Thorstein Ouren, seniorrådgiver, Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester

Transkript

1 Reformen og intensjonen hvilke utfordringer ligger i reformen? Hvilken rolle skal øyeblikkelig i kommunene ha og samhandling med akuttmottak? Thorstein Ouren, seniorrådgiver, Helsedirektoratet, avdeling omsorgstjenester NSH-konferanse Oslo, 25. november 2013

2 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er en retningsreform hvor kommunene tillegges flere og nye oppgaver. Reformen innebærer økt satsing på forebyggende tjenester, folkehelsearbeid og en gradvis overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunene (St. Meld. 47, ) Forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre!

3

4 Hvordan påvirker reformen oss? Nærhet til flere tjenester der vi bor bredere helsetilbud lokalt. Mer helhet i og bedre koordinering av behandling og oppfølging. Bedre oppfølging av kroniske tilstander. Flere tilbud til de som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom. Synlige og merkbare helsefremmende tiltak i nærmiljøet

5 Samhandling forutsetter økt samarbeid Helse- og omsorgstjenesteloven (kapittel 6) forplikter kommuner og helseforetak å inngå samarbeidsavtaler. Bidra til at pasienter og brukere opplever at tjenestene er samordnet og at det alltid er klart hvem som skal yte de aktuelle tjenestene. Konkretisere oppgave- og ansvarsplasseringen mellom avtalepartene. Etablere gode samarbeidsrutiner på sentrale samhandlingsområder. Utvikle tiltak som sikrer god kvalitet og trygge tjenester på lavest effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet). Sikre likeverdighet mellom avtalepartene og utvikling av en god samhandlingskultur. Videreutvikle bruker- og pasientmedvirkning. Sikre gode løsninger for utskrivningsklare pasienter og at pasienter ikke legges inn på sykehus hvis de kan få like god eller bedre behandling i kommunen der de bor

6 Hvor står vi nå? God start, men. arbeidsmåter og kulturer skal endres reellt likeverd skal realiseres i praktisk samarbeid Mye av effekten avhenger av lokale initiativ, lokal ledelse, organisasjonskulturer og viljen til å prioritere dette arbeidet. Hovedrolleinnehaverne, kommune og helseforetak, må prøve seg før staten griper inn. Fortsatt behov for fullt trykk på statlige oppgaver: erfaringsoverføring, veiledning, utdanning, styringsdata, IKT, tilsyn mv

7 Hva er viktigst fra foretakssiden? Samhandlingsreformens tankesett må gjøres kjent, og at dette ikke bare er en kommunal reform. Samfunnsperspektiv som verdigrunnlag: Ikke de og oss men vi. Bygg kultur for gjensidig respekt og målforståelse. Gjør samarbeidsavtalene levende. Vær på tilbudssiden med kompetansemessig bistand til kommunene - veiledningsplikten vær katalysator for utvikling av kommunale tjenester. Spesialisthelsetjenesten må ta sin del av ansvaret for de gode pasientforløpene

8 Tilbud om øyeblikkelig Utvider den plikten kommunene i dag har til å gi øyeblikkelig hjelp til også å gjelde tilbud om døgnopphold. Ø-hjelp døgn er et viktig element i samhandlingsreformen og innebærer en ny oppgave for kommunene. Ø-hjelp døgn betyr at oppgaver overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene kommunene skal ivareta pasienter som tidligere ville blitt lagt inn akutt i sykehus. Tilbudet lokalt skal være bedre eller like godt som et akutt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Etablering og drift av de nye tilbudene fullfinansieres gjennom overføring av midler fra spesialisthelsetjenesten

9 Ø-hjelp døgn Helsedirektoratets ansvar Ansvar for utvikling av veiledningsmateriell. gjeldende veiledningsmateriell per januar 2013 ny revisjon desember 2013 Ansvar for forvaltning av tilskuddsordning; fordeling av halvpartene av midlene som skal overføres kommunene ifm den nye oppgaven. revidere regelverk for 2014 Følge med -rolle. utvalgsundersøkelser høst 2012 (TNS Gallup) innhenting av styringsdata per utvalgsundersøkelse (Deloitte nov/des 2013) følgeforskning

10 Helse- og omsorgstjenesteloven Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp etter første punktum gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp etter første ledd inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide. [Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.] Kongen i statsråd kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om innholdet i plikten etter første til tredje ledd, herunder hvilke pasient- og brukergrupper som skal omfattes av tilbudet

11 Hva er øyeblikkelig hjelp? Pasient- og brukerrettighetsloven: 2-1a. Rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste Pasient og bruker har rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-5. Situasjoner der det oppstår akutt behov for undersøkelse og behandling, blant annet for å gjenopprette eller vedlikeholde vitale funksjoner, for å forhindre eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade eller sykdom, eller for å gi adekvat smertebehandling ved smerter av kortvarig art. Behøver ikke bety at tilstanden er kritisk eller livstruende, men at det er behov for utredning og behandling uten unødvendig venting. Øyeblikkelig hjelp benyttes som begrep for å skille hjelpebehov som krever rask hjelp, fra helsehjelp som kan planlegges dager, uker eller måneder i forveien. (Prop. 91 L ( ), kap 16)

12 Ø-hjelp døgn og legeberedskap «Like godt eller bedre». Viktig at tilbudet blir en godt integrert del av den øvrige akuttmedisinske kjede Se samlet på legeberedskap i kommunene: Legevakt Fastleger Sykehjem Øyeblikkelig Organisering tenke helhetlig, bruke kompetanse og ressurser på tvers Styrke allmennmedisinsk kompetanse Kommunene har fått etablerings-/driftsmidler skal bl.a. brukes til å styrke medisinskfaglig kompetanse i ø-hjelpstilbudet

13 Ø-hjelp døgn og legeberedskap samarbeid mellom nivåene Bør foreligge en avtale om døgnkontinuerlig mulighet for dialog med kontaktpersoner i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesteloven 6-3 sier at "helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner ( ) skal gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift." Veileder I-3/2013 (Helse- og omsorgsdep) presiserer hva som ligger i veiledningsplikten. Behov for mer oppmerksom rundt veiledning på systemnivå (generell veiledning)

14 Kontrollspørsmål Ut fra de rammer og forutsetninger som er beskrevet: Har kommunen etablert et tilbud på høyt nok nivå? Hvor godt integrert er tilbudet på tvers i kommunen og mot spesialisthelsetjenesten? Hvordan bidrar tilbudet til å understøtte intensjonene med samhandlingsreformen?

15 Refleksjon.. Mange kommuner velger interkommunale løsninger eller organisering i eller i tilknytning til sykehus Hva betyr det for brukernes/pasientenes opplevelse av større nærhet til tilbudet? Hva betyr det for brukernes/pasientenes opplevelse av helhetlige og godt koordinerte tjenester? Hva betyr det for den enkelte kommunes mulighet til å integrere dette tilbudet på en god og sømløs måte i de øvrige kommunale helse- og omsorgstjenestene? Hva betyr det for den enkelte kommunes mulighet til tjeneste-/ kompetanseutvikling og effektiv utnyttelse av ressurser på tvers?

16 Hvor langt har vi kommet etter to år? Antall kommuner som har fått tilskudd i 2012/2013 Antall kommuner som søkte og fikk tilskudd i 2012 Antall kommuner som søkte men ikke fikk tilskudd i 2012, som har fått tilskudd i 2013 Antall kommuner som søkte og fikk tilskudd i 2013 Andel kommuner som har fått tilskudd ila 2012 og 2013 Antall kommuner som har søkt i 2012 eller 2013 men ikke fått tilskudd 1 I alt ,4 37 Helse Sør-øst ,6 26 Helse Vest ,1 0 Helse Midt-Norge ,2 10 Helse Nord ,9 1 1 Inkluderer 8 kommuner som søkte i 2012, og ikke fikk tilskudd hverken i 2012 eller Det er ingen kommuner i Finnmark som har søkt hverken for 2012 eller

17 Rapportering fra kommunene per kommuner har startet opp tilbud for sine innbyggere per Mange har vært i drift i kort tid. 75 pst av kommunene har valgt å organisere tilbudet sitt gjennom interkommunalt samarbeid. De interkommunale samarbeidene varierer fra to til tolv kommuner. I alt 339 døgnplasser vil være i drift ved utgangen av

18 Behandlede pasienter, etter alder 40% Andel pasienter, etter alder (n=4216) 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% < 18 år år år år år 90 år

19 Årsak til innleggelse T Endokrine, metabolske, ernæringsforhold B Blod, bloddannende organer og immunsystem Z Psykososiale og sosiale problemer Årsak til innleggelse - ICPC-2 diagnose (n= 4096) R Luftveier A Allmenn og uspesifisert L Muskel-skjelett-systemet D Fordøyelsessystemet U Urinveier K Hjerte-karsystemet P Psykisk N Nervesystemet S Hud 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % 16 % 18 % 20 %

20 Liggetid 25 % Liggetid (n= 4423) 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Mindre enn ett døgn Ett døgn To døgn Tre døgn Fire døgn Fem døgn Mer enn fem døgn

21 «Avlaste akuttinnleggelser i sykehus»? Data fra Norsk Pasientregister Så langt ikke hatt tilsvarende data fra kommunene. For tidlig å se effekt før flere har vært i drift over noe tid. Hva forventer vi egentlig å se? Ny samhandlingsstatistikk februar

22 Spørsmål: Mer informasjon: men/sider/default.aspx