Sammen om jobben Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 2016

Transkript

1 Næringslivets Hovedorganisasjon Tale: 16. februar 2016 Taler: Adm. direktør Kristin Skogen Lund Tildelt tid: 15 min. Antall ord: 1550 Sammen om jobben Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 2016 Sjekkes mot fremføring Velkommen til Næringslivets Hus og Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling Innovasjon Norge og NHO har arrangert denne konferansen i 20 år. Norfund kom med som arrangør for noen år siden. Og nytt av året er at også Norad og Veiledningskontoret står bak arrangementet. Det markerer at institusjoner med ulikt mandat står Sammen om jobben. I år treffer vi dessuten usedvanlig godt med tidspunktet for konferansen. I morgen legger Stortingets utenrikskomite frem sin innstilling til stortingsmeldingen om næringsutvikling i utviklingspolitikken. NHO har ønsket meldingen velkommen, og Regjeringen har gjort en god jobb med å fremheve næringslivets betydning for utvikling. Vi ser frem til Stortingets behandling og Regjeringens oppfølging. Før dagen er omme bør det også være åpenbart at norsk næringsliv tar ansvar. Ikke minst ser vi frem til Utenriksministerens tanker om veien videre og til diskusjoner med virkemiddelapparatet om hvordan vi best kan spille på lag. 1 7

2 Finansiering for utvikling i Addis Abeba i juli, nye bærekraftsmål fra FNs generalforsamling og COP21 i Paris i desember var alle globale milepæler for bærekraftig utvikling. Næringslivets rolle sto sentralt i alle. For å sitere International Finance Corporation IFC: - the private sector is an indispensable force for sustainable development it sparks the innovation, improves the productivity and economic efficiency, and creates the jobs and growth needed to end extreme poverty and boost shared prosperity. "Sammen om jobben" er en god norsk oversettelse av dette budskapet. Dersom bistanden skal lykkes i å nå de globale målene, må den for å sitere Utenriksministeren: spille en viktig rolle i å mobilisere annen kapital for utvikling, både fra private og offentlige aktører. Bedriftene som er representert her i dag blant innledere og publikum er daglig en del av dette samfunnsprosjektet. Derfor er vi glade for at meldingen så tydelig anerkjenner næringslivet som samfunnsaktør også innenfor utviklingspolitikken. De store trendene i verdensøkonomien, er at utviklede land konsoliderer sine økonomier, mens veksten i utviklingslandene viser en nedadgående tendens. Fremvoksende økonomier som har opplevd en enestående vekst siden 80-tallet har sett at veksten har avtatt de siste tre årene. 2 7

3 Det forventes noe bedring globalt i 2016, men behovet for investeringer, innovasjon, teknologiutvikling, og jobbskaping er fortsatt enormt. Og det er nok av utfordringer som ikke kan løses av stater alene: Ifølge IFC må utviklingslandene investere mer enn 2 billioner dollar i infrastruktur hvert år, det neste tiåret. Det er mer enn det dobbelte av dagens investeringer og gapet kan ikke tas over skatteseddelen alene. 1 Ifølge IEAs World Energy Outlook mangler 1,2 milliarder mennesker tilgang til elektrisitet. Det er 17 prosent av verdens befolkning! Og mange flere har kun sporadisk el-tilgang. 2 Videre må det etableres 200 millioner nye jobber i utviklingslandene frem mot 2019 bare for å holde tritt med befolkningsveksten. 3 Og utviklingslandene vil ha behov for minst 100 milliarder dollar årlig kun for å forebygge effekten av klimaendringene nok engang ifølge IFC. Dette er åpenbart store, globale utfordringer. Samtidig er det viktig å se mulighetene. La meg i den forbindelse sitere fredsprisvinner Kailash Satyarthi som jeg var så heldig å møte under Norway Asia Business Summit i 2015: business solves a lot more of society's problems than we tend to think. 1 Kilde: 2 Kilde: 3 Kilde: 3 7

4 Ta Yara for eksempel som fraktet sin første last med kunstgjødsel til Egypt i I dag har Yara salgskontor i blant annet Sør-Afrika, Kamerun, Elfenbenskysten, Zambia, Ghana, Kenya og Tanzania. I tillegg til å levere høykvalitetsprodukt til konkurransedyktige priser jobber de aktivt med hele verdikjeden i landbrukskorridorene som utvikles flere steder i Afrika sør for Sahara. Hva er vel viktigere enn å bidra til matsikkerhet og økt grad av bærekraftig, kommersielt landbruk på dette kontinentet? Jeg ser frem til Yaras presentasjon. Litt senere vil vi også høre fra Brynild Gruppen som eier den Lille Nøttefabrikken i Fredrikstad. I 2013 startet Brynhild Gruppen direkteimport av cashewnøtter fra småbønder i Nampulaprovinsen nord i Mosambik. Bakgrunnen var et initiativ fra Norges Vel og en innledende støtte fra Norad samt det gruppens egen økonomidirektør kaller en "noe utradisjonell innkjøpssjef". Denne innkjøpssjefen heter Baard Flatland og han kommer direkte fra Mosambik for oppdatere og inspirere oss til ny giv og ambisiøse mål litt senere i dag. Og la meg også nevne Statkraft. De er i verdenstoppen på vannkraft og en global markedsaktør innen energihandel med 4200 ansatte i mer enn 20 land. De skaper jobber, og sørger samtidig for energitilgang for husholdninger, skoler, sykehus og lokalt næringsliv verden over. Deres samarbeid med Norfund gjennom datterselskapet SN Power er et vellykket eksempel på et langsiktig, strategisk samarbeid mellom en bistandsaktør og en kommersiell aktør. Jeg kunne nevnt mange flere hardt arbeidende norske næringslivsaktører, som alle bidrar til utvikling. Men det er jeg trygg på at de også vil klare godt selv, utover ettermiddagen. 4 7

5 NHO og næringslivet leser stortingsmeldingen som en klar invitasjon til økt samarbeid. Og denne gang er det viktig at programerklæringene ikke forblir velmente visjoner. Det ligger et stort potensial i samarbeid mellom myndigheter, bedrifter og organisasjonsliv. Vår ambisjon må være å gjøre dette samarbeidsprosjektet mer systematisk, mer omfattende, og mer effektivt enn i dag. Og la meg nevne tre forhold NHO har vært opptatt av: For det første: Søknadsbaserte ordninger og budsjett. Vi får mange tilbakemeldinger om at de eksisterende ordningene er små og utilstrekkelige. Vi har ønsket en omlegging som gjør dem mer relevante for bedriftene. Vi har stor forståelse for den stramme budsjettsituasjonen som følge av flyktningsituasjonen og de omdisponeringene regjeringen måtte gjøre i høst. Vi registrer samtidig at noen av kuttene også rammet midlene til næringsutvikling. Jeg er derfor spent på hva utenriksministeren har å si om dette. For det andre: Gode rammebetingelser for bærekraftig næringsutvikling. Styresett, ressursforvaltning, infrastruktur og kompetent arbeidskraft er grunnleggende nasjonale rammevilkår for næringslivet. Meldingen møter slik jeg ser det kompleksiteten i dette spørsmålet på en god måte. Norsk kompetanse er etterspurt av mange land. Programmer som Olje for utvikling, Fisk for utvikling, bistand til ren energi og skattesamarbeid er viktige bærebjelker i norsk bistand. Denne typen innsats og samarbeid er også i de norske bedriftenes egeninteresse. Derfor er det positivt at rammebetingelser løftes frem som sentrale tema for politisk dialog. 5 7

6 Gode og stabile forhold i arbeidslivet trengs også for bærekraftige investeringer og demokratiseringsprosesser. At Fredsprisen for 2015 gikk til den tunisiske dialogkvartetten, illustrerer tydelig nok betydningen av velfungerende arbeidslivs- og samfunnsorganisasjoner. NHO har i en årrekke samarbeidet med søstergiverorganisasjoner i Afrika og Asia. Organisasjonene er viktige aktører både for å sikre anstendige forhold i arbeidslivet, men også for å bidra til gode politiske rammevilkår for bedriftene. Og la meg benytte anledningen til å oppfordre alle norske bedrifter til å bli medlemmer av de lokale organisasjonene. Sist, men ikke minst: Vi har også ønsket meldingens intensjon om strategiske partnerskap med næringslivet velkommen. Som oppfølging av meldingen har NHO etablert et prosjekt om strategiske partnerskap, ledet av Jon Vea. Vi ønsket å ha en dialog med et knippe bedrifter for å finne ut om det faktisk er interesse for å inngå slike partnerskap som meldingen inviterer til. Tilbakemeldingene har vært svært positive, samtidig som de fleste bedriftene er tydelige på at det ikke må være for mye plunder og heft knyttet til et samarbeid. Det er et stort potensial for at norske bedrifter kan oppskalere aktiviteter som har et tydelig utviklingsformål ved hjelp av bistandsmidler. Og det er verdt å understreke: Dette skal ikke være en skjult subsidiering av norske bedrifter. Denne typen samarbeid bør heller ikke være forbeholdt bedriftseiere med norsk pass. Det sentrale må være at det dreier seg om samarbeid som bidrar til lokal utvikling, etablering av lokale verdikjeder, kompetansebygging og opplæring. 6 7

7 Helt til slutt: Hele verden går store endringer i møte. Også Norge. Det er økonomiske, demografiske og teknologiske endringer. Samtidig skal vi klare overgangen til lavutslippssamfunnet Her hjemme startet LO-leder Gerd Kristiansen og jeg året med lanseringen av bærekraftsalternativet i erkjennelsen av at felles utfordringer best møtes med felles innsats. Og også de store internasjonale utfordringene møtes best, om kreftene trekker i samme retning. Et annet kjennetegn, er at alle disse utfordringene i stor grad må finne sine løsninger i næringslivet. Det er næringslivet som må utvikle de varene, tjenestene og prosessene som skal løse samfunnets utfordringer fremover. Og det er økonomisk aktivitet skapt av næringslivet som er den eneste urokkelige leverandøren av mening for den enkelte, og stabilitet for samfunnet. Derfor er det gledelig at flere av de landene som gis høyest prioritet i utviklingssamarbeidet kjennetegnes av et økende nærvær av norske bedrifter. Det gir et godt utgangspunkt for å diskutere konkrete partnerskap, nye ordninger og samarbeidsformer. I Sammen om jobben gis en overbevisende begrunnelse for hvorfor samarbeid med privat sektor er helt nødvendig for å nå de ambisiøse utviklingsmålene. Meldingen er et viktig skritt i riktig retning. Og denne konferansen vil vise med all tydelighet at næringslivet er beredt til å brette opp ermene. Takk. 7 7