Helsedirektoratets rolle og organisering. Introduksjonskurs, samfunnsmedisin

Transkript

1 Helsedirektoratets rolle og organisering Introduksjonskurs, samfunnsmedisin Norsk samfunnsmedisinsk forening Fredrikstad Svein Lie

2 Kilde Samhandlingsstatistikk

3

4 Selvopplevd sykdom og forbruk av helsetjeneste White KL, Williams TF and Greenberg BG. The ecology of medical care. N Eng J Med 1961; 265: : utgangspopulasjon 750 angir sykdom eller skade per måned Utdanningshåndbok for almenpraktikere. Steinar Westin kontakter lege minst en gang per måned 9 innl. i sh per mnd 5 henv. spes per mnd 1 innl univ sh per mnd 4

5 Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp 5

6 Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Aktør Egenomsorg Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp 6

7 Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Aktør Egenomsorg Nettverk Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp 7

8 Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Aktør Egenomsorg Nettverk Kommune Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp 8

9 Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Aktør Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp 9

10 Arbeidsdelingen i helsevesenet Noe svakere innsats fra nettverket? Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 10

11 Arbeidsdelingen i helsevesenet Egenomsorg Nettverk Kommune Kommunen utfører mer krevende behandling som tidligere bare kunne gis på sykehus Sykehus 11

12 Arbeidsdelingen i helsevesenet Resultat av ny kunnskap Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 12

13 Arbeidsdelingen i helsevesenet Demografi, flere 80+ Bedre metoder og utvidet indikasjon for behandling Økte rettigheter Økt krav til dokumentasjon/tilsynet Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 13

14 Arbeidsdelingen i helsevesenet Hierarki: - mellom yrkesgruppene - mellom diagnosene Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus 14

15 Hierarkiet blant sykdommer og behandlere Kilde: Forskning.no. Prinsippskisse over sykdomshierarkiet med inspirasjon fra Kristian Larsen. (Illustrasjon: Colourbox og Anders Boas)

16 Innsatsområder Tilbud til kron. lidelse psyk.lidelse rusmiddelmisbruk rehab-behov barn og unge KOHR Velferdsteknologi Anitibiotikaresistens Teambasert tjeneste e-helse Legevakt Egenomsorg Nettverk! Kommune Sykehus Kvalitet, pasientsikkerhet, kompetansesentre og forskning 16

17 Arbeidsdelingen i helsevesenet Dessuten: Spesialiseringens sentraliserende virkning Spesialiseringens teknifiserende virkning 17

18 Spesialiseringen: Fra bredde til dybde 18

19 19

20 Velferdsteknologi i Sentrum (VIS) Samarbeid mellom kommunen og sykehuset. Bydelene St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Sagene og Grünerløkka startet prosjektet Velferdsteknologi i Sentrum (VIS) tidlig i VIS-rapport 2016: velferdsteknologi og avstandsbehandling gir fornøyde brukere, færre hjemmebesøk og sykehusinnleggelser.

21 HelseOmsorg21

22 22 Registerdata for styring IPLOS KOSTRA Kommunalt pasientregister - KPR Nærhet og helhet Helse- og omsorgsdepartementet

23 Individuell jobbstøtte, IPS 1. Alle som ønsker å jobbe kan delta 2. Målet er vanlig jobb 3. IPS er en integrert del av et psykisk helseteam 4. Individuelt tilpasser økonomisk rådgivning i overgangen fra trygd/stønad til arbeid 5. Jobbsøk starter med en gang og senest etter 1 måned 6. Jobbsøk skjer med utgangspunkt i interesser og muligheter 7. Jobbspesialisten utvikler relasjoner med arbeidsgiver ut fra personens yrkesønsker 8. Oppfølgningen er ubegrenset i tid, og individuelt tilpasset IPS Individual placement and support

24 Organisering av helsetjenesten HOD Folkehelse- instituttet Helsedirektoratet Statens helsetilsyn Fylkesmenn RHF HF Kommunene

25 Organisering av helsetjenesten HOD Folkehelse- instituttet Helsedirektoratet Statens helsetilsyn

26 Helseforvaltningen, fra 2016 HOD Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet Direktoratet for e-helse Statens helsetilsyn Statens strålevern HELFO

27 Helseforvaltningen, fra 2016 HOD Folkehelseinstituttet Helsedirektoratet Direktoratet for e-helse Statens helsetilsyn Statens strålevern HELFO Norsk pasientskadeerstatning Bioteknologi- nemda- Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten Statens legemiddelverk

28 Helseforvaltningen Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet Fag- og myndighetsorgan Sentral i nasjonal helseberedskap Statens autorisasjonskontor innlemmet i H.dir fra 2016, Statens strålevern og Helfo er etater under H.dir Kunnskapsprodusent for hele helseområdet. Fra 2016 omfatter FHI også Kunnskapssenteret Sirus Vitenskapskomiteen for mattrygghet

29 Helseforvaltningen Statens helsetilsyn Direktoratet for e-helse Faglig uavhengig organ Overordnet faglig styringsansvar overfor fylkesmennene på: barnevern helse- og omsorgstjenesten sosialtjenesten i arbeids- og velferdsforvaltningen folkehelseområdet Styrke den nasjonale styringen og gjennomføringskraften i digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren.

30 Helseforvaltningen Statens legemiddelverk Bioteknologirådet Nasjonalt forvaltnings- og tilsynsorganet på legemiddelområdet Skal bidra til at målene for legemiddelpolitikken og refusjonsområdet blir oppfylt. Frittstående og rådgivende organ. Rådet er høringsinstans for norske myndigheter, og skal også informere og fremme debatt om de etiske og samfunnsmessige konsekvensene av bruk av bioteknologi.

31 Helseforvaltningen Norsk pasientskadeerstatning Behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten Fusjonering av sekretariatene for: Pasientskadenemnda Klagenemnda for behandling i utlandet Preimplantasjonsdiagnostikknemnda Statens helsepersonellnemnd Uavhengig og kan ikke instrueres av departementet i faglige spørsmål

32 Organisering av helsetjenesten HOD Folkehelse- instituttet Helsedirektoratet Statens helsetilsyn Fylkesmenn RHF HF Kommunene

33 Organisering av helsetjenesten HOD Folkehelse- instituttet Helsedirektoratet Statens helsetilsyn Fylkesmenn RHF HF Kommunene

34 Organisering av helsetjenesten HOD Folkehelse- instituttet Helsedirektoratet Statens helsetilsyn Fylkesmenn RHF HF Kommunene

35

36

37 Samfunnsoppdrag Helsedirektoratet skal styrke hele befolkningens helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå. Dette skal vi gjøre med utgangspunkt i rollen som fag- og myndighetsorgan. Det betyr blant annet at vi skal være en faglig rådgiver iverksette vedtatt politikk forvalte lov og regelverk innenfor helsesektoren. I tillegg har Helsedirektoratet et helhetlig ansvar for den nasjonale helseberedskapen.

38 Målgruppe befolkningen (de som trenger informasjon om helse, rettigheter og helse- og omsorgstjenester) de som jobber med helse og omsorg (for eksempel Helse- og omsorgsdepartementet de regionale helseforetakene, Fylkesmannen kommuneledelse ansatte i helse- og omsorgstjenesten). Samarbeid med andre statlige myndigheter som Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og Legemiddelverket er viktig, slik at råd og tiltak vi foreslår henger godt sammen med hva andre gjør. Helsedirektoratet jobber også for å påvirke den globale helsen i riktig retning.

39 Samarbeid med Andre statlige myndigheter som Folkehelseinstituttet Mattilsynet Legemiddelverket samferdselssektoren utdanningssektoren. Global helse Slik at det vi foreslår henger godt sammen med hva andre gjør.

40 Råd Fagråd for helse- og omsorgstjenester samt tannhelsetjenester til innsatte i fengsel Fagråd for likeverdige helse- og omsorgstjenester til innvandrerbefolkningen (SOHEMI) Fagråd for sosial ulikhet i helse Nasjonalt råd for ernæring Nasjonalt råd for fysisk aktivitet Nasjonalt råd for tobakksforebygging Statens seniorråd Transfusjonstenestas kvalitetsråd.

41

42 KEY POINTS WHO s health system performance framework: functions and goals FUNCTIONS THE SYSTEM PERFORMS I N P U T Stewardship/Governance C r eating r esou r ces (investment and training) Service delivery (personal and populationbased) Financing (collecting, pooling and purchasing) } { GOALS / OUTCOMES OF THE SYSTEM Health (level and equity) Responsiveness (to people s non-medical expectations) Financial protection (and fair distribution of burden of funding)

43 NOEN AV DE SENTRALE OPPGAVENE

44 OECD-rapporten: Norsk helsevesen yter gode tjenester, men primærhelsetjenesten kan forbedres. Rapporten påpeker spesielt tre forhold som bør forbedres: Kvalitetssystemene Allmennlegenes rolle og plass i prim.helsetj. Kompetanse i forhold til nye oppgaver som følger av samhandlingsreformen.

45 Forventet levealder ved fødsel (1990 og 2012) 85,0 80,0 75,0 70,0 65,0 60, Nøkkeltall 2014

46 Dødsårsaker i Norge (prosent) 8% 19% 33% 2% 6% 5% 27% Hjerte-kar sykdommer Kreft Skade KOLS Diabetes Andre NCD'er Smittsomme sykdommer Nøkkeltall 2014

47 Multimorbiditet Comorbidity of 10 common conditions among UK primary care patients Kilde::Adapting clinical guidelines to take account of multimorbidity Bruce Guthrie, Katherine Payne, Phil Alderson, Marion E T McMurdo, Stewart W Mercer BMJ 2012;345:e6341 (Published 04 October 2012) 47

48 Demografi Aldersbæreevne i Norge Kilde: Helse- og Omsorgsdepartementet

49 Spesialiseringen: Fra bredde til dybde 49

50 50

51 Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere Nasjonale faglige retningslinjer inneholder helsefaglige normerende anbefalinger. Fra 2015 vil nye nasjonale veiledere omhandle praksis tilknyttet lov og forskrift, prioriteringsveiledere og tekniske prosedyrer og fremgangsmåter Prioriteringsveiledere og pakkeforløp kreft

52 52 Nærhet og helhet Helse- og omsorgsdepartementet