Styringssignaler - rus og psykisk helse primært fra Primærhelsemeldinga. Kontaktmøte 9. november 2015

Transkript

1 Styringssignaler - rus og psykisk helse primært fra Primærhelsemeldinga Kontaktmøte 9. november 2015

2 Primærhelsemeldingen Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Meldingen omtaler utviklingsbehovene innen samhandlingsområdene knyttet til brukere med sammensatte behov og tjenester innen psykisk helse, rus og rehabilitering særskilt Hovedutfordringer for samhandlingsreformen: Behov for koordinerte tjenester særlig brukere med behov for tverrfaglige og sammensatte tjenester fra flere nivåer. Forebygge sykdomsutvikling satse mer på tidlig intervensjon og forebyggende arbeid - ikke bare behandling av sykdom. Demografi og sykdomsbilde kan true samfunnets øk- bæreevne Virkemidler: Krav om samarbeidsavtaler Konkretisering av ansvar Utskrivningsklare pasienter dekking av kostnader Kommunal medfinansiering - er avviklet Nye tiltak

3 Kommunenes samfunnsoppdrag: Det er et mål at psykisk helse og rus løftes tydeligere frem. Dette vil kreve omstillinger i tjenestene o o Kommunene bør få et større ansvar. Uklart hva som forventes av kommunene De ikke-smittsomme sykdommene er den største utfordringen inkl psykiske helseplager og rusproblemer viktig at ventetider reduseres og tilgjengeligheten bedres. Dette gjelder bl.a. brukere med lette og moderate psykiske lidelser og brukere med behov for rehabilitering. WHO: Depresjon er på 4.plass av sykdommer som medfører tap av livskvalitet og leveår. Depresjon er samfunnsøkomomisk den mest kostnadskrevende psykiske lidelsen.

4 De kommunale tjenestene - ikke tilstrekkelig utbygd: Forebyggende tjenester barn og unge (helsestasjon/skolehelsetjen) Tilbud til personer med lettere og moderate plager Helhetlig oppfølging av personer med mer alvorlig psykiske lidelser eller rusproblemer Akuttmedisinsk tilbud kveld og natt for rusprobl og psyk lidelse ambulante akutteam (DPS) har ikke døgnberedskap Barn og unge sliter opplever stress og ubehag som hemmer Frafall i videregående skole mange oppgir psykiske og sosiale vansker som hovedårsak Sykefravær og uførepensjonering pga psykisk uhelse og rusproblemer

5 Regjeringen vil: Stimulere til samlokalisering av helse- og omsorgstjenester i kommunene. Utrede hvordan den kan legge til rette for etablering av primærhelseteam gjennom endringer i regelverk. (Se kapittel 14 om finansiering av team, forebygging og nye arbeidsformer.) Legge til rette for etablering av oppfølgingsteam for oppfølging av brukere med store og sammensatte behov i kommunene. Legge til rette for etablering av mer ambulant behandling i form av flerfaglige ambulante team der spesialisthelsetjenesten- og den kommunale helse- og omsorgstjenesten arbeider sammen på en måte som styrker tjenestetilbudet, bedrer koordineringen og sikrer kompetanseoverføring mellom nivåene.

6 Barn og unge Rapportering om psykiske helsetjenester for barn og unge er ikke et satsingsområde i kommunene: Nedgang i antall årsverk innen psykososialt arbeid med barn og unge fra 2012 til (3,9% reduksjon) Barn og unge i barnevernet er særlig sårbar gruppe som krever utredning, diagnostisering og behandling Det er en tydelig sammenheng mellom psykisk helse og læring. Psykiske vansker er en viktig årsak til frafall i vg opplæring Det er høy bevissthet blant lærere og rektorer om skolens viktige rolle for psykisk helse, men ikke tilstrekkelig kompetanse til å oppdage hvem som sliter

7 Tjenester til personer med psykisk helseog rusproblemer Brukergruppene er særskilt nevnt i ny lov om helse og omsorgstjenesten: Kommunens ansvar å tilby nødvendige og forsvarlige helst og omsorgstjenester. Utfordringsbilde: Behov for å styrke kapasitet og kvalitet på alle nivåer Store forskjeller i tjenestetilbud fra kommune til kommune Regj vil styrke tjenestetilbud, sikre nødvendig kompetanseheving i kommunene Økt ansvar for behandling og oppfølging av pasienter iflg Samhandlingsreformen gjelder også for psykisk helse og rus Kommunen har ansvar for å gi forsvarlige tjenester

8 Fastlegen Har ansvar for alle allmennlegeoppgaver innen somatikk, psykisk helse og rus for innbyggerne på listen

9 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunens plikt trer i kraft i 2016 ; faset inn fra 2012 for somatikk Omfatter også brukere med psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer, men først fra fra For å gi kommunene tid til å etablere nødvendige tilbud Formål med døgntilbud i kommunen er å unngå innleggelser når dette ikke er ønskelig eller medisinskfaglig nødvendig. Hvordan. Se kap 22 Primærhelsemeldingen /id /

10 Betalingsplikt for utskrivningsklare Tar sikt på å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB. Tidligst fra Samtidig som øyeblikkelig hjelp døgntilbud også omfatter brukere med psyk helse og rusproblematikk. Skal bidra til likebehandling av rus og psykisk helse et ledd i samhandlingsreformen.

11 Sentrale helse og velferdsdokumenter Primærhelsemeldingen Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid, Bolig for velferd ( ) Strategien skal samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet Fellesoppdrag om utsatte barn og unge 0-24 Kommer; Opptrappingsplan for rusfeltet Regjeringen tar sikte på å fremme en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

12 Kompetansekrav vurderes - Hovedregel er at kommunen bestemmer hvilken kompetanse som er tilstrekkelig for å innfri krav i lov eller forskrift. Regjeringen vil vurdere om det skal fastsettes konkrete minimumskrav til kompetanse (sektorforskrifter:. helsestasj/ skolehelse-, sykepleietjeneste-, sykehjem hab/rehab- og rev internkontroll-forskrift) Regjeringen vil innføre kompetansekrav i helse og omsorgstjenesteloven. Loven bør liste opp de profesjoner som representerer kjernekompetansen.

13 Kompetanse Regj ønsker personell med bred klinisk kompetanse i kommunene Helse og omsorgstjenesten må ha bred tverrfaglig kompetanse: Leger Ergoterapeut, vernepleier/ spesialpedagogisk kompetanse, sosionom/sosialfaglig kompetanse Helsefagarbeider, hjelpepleier, omsorgsarbeider Kliniske ernæringsfysiologer Vil lovfeste krav om psykologer i kommunene (fra 2020) God kompetanse på riktig nivå og sted og til riktig tid, er en forutsetning for gode, effektive og trygge tjenester Utfordringer: Nok arbeidskraft, Riktig kompetanse

14 Ledelse Ledelse er et innsatsområde både i Kompetanseløftet 2015 og regjeringens satsning på rus og psykisk helse. Kompetanseløft 2020 har sterkere fokus på lederutvikling: Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten

15 Kvalitet, pasient og brukersikkerhet Hovedområder for arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet kommunene: 1) Læring, utvikling og forbedring, 2) ledelse 3) planlegging og kvalitetsindikatorer. Nasjonalt læringsnettverk for helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp for personer med psykisk helse- og eller rusproblemer.

16 Pasient og pårørendeopplæring Frisklivstilbud - en form for brukeropplæring. Formål: bistå til bedre levevaner og fremme fysisk og psykisk helse, primært gjennom veiledning og tilpassede tiltak for fysisk aktivitet, bedre kosthold og tobakksavvenning. Det utvikles også tilbud til brukere med lettere psykiske lidelser. Brukere kan henvises med frisklivsresept fra fastlege, Nav eller andre eller de kan oppsøke tilbudet uten henvisning.

17 Habilitering og rehabilitering Mange brukere med behov for rehabilitering har også sosiale problemer, funksjonsnedsettelser, psykiske plager og rusproblemer. Rehabiliteringstilbudet til mennesker med psykiske helseproblemer varierer mye fra kommune til kommune. F.eks. sosionomer, vernepleiere og ergoterapeuter vil kunne bidra til gode tjenester. Tyngdepunktet av tjenestene ligge i kommunen - for mennesker med kroniske sykdommer, utviklingshemning, eldre og personer med psykiske lidelser og rusproblemer. Hverdagsrehabilitering: Også det psykiske må kartlegges

18

19 Folkehelsearbeidet Regjeringens politikk er å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet Se Meld St 19 ( ) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Psykisk helse i folkehelsearbeidet innebærer å rette innsatsen mot forhold som påvirker befolkningens psykiske helse på tvers av sektorer, og skape et samfunn som fremmer psykisk helse og trivsel.

20 Team tilgjengelighet, tverrfaglighet, koordinering Samlokalisering av tjenester Primærhelseteam koordineringsansvar for sin populasjon for kroniske lidelser og psykiske plager En form for utvidet allmennlegepraksis, som utvides m sykepl og adm personell I tillegg kan etableres egne team for definerte brukergrupper (eks psykiske lidelser) Team må ha felles mål, felles ansvar og felles belønning for å lykkes Prøve ut ulike modeller for team Teamoppfølging ; færre innleggelser Forbedre arbeidsdelingen: Bruke leger mer til mer avanserte behandlingsoppgaver og bidra med sin kompetanse i planlegging

21 Oppfølgingsteam flerfaglig team Personer med sammensatte komplekse behov Koordinere Yte flerfaglige, tilrettelagte tjenester Har hittil vært utformet med utgangspunkt i diagnose og behov. Team for brukere med sammensatte behov i kommunene bør baseres på funksjon og behov, og ikke på diagnose. Oppfølgingsteam sikrer koordinering og systematisk vurdering av brukernes behov

22 Utfordringer Mennesker med alvorlige psykisk helse og rusproblemer får i for liten grad sammenhengende og koordinerte tjenester Mennesker med moderate og lettere psykiske lidelser fikk ikke opptrapping av tilbud i opptrappingsplanen Kunnskap viser at alvorlig psykisk syke kan nyttiggjøre seg behandling og delta i ordinært arbeid og aktivitet. Mennesker med alvorlige psykiske helse- og/eller rusproblemer er blant de brukergruppene som oftest bringes opp som utfordringer for kommunene. Brukere som begår kriminelle handlinger men er for syke til å sone i fengsel og samtidig ikke oppfyller vilkårene om bruk av tvang etter psykisk helsevernlov, og andre brukere med volds- og atferdsproblemer er særlig utfordrende for tjenestene

23 Viktige tiltak ACT Rask psykisk helsehjelp Rekruttering av psykologer i kommunene Opptrappingsplan for rusfeltet..

24 Mål med tjenestetilbudene St meld nr 25 ( ) - Opptrappingsplan for psykisk helse: Målet med tjenestetilbudene til mennesker med psykiske lidelser må være å fremme uavhengighet, selvstendighet og evnen til å mestre eget liv. Mennesker med psykiske lidelser skal kunne leve et mest mulig normalt liv og være innlemmet i det lokalsamfunnet de er en del av. Målene er like gyldige for mennesker med rusproblemer Meld St 30 ( ) Se meg! også disse målene er fortsatt like gyldige

25 Status Tjenester til personer med psykisk helse- og rusproblemer Kvantitative mål ble nådd i opptrappingsplan for psykisk helse. Men økningen stoppet Befolkningsvekst etter dette er ikke dekket opp Eldre og mennesker med moderate og milde psykiske lidelser fikk ikke et styrket tilbud i opptrappingsplanen OECD: Variasjoner i kvalitet og innsats (geografi og diagnoser) i psykisk helsetjenester Variabelt hvor mye brukere og pårørende inkluderes i utviklingen av kommunale helse og omsorgstjenester. Psykososial beredskap i kommunene 2011 hadde noen mangler: Alle kommuner bør etablere psykososiale kriseteam. Andelen med betydelige psykiske plager er lav i Norge sammenlignet med de fleste andre europeiske land Innlagte i TSB og psykiske helsevern er i liten grad tilfreds med de kommunale tilbudene (2014) Menneskene lever i kommunene

26 Brukermedvirkning Brukerstyrte senger i psykisk helsevern Ressursene for å mestre egen sykdom er ulikt fordelt (- altså: Fokus på å mestre egen sykdom)

27 Kompetanse.. Regjeringen har etablert et lønnstilskudd til sykepleiere med avansert klinisk masterutdanning, som gis til kommunene Spesialistutdanninger: Viktig å hindre at spesialisering går så langt at det blir unødig oppstykking og fragmentering av tjenestene

28 Utsatte grupper Innvandrerbefolkningen kvinner: Rammes av diabetes og psykiske plager mer enn øvrig befolkn Unge kvinner utmattelsestilstander, psykisk uhelse, smertelidelser, svangerskap og fødsel Muskel-skjelettplager og psykiske helseutfordringer - unngå at problemer får utvikle seg (enkel konsultasjon med kompetent behandler raskt)