Kommunale helsetjenesters utfordringer med samhandlingsreformen og kommunesammenslåing

Transkript

1 Kommunale helsetjenesters utfordringer med samhandlingsreformen og kommunesammenslåing ehelse 2016 Svein Lie direktør divisjon primærhelsetjeneste Helsedirektoratet

2 2

3 Aktuell politikk Folkehelsemelding Legemiddelmelding Primærhelsemelding Nasjonal helse- og sykehusplan Opptrappingsplan for rusfeltet Opptrappingsplan for rehabilitering (?) Kommunereformen 3

4 Kommunereformen Hva vil endre seg i primærhelsetjenesten når/om kommunene blir større? 4

5 utfordringenene dagens..? fremtidens...? 5

6 Politisk prioritering av utvalgte grupper og tjenester Barn og unge Psykisk helse og rus Habilitering og rehabilitering Forsterkede tiltak omsorg 2020 Kronisk syke og brukere med store og sammensatte behov Egne kapitler om tjenester til utsatte for vold og seksuelle overgrep, den samiske befolkningen, innvandrere, innsatte i fengsel Tannhelsetjenester 6

7 Spørsmål til bruker- og interesseorganisasjoner: Hva er de største utfordringen i primærhelsetjenesten sett fra deres ståsted, og hvordan kan vi møte disse utfordringene? Hvilke tre tiltak bør kommunene iverksette for å ivareta pasientene/brukerne av primærhelsetjenesten på en bedre måte? 7

8 Svar: Kvaliteten i tjenestene Tjenestene oppleves som fragmenterte og søyleorganiserte. Det er for lite koordinering mellom tjenestene Det er for lite brukerinvolvering Fastlegene er for dårlig integrert i resten av den kommunale helse og omsorgstjenesten (mer å lese i meldingen, side 10 og 11) 8

9 Tilfredshet med tjenestene Rangering av tjenestene innenfor hver kategori. Innbyggerdelen Kilde: Difi/Innbyggerundersøkelsen. 9

10 Hvordan vurderes norsk helsetjeneste i OECDrapporten fra 2014 Norge har en imponerende og omfattende helsetjeneste Helsetjenestene leverer gode tjenester av høy kvalitet 10

11 OECD-rapporten - råd Etablere mer robust kvalitetssikring, styrke tilsynet og innføre resertifiserings- evt. akkrediteringsordninger Styrke arbeidet med informasjon, både innhenting og formidling av data om aktivitet og resultat Utvikle pasientsikkerhetsrutiner i primærhelsetjenesten Utvikle finansieringsordninger som fremmer god kvalitet Bedre koordinering og økt bruk av individuell plan for personer med omfattende hjelpebehov Organisere fastlegene tettere inn i de kommunale tjenestene Bedre kommunikasjon mellom aktørene i helse- og omsorgstjenesten, økt bruk av IKT Følge opp avtalene mellom kommuner og HFene om samhandling Øke satsningen på mental helse 11

12 Utfordringsbilde: Psykisk helse og rus Blant de vanligste plager og problemer i befolkningen Mangler i det kommunale psykisk helse- og rustilbudet til alle brukergrupper Stor uønsket variasjon i tilbud Manglende koordinering av tjenester 12

13 Utfordringsbilde: Rehabilitering Uklar ansvarsdeling og manglende kapasitet Manglende kompetanse Koordinerende enhet lite robust For få brukere tilbys individuell plan Manglende samhandling mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten Kommunens ansvar for opplærings- og mestringstilbud i lov er ikke tydelig 13

14 Utfordringsbildet: omsorgsfeltet Behov for å øke både kapasiteten, kompetansen og kvaliteten i sykehjem og hjemmetjenester Behov for mer strukturert oppfølging av brukerne med de mest sammensatte behovene Målet er å sikre at brukere i både sykehjem og hjemmetjenester får et godt og likeverdig tjenestetilbud 14

15 Forventet levealder ved fødsel (1990 og 2012) 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60, Nøkkeltall 2014

16 Dødsårsaker i Norge (prosent) 8% 19% 2% 6% 5% 33% Hjerte-kar sykdommer Kreft Skade KOLS Diabetes Andre NCD'er Smittsomme sykdommer 27% Nøkkeltall 2014

17 Multimorbiditet Comorbidity of 10 common conditions among UK primary care patients Kilde::Adapting clinical guidelines to take account of multimorbidity Bruce Guthrie, Katherine Payne, Phil Alderson, Marion E T McMurdo, Stewart W Mercer BMJ 2012;345:e6341 (Published 04 October 2012) 17

18

19

20 Aldersbæreevne i Norge Kilde: Helse- og Omsorgsdepartementet

21 Det er mange aktører som bidrar til god helse Oss selv Familie og det sosiale nettverket utenfor familien Kommunen Spesialisthelsetjenesten Andre 21

22 Selvopplevd sykdom og forbruk av helsetjeneste White KL, Williams TF and Greenberg BG. The ecology of medical care. N Eng J Med 1961; 265: : utgangspopulasjon 750 angir sykdom eller skade per måned Utdanningshåndbok for almenpraktikere. Steinar Westin kontakter lege minst en gang per måned 9 innl. i sh per mnd 5 henv. spes per mnd 22 1 innl univ sh per mnd

23 Antall individer Arbeidsdelingen Aktør Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus Økende krav til kompetanse for å 23 kunne yte hjelp

24 Antall individer Arbeidsdelingen Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus Økende krav til kompetanse for å 24 kunne yte hjelp

25 Arbeidsdelingen i helsevesenet Dessuten: Spesialiseringens sentraliserende virkning Spesialiseringens teknifiserende virkning 25

26 Spesialiseringen: Fra bredde til dybde 26

27 27

28

29 Kilde: Forskning.no. Prinsippskisse over sykdomshierarkiet med inspirasjon fra Kristian Larsen. (Illustrasjon: Colourbox og Anders Boa

30 Tiltak...

31 En helhetlig tjeneste Fra siloorganiserte og fragmenterte deltjenester til samlokalisering og team Fra helsetjenester og omsorgstjenester til en helse- og omsorgstjeneste Med psykisk helse og rus godt integrert Med kommunereformen kommer også tannhelsetjenester 31

32 Samlokalisering og team Samlokalisering et viktig første steg To typer team: Primærhelseteam Oppfølgingsteam Team i kommunene bør ikke etableres med utgangspunkt i diagnose! 32

33 Registerdata for styring IPLOS KOSTRA Kommunalt pasientregister - KPR 33

34 HelseOmsorg21

35 Utvikling av e-helse

36 Reduksjon i bruk av sykehustjenester Kort tid: 1-3 mnd, Lang tid: 3-6 mnd 95 brukere av sykehus Kilde: VIS-rapporten 2016, Oslo kommune

37 Reduksjon i bruk av tjenester fra hjemmesykepleien Kort tid, inntil 2 måneder Lang tid, 3-6 måneder Besøk redusert med 5% redusert med 35% «nærtid» fra hjemmesykepl redusert med 31,5,% Redusert med 59,3 % Besparelse på gjennomsnittlig kr per bruker per år for kommunen, reduksjon 32% Kilde: VIS-rapporten 2016, Oslo kommune

38 Takk

39 Gjennomgående utfordringer Pasienter/brukere har flere sykdommer samtidig og mer komplekse tilstander. Tjenestene er fragmenterte, lite koordinerte Brukerinvolvering og brukerperspektivet er fortsatt for dårlig ivaretatt Mangelfull kunnskap om innhold og kvalitet, men på noen områder vet vi det svikter. Ledelsesutfordringene er store På flere områder er det for dårlig tilgjengelighet og kapasitet Tjenestene til de som trenger det mest er for dårlige Svikt i systematisk oppfølging - for lite proaktiv tilnærming og mangelfullt populasjonsperspektiv 39

40 Gjennomgående løsningsstrategier En helhetlig, nær og koordinert tjeneste! Samlokalisering og team Kompetanse Ledelse Etablering av kommunalt pasientregister (KPR) IKT 40

41 Løsninger og tiltak - generelt Ulike tidshorisonter: Noe kan gjøres raskt, og er allerede i gang Men mye krever videre utredninger, lovendringer og budsjettvedtak Viktig å lage gode utredningsprosesser med involvering av berørte parter Oppfølgingen må ses i sammenheng med andre meldinger (Folkehelsemeldingen, Nasjonal helse- og sykehusplan, Kommunereformen) 41

42 Primærhelseteam (1) En utvidet allmennpraksis - fastlegene må få flere å jobbe sammen med og som et team Kjernen i teamet er allmennlege, sykepleier og administrativt personell Befolkningens primære kontaktpunkt med helse- og omsorgstjenesten, jamfør fastlegenes rolle i dag Et tilbud til alle Kan tilknytte flere personellgrupper, avhengig av praksisens størrelse 42

43 Primærhelseteam (2) Bedre tilgjengelighet, bredere tjenestetilbud, riktig bruk av kompetanse Særlig viktig for brukere med kronisk/langvarig sykdom - NCD og andre alle som trenger systematisk oppfølging og opplæring Legenes ressurser skal prioriteres til brukere med medisinsk krevende behov Forutsetter endringer i regelverk og finansiering som må utredes 43

44 Oppfølgingsteam Pasienter med store og sammensatte behov trenger flere tjenester enn primærhelseteamet kan levere Behov for en fast kontaktperson/koordinator, individuell plan og oppfølging i eget hjem Koordinator etablerer formalisert samarbeid med tjenesteyterne som yter de fleste tjenestene (utgjør oppfølgingsteamet). I tillegg samarbeid med andre. Teamet tilpasses den enkelte brukers behov Fastlegen alltid en viktig samarbeidspartner Regjeringen vil legge til rette for oppfølgingsteam blant annet ved å videreføre læringsnettverkene for eldre og kronisk syke og innen psykisk helse og rus 44

45 Kompetanse - utfordringer Ikke nok med flere hender må ha nok og riktig kompetanse når kommunene skal ivareta flere og mer komplekse oppgaver Kompetanseløft Regjeringens handlingsplan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i kommunale helse- og omsorgstjenester Langsiktige strategier og konkrete tiltak for kompetanseheving og fagutvikling 45

46 Utdanning, kompetansekrav og kompetanseutvikling (1) Innføre kompetansekrav i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, bl.a. krav til psykologkompetanse Alle allmennleger i den kommunale helse og omsorgstjenesten skal være spesialister eller under spesialisering i allmennmedisin 46

47 Utdanning, kompetansekrav og kompetanseutvikling (2) Utrede om utvalgte helsefaglige utdanninger holder tilstrekkelig kvalitet Vurdere lovfesting av kommunens ansvar for å sørge for praksis i kommunen Vurdere om innholdet i dagens videreutdanninger for sykepleiere møter behovet i tjenestene 47

48 Kunnskapsstøtte, kompetansedeling og veiledning Kommunal veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten som speiler spesialisthelsetjenestens plikt Kollegagrupper og arenaer for kompetanseoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten 48

49 Ledelse - utfordringer Få ledere i forhold til antall ansatte Det samlede ansvaret for tjenestene er ofte ikke forankret i toppledelsen Ledelse og internkontroll er i for stor grad overlatt til den enkelte virksomhet Flere og mer komplekse oppgaver 49

50 Ledelse - tiltak Bygge ut lederutdanningene som en del av Kompetanseløft 2020 Plasser på Nasjonalt topplederprogram stilles til disposisjon for ledere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Utrede videre samarbeid om ledelse mellom KS og Nasjonal ledelsesutvikling Utarbeide veileder for kommunens oppfølging av private aktører med driftsavtale 50

51 Status barn og unges helse God fysisk helse Men mange vokser opp under risikable forhold (rus, vold, omsorgssvikt, skilsmisser, mobbing, alvorlig psykisk sykdom) pst av barn og unge (3-18 år) har nedsatt funksjonsevne pga psykiske vansker 51

52 Utfordringer Å avdekke på et tidlig tidspunkt Adekvat oppfølging og handling når problemet er avdekket Få flere deltjenester til å henge sammen mer enn helse: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Barnehagen og skolen Barnevern Fastlegene Psykologene Tannhelsetjenesten 52

53 Tiltak barn og unge Utarbeide en ungdomshelsestrategi Revisjon av forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten (Helsedirektoratet) 2015 Samarbeid mellom flere departementer om utsatte barn og unge mellom 0-24 år 53

54 Tiltak - psykisk helse og rus (1) Lovfeste plikt til å ha psykologkompetanse Ny finansieringsordning kommunepsykologer Ø-hjelp døgnplikt psykisk helse- og rus 2017 Ta sikte på å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse og rus, tidligst 2017 Opptrappingsplan for rusfeltet 54

55 Rehabilitering: Tiltak Tydeliggjøre ansvarsdelingen mellom nivåene Utarbeide veileder for habilitering og rehabilitering (Helsedirektoratet) 2015 Tydeliggjøre kommunens ansvar for opplæring av pasienter og pårørende. Rehabilitering handler om mestring! Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering Utrede hvilke oppgaver som kan overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene 55

56 Fysioterapi Utfordringer: Lang ventetid på fysioterapi og manglende styring av avtalefysioterapeutenes virksomhet og prioritering Vilkår for fastlønnstilskudd harmonerer ikke med dagens utvikling av tjenesten Tiltak: Etablere en forskrift som regulerer avtalefysioterapeutenes virksomhet Innføring av direkte tilgang til fysioterapeut Endre vilkår for fastlønnstilskudd 56

57 Nye og forsterkede tiltak i Omsorg 2020 Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene Lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg og vurdere om det bør fastsettes kriterier for heldøgns omsorgsplasser Vurdering av utviklingssentrenes funksjon og framtidige oppgaver 57