenestens spesielle organisering i Norge Spesialisthelsetjenesten: En svært stor, nokså homogen, kompetansesterk, statlig eid og linjestyrt tjeneste med stort offentlig fokus Kommunale helse- og omsorgstjenester: En småskala, ikke homogen tjeneste med betydelige private innslag, jf fastlegene, i noen henseende kompetansesvak, lokaldemokratisk styrt men der statsråden raskt gjøres ansvarlig for feil og mangler En organisering som skaper betydelige utfordringer knyttet til styringsmuligheter og samhandling Helse- og omsorgsdepartementet

9 Nasjonalt nettverk status høst 2014: Hva har fungert bra Reformens mål oppleves som nødvendige og riktige i kommunene Avtaleinstituttet som ble lovpålagt fra 1/ er nyttig og viktig for å styrke samhandlingen i helsevesenet Vi har fått en økning og bedring i det interkommunale samarbeidet og i samarbeidet mellom kommuner og sykehus Det er skapt et engasjement for endring og samhandling både i kommuner og helseforetak, og det er økt fokus på behovet for helhetlige og koordinerte tjenester på tvers av 1. og 2. linjenivå Mulighetene for elektronisk kommunikasjon mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten har økt dramatisk 9 november 10, 2015

10 Nasjonalt nettverk status høst 2014: Områder der det er behov for videreutvikling/kursjustering Spesialisthelsetjenesten som helhet har i for liten grad tatt inn over seg intensjonene i samhandlingsreformen og sin rolle i å nå de overordnede målene i reformen Vi har ikke oppnådd en ny og myndiggjort pasient- og brukerrolle et godt stykke igjen til «pasientenes helsetjeneste» Fastlegene oppleves fortsatt som en uavhengig, ikke integrert tjeneste på siden av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Det må jobbes med kultur, holdninger, ledelse, kompetansebygging og rekruttering Samarbeid mellom kommunene, helseforetakene og utdanningsinstitusjonene må bedres for å sikre rett kompetanse på rett plass til rett tid 10 november 10, 2015

11 Folkehelse Riksrevisjonen undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid Fortsatt mange kommuner som har kommet for kort Et stort flertall av kommunene har behov for klarere nasjonale føringer og retningslinjer som konkretiserer hva godt folkehelsearbeid innebærer NIBR-rapport 2014:21 "Folkehelsepolitikken har gått fra eksperimentering til institusjonalisering" Økt tverrsektoriell forståelse, mer strategisk forankret, arbeidet med oversikter over helsetilstand har skutt fart Utfordringer knyttet til kompetanse (lokale helseanalyser) og kapasitet Folkehelsemeldingen Program for folkehelse Helse- og omsorgsdepartementet

12 Mer forebygging i tjenestene? Budsjettmessige satsinger på helsestasjon og skolehelsetjeneste Psykologsatsing NCD-strategien Varslet ungdomshelsestrategi Hverdagsrehabilitering Oppsøkende/forebyggende hjemmebesøk november 10, 2015

13 Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Penger virker Betydelig, ønsket effekt med skippertaksprofil Men noen bivirkninger Endret definisjon? Økt antall reinnleggelser? Prioriteringseffekter i kommunene Mer oppstykkede pasientforløp Behov for evaluering av forskriften Skal innføres for psykisk helse og rus 13 november 10, 2015

14 Ø hjelp døgn Mål: et tilbud nær der folk bor, og å redusere behovet for ø-hjelp innleggelser i sykehus Tilbudet på plass i de fleste kommuner Store forskjeller i størrelse to ulike faglige tilnærminger Brukes av de pasientgruppene de var ment for, og på tiltenkt måte Helsetilsynet har ikke registrert klage- eller tilsynssaker som avdekker uforsvarlighet Hovedutfordringen: lav og variabel beleggs-prosenten mellom pst (fra 5 til 130 pst.) Tungvinte innleggelsesrutiner og svak forankring hos fastlegene Hdir med oppdatert status og revidert veileder desember Psykiske lidelser og rusproblemer fra november 10, 2015

15 Lovpålagte samarbeidsavtaler(1) En ny og krevende konstruksjon På alle sentrale samhandlingsområder Med økonomiske konsekvenser for partene Mellom reelt sett ikke likeverdige parter KS/Deloitte (FoU-prosjekt nr ): En del utfordringer og anbefalte forbedringer, men oppleves likevel som et egnet og nødvendig verktøy for samhandling Nasjonalt nettverk: Avtaleinstituttet er nyttig og viktig for å styrke samhandlingen i helsevesenet (Statusrapport nov. 2014) 15 Tittel på presentasjon november 10, 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

16 Lovpålagte samarbeidsavtaler(2) Avtalene er formelt et juridisk verktøy, men vi bør tenke på dem som et redskap for å utvikle tjenestene. Det ligger mange uhøstede vinn-vinn-situasjoner der ute som bedret samhandling kan realisere Mange utfordringer kan ikke løses uten samhandling En konfliktforebyggende/problemløsende/juridisk innfallsvinkel er et feilspor Godt tegn: Tvisteløsningsnemnda har så langt hatt under 15 saker 16 Tittel på presentasjon november 10, 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

17 Husk 1) Mange helse- og omsorgsoppgaver vil ansvarsmessig til enhver tid ligge i grenselandet mellom kommunenes helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten, og ansvarsdelingen må løses ut fra lokale forhold hvor nødvendig faglig kompetanse er en av hovednøklene. 2) Tjenesteendringer og omstillinger i de to nivåene må skje synkronisert. Det krever samordnet planlegging. 17 Tittel på presentasjon november 10, 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

18 Likeverd er vanskeligere å praktisere for de som er størst Helse- og omsorgsdepartementet

19 Konklusjoner Brukbar start, men langt igjen, og det blir vanskeligere nå; arbeidsmåter og kulturer skal endres, reelt likeverd skal utøves i praksis Mye av effekten avhenger av lokale initiativ, lokal ledelse, organisasjonskulturer og viljen til å prioritere dette arbeidet Endring er ikke smertefritt; vi må finne balansen mellom å tolerere støy og vanskeligheter, og å være ydmyke i forhold til å rette opp uønskede effekter av virkemidlene vi bruker Hovedrolleinnehaverne må prøve seg før staten griper inn. Det er de som er de sterkeste driverne nå Fortsatt utfordringer med å integrere fastlegene på en god måte Fortsatt fullt trykk på statlige oppgaver: utdanning - kompetanse, styringsdata (KPR), IKT mm 19 Tittel på presentasjon november 10, 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

20 Hva er viktigst fra foretakssiden? Samhandlingsreformens tankesett må gjøres kjent dette er ikke bare en kommunal reform Innta og forkynn samfunnsperspektivet som verdigrunnlag: ikke de og oss, men vi Bygg kultur for gjensidig respekt og målforståelse Gjør samarbeidsavtalene levende ned på et klinisk nivå Analyser bruken av egne tjenester; ikke bare ha fokus på å ta unna køene, men også på hvordan kødannelsen kan påvirkes Vær på tilbudssiden med kompetansemessig bistand til (ledelsen i) kommunene og husk veiledningsplikten viktig rollejustering Spesialisthelsetjenesten må ta sin del av ansvaret for de gode pasientforløpene 20 Tittel på presentasjon november 10, 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

21 Og i kommunene Rådmennene og den politiske ledelsen må interessere seg i hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten Fastlegene må integreres i tjenestene og tjenesteutviklingen 21 Tittel på presentasjon november 10, 2015 Helse- og omsorgsdepartementet

22 22 Nærhet og helhet

23 Utfordringsbildet Vi spurte pasientene først, og de ga klare svar Bred enighet om utfordringene, som kan deles i to grupper: Generelle, gjennomgående utfordringer Spesielle utfordringer knyttet til noen grupper og tjenester 23 Nærhet og helhet

24 Gjennomgående utfordringer mange gjelder også spesialisthelsetjenesten Sykdomsbildet er endret: multimorbiditet, mer komplekse tilstander. Dette fordrer økt kompetanse, flerfaglighet og nye arbeidsformer Tjenestene er fragmenterte, lite koordinerte Brukerinvolvering og brukerperspektivet er fortsatt for dårlig ivaretatt Mangelfull kunnskap om innhold og kvalitet, men på noen områder vet vi det svikter Ledelsesutfordringene er store På flere områder er det for dårlig tilgjengelighet og kapasitet Tjenestene til de som trenger det mest er for dårlige Svikt i systematisk oppfølging - for lite proaktiv tilnærming og mangelfullt populasjonsperspektiv 24 Nærhet og helhet

25 Ulike behov for tjenester i befolkningen 5 % 20 % Mange sykdommer, store, sammensatte behov Flere sykdommer, behov for systematisk oppfølging 75 % 1-2 sykdommer, få, sporadiske behov 25 Nærhet og helhet

26 Løsninger og tiltak - generelt Ulike tidshorisonter: Noe kan gjøres raskt og er allerede i gang Men mye krever videre utredninger, lovendringer og budsjettvedtak Viktig å lage gode utredningsprosesser med involvering av berørte parter Oppfølgingen må ses i sammenheng med andre meldinger (Folkehelsemeldingen, Nasjonal helse- og sykehusplan, Kommunereformen) 26 Nærhet og helhet

27 Gjennomgående løsningsstrategier En helhetlig, nær og koordinert tjeneste Flerfaglighet, samlokalisering og team Kompetanse Ledelse Etablering av kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) IKT 27 Nærhet og helhet

28 Samlokalisering og team Samlokalisering et viktig første steg To typer team: Primærhelseteam Oppfølgingsteam Team i kommunene bør ikke etableres med utgangspunkt i diagnose 28 Nærhet og helhet

29 Primærhelseteam (1) En utvidet allmennpraksis Kjernen i teamet er allmennlege, sykepleier og administrativt personell Utgjør befolkningens primære kontaktpunkt med helse- og omsorgstjenesten, jamfør fastlegenes rolle i dag Et tilbud til alle Kan knytte til flere personellgrupper, avhengig av praksisens størrelse 29 Nærhet og helhet

30 Primærhelseteam (2) Bedre tilgjengelighet, bredere tjenestetilbud, riktigere bruk av kompetanse Særlig viktig for brukere med kronisk/langvarig sykdom, NCD og andre, alle som trenger systematisk oppfølging og opplæring Legenes ressurser skal prioriteres til brukere med medisinsk krevende behov Forutsetter endringer i regelverk og finansiering som må utredes 30 Nærhet og helhet

31 Mulige sykepleieroppgaver Gjennomføring av ordinære kontroller; starte opptak av sykehistorie, gjøre målinger, evt delta/være til stede i (deler av) legekonsultasjonen, resepter, avtale evt mellomliggende kontakter Drive pasient og pårørendeopplæring Konsultasjoner eller sykebesøk utløst av forverring Delta for fastlegen i tverrfaglige møter, i større team og gjøre hjemmebesøk i samband med utskrivning av pasienter fra sykehus Ha en koordinerende funksjon 31 Nærhet og helhet

32 Oppfølgingsteam Pasienter med store og sammensatte behov trenger flere tjenester enn primærhelseteamet kan levere Behov for en fast kontaktperson/koordinator, individuell plan og oppfølging i eget hjem Koordinator etablerer formalisert samarbeid med tjenesteyterne som yter de fleste tjenestene (utgjør oppfølgingsteamet). I tillegg samarbeid med andre Teamet tilpasses den enkelte brukers behov Fastlegen alltid en viktig samarbeidspartner Regjeringen vil legge til rette for oppfølgingsteam blant annet ved å videreføre læringsnettverkene for eldre og kronisk syke og innen psykisk helse og rus 32 Nærhet og helhet

33 Kompetanseutfordringer Endringer i sykdomsmønster; kommunene ivaretar flere og mer komplekse oppgaver Krever høyere og endret kompetanse Ø Kompetanseløft Regjeringens handlingsplan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i kommunale helse- og omsorgstjenester Langsiktige strategier og konkrete tiltak for kompetanseheving og fagutvikling 33 Nærhet og helhet

34 Utdanning, kompetansekrav og kompetanseutvikling Innføre kompetansekrav i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, bl.a. krav til psykologkompetanse Alle allmennleger i den kommunale helse og omsorgstjenesten skal være spesialister eller under spesialisering i allmennmedisin Utrede etablering av en eller flere kliniske videreutdanninger på masternivå, i første omgang for sykepleiere, evt med offentlig spesialistgodkjenning Utrede om utvalgte grupper skal gis utvidede rettigheter (forskrivning, henvisning) Mmm 34 Nærhet og helhet

35 Kunnskapsstøtte, kompetansedeling og veiledning Kommunal veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten som speiler spesialisthelsetjenestens plikt Kollegagrupper og arenaer for kompetanseoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten 35 Nærhet og helhet

36 Ledelse - utfordringer Få ledere i forhold til antall ansatte Vanskelig å rekruttere til lederstillinger Manglende (formell) lederkompetanse Helhetlig ansvar for tjenestene er i flere tilfeller ikke forankret i toppledelsen Mangelfull kvalitetssikring og kontroll Ledelse og internkontroll er i for stor grad overlatt til den enkelte virksomhet Flere og mer komplekse oppgaver 36 Nærhet og helhet

37 Ledelse - tiltak Bygge ut lederutdanningene som en del av Kompetanseløft 2020 ("rektorskole") Plasser på Nasjonalt topplederprogram stilles til disposisjon for ledere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Utrede videre samarbeid om ledelse mellom KS og Nasjonal ledelsesutvikling Utarbeide veileder for kommunens oppfølging av private aktører med driftsavtale 37 Nærhet og helhet

38 Tiltak overfor utvalgte grupper og tjenester Barn og unge Psykisk helse og rus Habilitering og rehabilitering Forsterkede tiltak omsorg 2020 Kronisk syke og brukere med store og sammensatte behov Egne kapitler om tjenester til utsatte for vold og seksuelle overgrep, den samiske befolkningen, innvandrere, innsatte i fengsel Tannhelsetjenester 38 Nærhet og helhet

39 Øyeblikkelig hjelp Ny akuttmedisinforskrift Lovpålagte samhandlingsavtaler omfatter prehospitale akuttmedisinske tjenester samplanlegging Øyebikkelig hjelp døgntilbud fra 2017 for pasienter og brukere med psykiske lidelser og rusproblemer. Revidert veileder fra Helsedirektoratet Fra legevakt til helsevakt se kommunens samlede døgnbaserte tjenester i sammenheng 39 Nærhet og helhet

40 Og helt til slutt: En krevende kontekst Helse og livet for de fleste det kjæreste du har Avtagende tro på et liv etter døden, tiltagende, nesten korresponderende overtro på helsetjenestens muligheter Nesten enhver er seg selv nærmest, særlig når jeg er syk Mange har mye penger som de om nødvendig vil bruke på helsa og det er mye penger i dette Det offentlige kan ikke innfri alles krav og ønsker Solidariske fellesskapsløsninger og helsepersonells etiske standard settes på prøve 40 Tittel på presentasjon Helse- og omsorgsdepartementet