Hva er utfordringene?

Transkript

1 Den reformerte velferdsstaten Hva er utfordringene? Fellesforbundets landsmøte, 9/ Tone Fløtten, Fafo

2 1980-tallet: Høyrebølge og forventning om velferdsstat i krise Høye skatter svekker vekstevnen Arbeidslivet er rigid Økende behov (eldrebølgen) vil skape finansieringskrise Offentlig sektor leverer ikke til borgernes forventninger Sosialforsikringen svekker arbeidsmotivasjonen Høyresiden: ønske om liberalisering og deregulering Venstresiden: kritiske til velferdsstatens evne til å løse problemene og frykt for at globalisering vil knekke velferdsstaten 2

3 Hva har skjedd de siste 25 årene? Nedbygging? Oppbygging? Tilpasning? 3

4 2007: Økonomisk vekst og økt velstand Nordisk markedsøkonomi er i en høykonjunktur, privat velstand har økt enormt siste par ti-år Nordiske land på toppen av internasjonale målinger for både levekår og produktivitet EU og globalisering svekker nasjonalstaten, men de små nordiske velferdsstater har (igjen) tilpasset seg en ny omdreining i globaliseringen 4

5 Human development index 2006 (2005) Global competitiveness index ( ) 1. Norge (=) 1. Sveits ( 7) 2. Island (=) 3. Australia (=) 4. Irland ( 4) 5. Sverige ( 1) 6. Canada ( 1) 7. Japan ( 4) 8. USA ( 2) 9. Sveits ( 2) 10. Nederland ( 2) 2. Finland ( 1) 3. Sverige (=) 4. Danmark ( 1) 5. Singapore ( 2) 6. USA ( 4) 7. Japan ( 2) 8. Tyskland ( 5) 9. Nederland ( 3) 10. Storbritannia ( 1) 11. Hong Kong ( 10) 12. Norge ( 5) Kilde: UNDP and WEF 5

6 2007: Velferdsstaten er større og mer sjenerøs enn noen gang før, nesten uansett hvordan vi definerer og måler Offentlige utgifter til sosiale formål (% av BNP) Offentlige utgifter til sosiale formål (faste 2006-kroner) Årsverk i helse- og sosialsektoren Årsverk i helse- og sosialsektoren per innbygger 67+ Barn med barnehageplass 1980: : : 262 milliarder 2006: 469 milliarder 1982: : : 0, : 0, : 20% 2006: 80% 6

7 1980-tallet : ideen om et nordisk velferdsregime Sjenerøs inntektssikring for alle (universalisme) Omfattende offentlig tjenesteproduksjon Den nordiske modellen 7

8 Kjennetegn ved nordisk velferdspolitikk - Skattefinansierte sosiale rettigheter som avlaster virksomhetene - Offentlige omsorgstjenester som avlaster familien - Universelle ordninger som sikrer ved inntektsbortfall - God inntektssikring utenfor arbeidslivet - Lite inntektsulikhet og fattigdom - Stort arbeidstilbud - Sterk fordelingsvilje 8

9 Den nordiske modellen ikke bare velferdspolitikk Trepartssamarbeid Velferdsstats- modell Arbeidsmarkeds- modell Makro-økonomisk politikk 9

10 Den norske arbeidsmarkedsmodellen - Høye sysselsettingsambisjoner - Sterke organisasjoner på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden - Trepartssamarbeid - Solidarisk lønnspolitikk - Høy sysselsetting - Lite ledighet - Sammenpresset lønnsstruktur 10

11 Den nordiske modellen har blitt et globalt varemerke (Jeffrey D. Sachs, 12/5 2006) The best performing countries in this dimension For Northern Europeans, (child wellbeing) are the economic crisis at the end three Nordic countries of of the 1980s led to Sweden, Norway and outstanding growth Finland performance and a revival Sweden, Finland and of interest in the Nordic the other Nordic Social Model. countries continue Inntektsforskjeller, to register the klasseulikheter og world's highest fattigdomsratene er employment rates lavest i de nordiske Denmark has outperformed most other advanced capitalist countries since the mid 80s landene Brussel vender seg til Norden for å finne svaret på EUs velferdsutfordringer Nye tall viser at nordiske innbyggere er blant de som har lavest risiko for fattigdom og høyest forventet levealder i Europa 11

12 Den nordiske modellen gjør det bra men hva er utfordringene? Fordeling Det flerkulturelle samfunnet Velferds- reformene Bevare konkurranse- evnen Bevare et solidarisk samfunn uten fattigdom og med lite ulikhet Hindre framveksten av en ny underklasse Ivareta sliterne og de som ikke er i jobb samtidig som arbeid belønnes Behov for arbeidskraft - Realisere et inkluderende arbeidsliv 12

13 Grådighet uten grenser Skaper end flere fattige Nye Forskjells- Norge Unntaksmenneskene Ulikhet, rikdom og fattigdom Pengene som oppløser Norge Fattigdomsbløffen Den nye jappetida

14 Utviklingen i inntektsulikhet, målt ved Gini-koeffisient. Inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) Ulikhetene øker Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger

15 De rikeste 10 prosentene får en stadig større andel av totalinntekten Desilfordeling av husholdningens inntekt etter skatt pr. forbruksenhet, for Desilfordeling av inntekt personer 1, 2. (θ=0,5). Prosentandel av totalinntekten Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntektsstatistikk for husholdninger

16 De rikeste får nesten all kapitalinntekt De 10 prosent rikestes andel av kapitalinntektene for yrkestilknyttede : 71 prosent 2004: 94 prosent De rikeste 10 prosentene Resten Kilde: Statistisk sentralbyrå

17 Men ser vi bort fra utbytte er ulikheten stabil Ulikhet i fordelingen av samlet inntekt etter skatt for yrkestilknyttede, målt ved Gini-koeffisient ,29 0,27 Med utbytte Uten utbytte 0,25 0,23 0,21 0,19 0,17 0, Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntektsstatistikk for personer og familier

18 Inntektsfordelingen blant det store flertallet er uendret De 9 laveste inntektsdesilenesdesilfordeling prosentandel av av totalinntekten til denne gruppen Desil Desil 2 Desil 3 Desil 4 10 Desil Desil 6 Desil 7 Desil 8 4 Desil Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntektsstatistikk for husholdninger

19 Soria Moria-demonstrasjonen Fattigdommen i Norge er lavere enn i de fleste andre land, men fattigdom er et sentralt tema i dagens politiske debatt. 19

20 Fattigdom: lite endring EU, 60% Med studenter OECD 50% med studenter EU 60% uten studenter OECD 50% uten studenter

21 Ulikheten øker Fattigdommen vedvarer Men det meste skjer i toppen av inntektsfordelingen Men fattigdommen er ganske stabil Og Norge har lite inntektsulikhet sammenliknet med andre land Og Norge har lite fattigdom sammenliknet med andre land 21

22

23 Personer med minoritetsbakgrunn. er langt oftere fattige (11 vs 32 prosent) er langt oftere sosialhjelpsmottakere (6 vs 32 prosent) har oftere dårlige levekår har oftere dårlig helse Dette er en velferds- utfordring! er oftere arbeidsledige (1,7 vs 7 til 11 prosent) har noe oftere lavt utdanningsnivå 23

24 Myndighetenes hovedbekymring: økende antall stønadsmottakere Kilde: St.meld. 9 Arbeid, velferd og inkludering, fig

25 Politikkendringer: Arbeid arbeid - arbeid Strengere regler for uføretrygd Endringer i regler for pensjonsopptjening Større mulighet for å stille vilkår i sosialtjenesteloven Kutt i overgangsstønaden (varighet) Den første IA-avtalen Kutt i maksimal dagpengeperiode Introduksjonsprogrammet for flyktninger/innvandrere 2007 Pensjonsreform 2007 Forslag om endring av barnetillegg i uførestønad 2007 Kvalifiseringsprogrammet 25

26 Noen velferdsreformer kan synes å trekke i en annen retning: Innføring av AFP Utvidet fødselspermisjon Innføring av kontantstøtten MEN både AFP og utvidet fødselspermisjon skal gjøre det mulig å jobbe 26

27 Behovet for arbeidskraft 27

28 Hvordan løse utfordringene? Fattigdom og ulikhet Multietnisk befolkning Mange utenfor arbeidslivet En ny samfunnskontrakt? Behov for arbeidskraft 28

29 Den nye samfunnskontrakten Effektiv velferds- produk- sjon Alle i jobb lengst mulig Offentlig ansvar for ytelser og tjenester 29

30 Hvilke veier kan vi velge? Utvide inngangsporten til arbeidsmarkedet Redusere ambisjonene om inkludering i arbeidsmarkedet Myndighetenes virkemidler? Partenes utfordringer? Befolkningens oppslutning? 30

31 Italia Sikre høy sysselsetting blant eldre og andre Ivareta sliternes behov år år Kvinner EU27 Danmark Norge Nederland Sverige UK Finland Portugal Tyskland Spania Frankrike Belgia Hellas

32 Hvis vi vil ha flere i jobb: Kan individene bedre tilpasses arbeidslivets krav? Kan arbeidslivet tilpasse sine krav til individene? Hvordan og hvor skal inkluderingen finne sted? 32

33 Hvordan tilpasse arbeidslivet? Kvoteordninger? Hvor mye hjelper det? Senke lønnskrav? Senke kompetansekrav? Senke produktivitetskrav? Subsidiere stillinger? Hva gjør det med lønnsstrukturen og incentivene? I hvilke yrker er det mulig? Hva betyr dette for arbeidsgivere og kollegaer? Hvordan sikre smidige overganger mellom subsidierte og ordinære stillinger? 33

34 Utfordringer for arbeidsgivere: Inkludere flere av de som står utenfor eller importere arbeidskraft? Utfordring for arbeidstakere: Hvor langt kan solidariteten og arbeidsfellesskapet strekkes? Utfordring for partene: Implementere nasjonale inkluderingsmålsettinger på lokalt nivå ivareta de som allerede er inne eller hjelpe flere inn? Det inkluderende arbeidslivet kan ikke realiseres uten at arbeidsgivere og arbeidstakere finner nye løsninger og myndighetene må støtte opp! 34

35 Redusere inkluderings-ambisjonene og la velferdsstaten/folketrygden ta støyten Godta samfunn med mange utenfor arbeidslivet - Har vi råd? Øke ytelsene slik at de utenfor sikres god økonomi 35

36 Kan vi betale med oljen, eller med høyere skatter? Norge EU USA Statens pensjonsfond Line

37 Redusere inkluderings-ambisjonene og la velferdsstaten/folketrygden ta støyten Godta samfunn med mange utenfor arbeidslivet Øke ytelsene slik at de utenfor sikres god økonomi - Har vi råd? - Incentiveffektene - Legitimitetsproblemene Lønnstakernes solidaritet med de utenfor, moralsk oppslutning for å kjøpe oss fri? 37

38 Holdningsundersøkelser tyder på solidaritet med de utenfor Helt uenig Vet ikke Helt enig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Myndighetene bør sette i verk tiltak for å redusere ulikhetene blant folk (Fafo/MMI 2006) 38

39 Og om vi velger å la velferdsstaten ta den økonomiske støyten. har vi fremdeles problemer med inkludering av innvandrere vil mange gå glipp av de positive effektene av å være i arbeid (tilhørighet, selvrealisering osv) har vi fremdeles problemer med arbeidskraftsbehovet vil forsørgingsbrøken forverres snarere enn forbedres har vi fremdeles ikke løst den økende ulikheten 39

40 Hva skjer om den nye samfunnskontrakten brytes? Om folk ikke jobber lengre som eldre Om ikke alle utnytter sin restarbeidsevne Om ikke de som står utenfor arbeidsmarkedet er fleksible nok Om bedriftene ikke spiller på lag med det offentlige i inkluderingspolitikken... Om ikke de ansatte i velferdsproduksjonen leverer gode/effektive/tilpassede tjenester Om ikke den offentlige politikken bidrar til stabil økonomi som stimulerer til å skape flere arbeidsplasser.. blir det en brutal tilbakevendin g til finanserings- krisedebatten fra 1980åra 40

41 Takk for meg og lykke til med den videre debatten! 41