Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten?"

Merete Rasmussen
7 år siden
Visninger:

1 Hva betyr stortingsmeldingen for samhandlingen mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten? Ivar Skeie Kst. overlege DPS Gjøvik, poliklinikk Gjøvik (Rusteam/LARteam) 14. november 2012

2 Min bakgrunn : : : : Allmennlege Fastlege for LAR-pasienter, til sammen LAR-pasienter Andre pasienter med rusproblemer Forsket på LAR, særlig somatisk komorbiditet Overlege TSB/LAR 2

3 Avhengighet komplekst og sammensatt Bio-psyko-sosialt syndrom Psykisk og somatisk komorbiditet Kronisk og residiverende syndrom aldri siste sjanse No quick fix 3

4 Personer med rusproblem i behandling Norge kommunale tjenester pga rusproblemer TSB LAR Norsk Pasientregister

5 Illegale rusmidler unge voksne Norge SIRUS-rapport 8/2007 5

6 Hvem søker behandling sett fra DPS poliklinikk? Alkohol Unge cannabis, alkohol, amfetamin LAR 6

7 Samhandle Komplekse og sammensatte problemer er framfor noe kjennetegnet ved at de er komplekse og sammensatte Sammensatte problemer krever sammensatt behandling, som kan kalles samhandling 7

8 Samhandling krever Respekt og gjensidig tillit mellom - pasient og behandler (respekt motrespekt) - ulike aktører i hjelpeapparatet (respekt motrespekt) Ansvarsfordeling Likeverdighet respekt for ulike former for kompetanse Langsiktighet Handlekraft 8

9 Samhandling og samhandlingsreform Reformen fordeling av ansvar mellom spesialisthelsetjeneste og kommunalt helse- og omsorgsapparat - økonomi - Behandling i spesialisthelsetjenesten/tsb? - Omsorg/rehabilitering i kommunens apparat? - Samarbeid i hele behandlingsforløpet? Samarbeidet rundt og med pasienten 9

10 WISIATI (what I see is all there is) Lett å miste oversikten over totalbildet problemene som fyller opp synsfeltet dekker for det som går bra Det brukes store ressurser på rusbehandling Det oppnås store resultater i rusbehandling Når ting går galt skyldes det ikke alltid lite ressurser og manglende kompetanse Det kan bli bedre 10

11 Hvem skal samhandle? Somatisk spes TSB spes Psykiatri spes Tannhelse Pasient Pårørende Fastlege NAV Rus økonomi arbeid Omsorg Annen kommunal 11

12 Passer dette for rusfeltet? Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Planlegging Helseproblemer Behandling Pasient helsepersonell forhold Beslutninger Samarbeid med andre Langsiktig mot resten av livet Gjerne flere parallelt og hele spektret av diagnoser ADL-orientert tilrettelegging, og pasienten deltar mye selv. Lite/langsom endring Kontinuerlig over mange år, personlig og omfattende. Sterk pasientrolle Tas ofte av helsepersonell alene eller av få, og ofte med vekt på pasientpreferanser Med mange, også utenfor helsetjenesten, og tett med evt. pårørende Kortsiktig tom. utskriving Ett problem, evt. fokus på ett om gangen. Diagnoseorientert og med avansert teknologi. Ofte med store endringer på kort tid Sjelden og oftest bare i korte perioder. Mange involverte samtidig. Svak pasientrolle Tas gjerne i møter med flere og med adheranse først og fremst til faglige retningslinjer I hovedsak med kommunehelsetjenesten, sporadisk kontakt med pårørende 12

13 Hvordan samhandle i rusfeltet i tid? Slik? 13

14 Hvordan samhandle i rusfeltet i tid? Slik? Eller slik? 14

15 LAR som eksempel LAR beste eksempel på samhandling i norsk helsevesen (?) Trepartmodellen pasienten samhandler med - kommune: allmennlege og kommunal sosialtjeneste/nav - spesialisthelsetjenesten: LAR/TSB, evt andre deler (ROP) Forpliktende samarbeid - ansvarsgruppe - individuell plan Kvalitetskontroll - årlig statusgjennomgang for alle pasienter i LAR - årlig nasjonal statusrapport (Seraf) 15

16 Ikke bare idyll i LAR Nye retningslinjer 2010: mange inn få ut De med problemer i behandling (rus) beholdes i behandling Problempasientene tar mye plass i LAR For lite satsing på R i LAR 16

17 Ulike behandlingsbehov Grad av kompleksitet Grad av terapeutisk tilgjengelighet Grad av komorbiditet Grad av kaos, indre og ytre Grad av behov for samhandlende tjenester 17

18 ACT-lignende? ACT Assertive Community Treatment (Aktivt oppsøkende behandling) LAR- (og annen TSB-) behandling rettet mot pasientene med størst problemer vil ofte være ACT-lignende - skillet mellom spesialistnivå og kommunenivå vil være vanskelig å definere - spesialistarbeidet vil ofte ikke være kontorbasert 18

19 Hva sier Stortingsmeldingen? Samhandlingsreformen - relativt mer midler til kommunalt nivå, større del av total behandlingsinnsats i kommunen Tilgjengelige og sammenhengende tilbud Lokal TSB forankres i DPS er Spesialavdelinger i sykehus (avgiftning, utredning mm.) 19

20 Lokale tjenester Kommunal helse- og omsorgstjeneste Bolig Arbeid som mål Økonomi Fritid nettverk Barnevern 20

21 LAR Definert som spesialisthelsetjeneste Behandlingsansvar kan overføres til allmennlege Lavterksel-LAR Faglig videreutvikling 21

22 Akuttfunksjoner Nei til statlige mottaks- og oppfølgingssentre (Stoltenbergutvalget) Uklart grensesnitt mellom kommune og spesialisthelsetjenesten Hva er en Rusakutt? Brukerstyrte senger sted å være i krise rusmedisinsk akuttenhet 22

23 Samhandling i vårt område Det er forskjell på Bergen og Tolga Og på Gjøvik og Lesja Politiske målsettinger må tilpasses lokale forhold på en fleksibel måte Kan kreve interkommunale løsninger Kommunale akutt-tjenester (brukerstyrte senger?) 23

24 Udekkede behov Rusmedisinsk akuttenhet i sykehus avgiftning, stabilisering og avklaring ACT-team? Bygge videre ut veiledning fra TSB/LAR til kommunale tjenester, øke rusfaglig kompetanse i kommunene og andre deler av spesialisthelsetjenesten 24

25 Oppsummering Rus avhengighet: komplekse lidelser Krever sammensatt behandling samhandling Mye gjøres bra i dag WISIATI Samhandling i rusfeltet skiller seg fra somatikk Større ressurstilgang til kommunene rammefinansiert Fleksible og lokaltilpassede løsninger 25

26 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Samhandling = Overgangene

Olav Bremnes Samhandling = Overgangene Hva er gjort mht reformen i Nord-Trøndelag *ASU / PSU *Tjenesteavtaler *Fagråd, Nettverk, Dialogmøter *Andre samarbeidspartnere *Kommunal akutt døgnbehandling (KAD)