Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Transkript

1 Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger,

2 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita Inntekt per capita, på verdensbasis 1990 internasjonale dollar Basert på Angus Maddisons datasett

3 Velferden brer seg men ulike modeller Velferdsmodellene verken helt like eller helt forskjellige Fortsatt en viss forskjell mellom Den nordiske modellen (staten) Den anglo-saksiske modellen (markedet) Den kontinentale modellen (familien) De kinesiske og afrikanske modellene? Årsaker til forskjellige modeller Velstandsnivå Kultur, normer og tradisjoner Praktiske årsaker

4 Den nordiske modellen Liberale, sterke demokratier Konsensusdrevne politiske institusjoner Svært åpne markedsøkonomier Velferdsmodellen: Stor offentlig sektor Universelle ytelser Skattefinansiering Trepartsmodeller Åpen for endringer Gradvis mindre distinkt Typiske verdier: Likhet, likestilling, kort avstand til makten, tillit

5 Velferdsstatens barneår: Venstre og Høyre dominerte Arbeiderkommisjoner 1885, 1894, 1903 Arbeidstilsynslov 1892 (Fabrikktilsynslov) Ulykkesforsikring 1894 Arbeidsformidling 1906 Sykeforsikring 1909 (fremmet i 1890) Arbeiderbruk- og boligbanken 1903 Alderstrygd 1921 (påbegynt før 1900)

6 Sterk utbygging etter 2.verdenskrig men moderat «gullalder» Gjennomsnittlig årlig vekst, Japan 9,29 prosent 2. Spania 6,60 3. Tyskland 5,68 4. Latin-Amerika 5,39 5. Resten av Asia 5,13 6. Frankrike 5,05 7. Finland 4,94 8. Verden 4,90 9. Øst-Europa 4, Sovjetunionen 4, Vest-Europa 4, Nederland 4, Afrika 4, Norge 4, USA 3, Danmark 3, Sverige 3, Storbritannia 2,93 Maddison: Contours of the World Economy. Table A5. Utvalgte land og områder

7 Krise på slutten av 1970-tallet Planøkonomien spilte fallitt Fullmaktslover Kleppepakker Motkonjunkturpolitikk Stagflasjon For høye skatter Stivbente reguleringer Industridød og økt gjeld

8 1980-tallet: Liberalisering og markedsorientering Mediemarkedet Lukkeloven Etableringsloven Kredittmarkedet Moderniseringsprogram for offentlig sektor Skattelettelser Boligmarkedet Energi, post, tele Delprivatiseringer

9 Velferdsstatsdebatten etter 1980 ( Den nyliberale perioden ) UiO: Ingen store privatiseringsforsøk tverrpolitisk enighet om de små Civita: Ingen vesentlige forskjeller i regjeringenes vilje til å bevilge til velferd siste 20 år FAFO: Ingen tydelige signaler om en velferdspolitikk som rokker ved grunntrekk i den norske velferdsmodellen siste 15 år Men alle partier mer bekymret for finansering, utenforskap, fattigdom, kvalitet og effektivtet Tydeligere arbeidslinje, mindre sjenerøse ordninger og sparing Endringene er nødvendighetsdrevet ikke ideologisk drevet Civita: Frihetsrevolusjonen på 80-tallet ikke reversert FAFO: Bred enighet om «ombyggingen» siden 1990

10 Den nordiske suksessen: Høy vekst, sjenerøs velferdsstat. Hvorfor? Små lønnsforskjeller? Produktivitetsfremmende velferdsstat? Arbeidslinjen? Gunstig skattesystem? Høy tillit? Omstillingsdyktig? Trepartssamarbeidet? Velfungerende kapitalisme? Eksogene, institusjonelle, politiske faktorer?

11

12 «Kapitalistiske velferdsstater» Norge Sverige Danmark Finland Economic Freedom of the World Index of Economic Freedom International Property Rights Index Global Competitiveness Report Newsweek Economic Dynamism Trade and Development Index KOF Index of Globalization

13 Nye utfordringer 1. Demografi: Eldrebølgen Stort finansieringsbehov og mangel på arbeidskraft 2. Velferdsordningene vs arbeidslinjen pst av arbeidsstyrken utenfor arbeidslivet 3. Privat vs. offentlig sektors rolle Ansvars- og arbeidsdeling mellom offentlig, ideelt og kommersielt Paternalisme Personlig ansvar 4. Innvandring Løsning eller problem? Økonomi og kultur 5. Globalisering Kostnads-, kunnskaps- og lokaliseringskonkurranse 6. Legitimitet Holder velferdsstaten det den lover?

14 Økonomiske utfordringer Todelt økonomi Sterk lønnsvekst, svakere produktivitetsvekst, svekket konkurranseevne Finansieringsbehov i 2060: 140 mrd. kroner eller 6,1 prosent av fastlands-bnp, gitt dagens velferdsstat 615 mrd. kroner eller 26 prosent av fastlands-bnp, gitt samme standardvekst og timetallsreduksjon som hittil Hellas: Budsjettunderskudd på 10,4 prosent av BNP

15 Arbeidslinjen

16 Mulige løsninger Følge handlingsregelen: Vekstfremmende skattelettelser, infrastruktur, forskning, utdanning Økt og bedre arbeidstilbud: Bedre og kortere utdanning Færre på trygd/stønader: Økonomisk incentiver Bedre pensjonssystem økt pensjonsalder Endring av arbeidsmiljøloven: Arbeidstid + midlertidig arbeid Endring av arbeidstidsavtaler i offentlig sektor (turnusordninger) Livslang læring Arbeidsinnvandring Private og ideelle tilbydere Innovasjoner som reduserer behovet for arbeidskraft Generelt Spesielt om eldreomsorgen: Teknologiske løsninger Økonomiske incentiver Politikk for å møte økt pluralisme

17 Fremtidens eldreomsorg Noen refleksjoner: Vi kan lære noe av andre, f.eks. Danmark Ulikt syn på sivilsamfunnet Ulikt syn på privates bidrag Det trengs et større mangfold av tiltak: Teknologisk innovasjon Økonomiske insentiver Innovasjon som virker: Kan lastes ned på

18 clemet.blogg.no

19