Den norske velferdsstaten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den norske velferdsstaten"

Transkript

1 Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på bakgrunn av utbredt fattigdom og sosial/økonomisk nød i Europa. Den raske industrialiseringen fra begynnelsen av 1800-tallet frem mot andre verdenskrig produserte store klasser av fattige industriarbeidere. Europeiske stater manglet systemer for helseforsikring, trygdeytelser, mv. Slike systemer ble presset frem av to hovedprosesser: Politisk press basert på organisering av arbeiderklassen i politiske partier og kollektive organisasjoner. Økonomisk nødvendig for å sikre en en stabil og jevn tilgang på arbeidskraft til industrien. Velferdsstaten kan defineres som systemet av statlige og juridiske ordninger som garanterer det enkelte samfunnsmedlemmets trygghet for liv, helse og velferd. 1

2 Ideen bak Velferdsstaten (NOU 2004:13) Tre hovedtyper: 1. Den kontinentale modellen: sikrer yrkesaktive personer, der familiemedlemmene får sine rettigheter avledet av forsørgeren. Prinsipper som vi kjenner fra private forsikringsordninger er utbredt; de som har ytt mest skal motta mest. 2. Den anglo-saksiske modellen: bygger på universalprinsippet, der samtlige innbyggere er omfattet uavhengig av om de er yrkesaktive eller ikke. Den anglo-saksiske modellen er preget av at alle får like ytelser, ytelsene er imidlertid økonomisk behovsprøvd og har et lavt nivå, noe som gjør at de blir forbeholdt dem som har dårlig råd. 3. Den skandinaviske modellen: bygger på universalprinsippet, men har en mer komplisert struktur, jf. følgende: 1) Et omfattende offentlig ansvar for grunnleggende velferdsoppgaver. Det offentlige ansvaret omfatter både sosialforsikring, sosiale tjenester, helse, utdanning, arbeid og bolig m.m., og har som mål å dekke grunnleggende behov. 2) En sterk statlig rolle på alle politikkområder. Innenfor arbeidsmarkedspolitikken kommer det statlige engasjementet til uttrykk i en sterk vektlegging på full sysselsetting begrunnet både i økonomiske og sosiale hensyn, og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, ofte basert på samarbeid og etter forhandlinger med partene i arbeidslivet. 2

3 3) Et velferdssystem basert på høy grad av universalisme som innebærer at alle borgere har rett til grunnleggende velferdsgoder, uavhengig av deres stilling på arbeidsmarkedet. Mer målrettede eller selektive velferdsordninger og tiltak brukes i begrenset grad og vanligvis som et siste sosialt sikkerhetsnett. 4) En inntektssikring basert på en grunnsikring for alle, og en inntektsrelatert del for personer som har deltatt i arbeidslivet. Den nordiske modellen innebærer en relativt stor grad av inntektsutjevning, noe som gjør at de sosiale utgiftene utgjør en høy andel av brutto nasjonalprodukt. Velferdsordningene finansieres i det vesentligste over offentlige budsjetter, og bæres oppe av en relativ høy beskatning. 5) Den nordiske velferdsmodellen kan også karakteriseres som tjenesteorientert. Helse- og sosiale tjenester er skattefinansiert med begrenset grad av brukerbetaling og tildeles etter behov. Lokaldemokratiet og kommunene spiller en viktig rolle i tjenestetilbudet til befolkningen, og de er vanligvis også en sentral tjenesteprodusent. 6) De nordiske landene har en relativt jevn inntektsfordeling. Målt både ved spredning i lønn og disponibel inntekt er det små inntektsulikheter sammenlignet med andre land. Dels som følge av dette kjennetegnes de nordiske landene ved relativt lave fattigdomsrater og små forskjeller i levestandard. 3

4 7) Likestilling mellom menn og kvinner er et ledende prinsipp for de nordiske velferdsstatene. De nordiske landene har høy yrkesdeltakelse blant kvinner, og de fleste familier har to inntekter. Velferdssystemet er basert på individuelle rettigheter Arbeid velferdsstatens motor Arbeid og velferd er nært knyttet til hverandre, og deltakelse i arbeidslivet for de som har mulighet for det er vurdert som den beste måten å sikre velferd og gode levekår. De ulike velferdsordningene skal sikre inntekt og rimelige levekår for de som er arbeidsledige eller ikke kan arbeide. Arbeidsmarkedspolitikken er derfor en viktig del av velferdspolitikken. Tiltak for å kvalifisere og bistå den enkelte bruker til å komme inn i eller beholde arbeid, og for å legge til rette for inkludering i arbeidslivet, står sentralt. Insentivtenkning har også fått økende betydning for oppbygging av velferdsordningene, det skal svare seg å være i arbeid. 4

5 Arbeid velferdsstatens motor Velferdsordningene bygger på en form for samfunnskontrakt, alle er pliktige medlemmer, og de som er i inntektsgivende arbeid betaler til enhver tid for de stønadsordninger og tjenester som gis. Modellen er etablert i en tid da samfunnet har vært preget av stor grad av sosial og kulturell likhet, og der solidaritetstanken har vært sterk. Velferdsordningene slik de framstår i dag har derfor hatt en høy legitimitet. Statens utgifter til velferdsordninger 5

6 Arbeidsledighet Befolkningsutvikling 6

7 Befolkningsutvikling Utfordringer 1. Kostnader 2. Bærekraft 3. Innvandring 4. Politisk konsensus 5. Miljø 6. Kulturelle endringer 7. Europeisk fraksjonering 8. Finansielle endringer 9. Oljedrevet økonomi 10. Utdanning 7

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet

Ny kurs nye løsninger. om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Ny kurs nye løsninger om inkluderingspolitikken for personer i utkanten av arbeidsmarkedet Statssekretær Laila Gustavsen Velferdskonferansen 6. mars 2006 Temaer Verdier, bakgrunn og utfordringer Samarbeid

Detaljer

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet

Sosiale tjenester. Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Sosiale tjenester Det siste sikkerhetsnettet i samfunnet Nav Ivaretar statlige oppgaver: Arbeidsmarkedsloven «Lovens formål er å bidra til å oppnå et inkluderende arbeidsliv gjennom et velfungerende arbeidsmarked

Detaljer

Et blikk på Kompetanse

Et blikk på Kompetanse «Vi gir mennesker muligheter» Et blikk på Kompetanse - utviklingsprogram for inkludering av innvandrere KS/BTV, 180118 // Terje Tønnessen, direktør Nav Telemark «NAV skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked,

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland

Næringslivets forventninger til kommunene. Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Næringslivets forventninger til kommunene Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland Dette er NHO 17 400 bedrifter innen håndverk, industri og service Medlemsbedriftene sysselsetter ca. 450 000 personer

Detaljer

SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective

SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective SV-401 1 The Nordic Welfare State in Comparative Perspective Kandidat-ID: 6592 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-401, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 SV-401, spørsmål Skriveoppgave

Detaljer

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON

VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON FAKTAHEFTE VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte

Detaljer

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen Hva er fattigdom? Fattigdom Indirekte mål på fattigdom Direkte mål på fattigdom Absolutt tilnærming Minimumsbudsjett basert på inntekt

Detaljer

Noen synspunkter fra en bruker: Er tilgjengelige indikatorer gode nok for forskning og undervisning om velferd i et komparativt perspektiv?

Noen synspunkter fra en bruker: Er tilgjengelige indikatorer gode nok for forskning og undervisning om velferd i et komparativt perspektiv? Noen synspunkter fra en bruker: Er tilgjengelige indikatorer gode nok for forskning og undervisning om velferd i et komparativt perspektiv? Bjørn Hvinden (Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Detaljer

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo FOTO: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix Historien Triangelmodellen Konfliktpartnerskapet FOTO: Svend Gjørling/Scanpix

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Innst. 61 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 61 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 61 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:143 S (2009 2010) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Dato: 24. juni 2011. Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget

Dato: 24. juni 2011. Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget Dato: 24. juni 2011 Byrådssak 208/11 Byrådet Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget SOSE SARK-03-201100086-36 Hva saken gjelder: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Medbestemmelse og samarbeid i arbeidslivet. NTL konferansen 2014 Randi Stensaker LO Stat

Medbestemmelse og samarbeid i arbeidslivet. NTL konferansen 2014 Randi Stensaker LO Stat Medbestemmelse og samarbeid i arbeidslivet NTL konferansen 2014 Randi Stensaker LO Stat Disposisjon Den norske modellen Historisk tilbakeblikk Aktivt og passivt inntektspolitisk samarbeid Former for medbestemmelse

Detaljer

Den norske arbeidslivsmodellen

Den norske arbeidslivsmodellen Den norske arbeidslivsmodellen Anne Mette Ødegård & Rolf K. Andersen, 20.04.16 www.fafo.no Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Studier av arbeidsliv, integrering, utdanning og velferd

Detaljer

ARBEIDSLIV SEKTORPROGRAM. Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012

ARBEIDSLIV SEKTORPROGRAM. Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012 ARBEIDSLIV SEKTORPROGRAM Norges formannskap i Nordisk Ministerråd 2012 INNLEDNING Velferdsstaten i et nordisk perspektiv er valgt som tema for det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2012. De

Detaljer

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Innvandring til Norge 1990-2010 A. Innvandrere

Detaljer

NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit

NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit Langsiktige konsekvenser av høy innvandring Utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. desember 2015 Overlevert 1. februar 2017 Grete Brochmann, utvalgsleder Mandat 1.

Detaljer

HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning

HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning HVA ER MENINGEN MED VELFERDSSTATEN? Axel West Pedersen Er det forskjell på velferdsstater? Debatten om det historiske eierskapet Svake og sterke likhetsmål Insentiver versus fordeling Velferdsstatens sosiale

Detaljer

Introduksjon til konferansens tema: Den nordiske velferdsmodellen

Introduksjon til konferansens tema: Den nordiske velferdsmodellen Introduksjon til konferansens tema: Den nordiske velferdsmodellen Bjørn Hvinden 1 Hvorfor? Under krisen rundt 1990 ble den nordiske modellen avskrevet - Skulle ha mistet evne til å fornye seg - Skulle

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

UTFORDRINGER FOR VELFERDSSTATEN FERTILITET, LIKESTILLING OG INNVANDRING

UTFORDRINGER FOR VELFERDSSTATEN FERTILITET, LIKESTILLING OG INNVANDRING EKSAMEN I SOS1001 INTRODUKSJON TIL SOSIOLOGI ET ESSAY OM: UTFORDRINGER FOR VELFERDSSTATEN FERTILITET, LIKESTILLING OG INNVANDRING INSTITUTT FOR SOSIOLOGI OG SAMFUNNSGEOGRAFI UNIVERSITETET I OSLO VÅREN

Detaljer

Hva er utfordringene?

Hva er utfordringene? Den reformerte velferdsstaten Hva er utfordringene? Fellesforbundets landsmøte, 9/10 2007 Tone Fløtten, Fafo 1980-tallet: Høyrebølge og forventning om velferdsstat i krise Høye skatter svekker vekstevnen

Detaljer

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007)

Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og sosial inkludering i Norge Om Stortingsmelding (White Paper) nr. 9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Utvikling de siste årene Sterk oppgangsperiode fra våren 2004 til høsten 2008, sterkt fallende ledighet September 2008: «Finanskrise» Bråbrems i arbeidsmarkedet,

Detaljer

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter)

Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Baltikum: Kvinners levekår arbeid, velferd (og reproduktive rettigheter) Aadne Aasland, Forsker NIBR Nei til EUs Kvinnekonferanse, 29. oktober 2005 Hvorfor relevant? Premiss: Levekår har betydning for

Detaljer

Tidskulturer i en globalisert kunnskapsorganiasjon

Tidskulturer i en globalisert kunnskapsorganiasjon Tidskulturer i en globalisert kunnskapsorganiasjon Nettverksmøte Likestilling 2011 Elin Kvande, Institutt for sosiologi og statsvitenskap,ntnu DN.no Den nordiske modell i fokus De nordiske landenes økonomiske

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Aktiveringspolitikk: nyliberalisme eller nytt medborgerskap? (Eller: Høyredreining i integreringspolitikken?) Anne Britt Djuve, Fafokonferansen 2011

Aktiveringspolitikk: nyliberalisme eller nytt medborgerskap? (Eller: Høyredreining i integreringspolitikken?) Anne Britt Djuve, Fafokonferansen 2011 Aktiveringspolitikk: nyliberalisme eller nytt medborgerskap? (Eller: Høyredreining i integreringspolitikken?) Anne Britt Djuve, Fafokonferansen 2011 Hvorfor integreringspolitikk som case? Aktiveringspolitikk

Detaljer

Seminar om sykefravær, 12. januar 2010. Roger Bjørnstad, SSB

Seminar om sykefravær, 12. januar 2010. Roger Bjørnstad, SSB 1 Seminar om sykefravær, 12. januar 2010 Er et høyt sykefravær tegn på et mer inkluderende d eller ekskluderende arbeidsliv? Roger Bjørnstad, SSB Sykelønnsordningen er en velferdsordning, d men påvirker

Detaljer

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd.

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no 1000 personer 350 325 Utfordringen

Detaljer

Den Nordiske velferdsmodellen Den norske varianten

Den Nordiske velferdsmodellen Den norske varianten Den Nordiske velferdsmodellen Den norske varianten Øystein Haram, Välfärdskonferansen 2012 Gøteborg 14. 16. november 2012 Stor politisk og forskningsmessig oppmerksomhet Det holdes en rekke velferdskonferanser

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Fra portvokter til døråpner? NAV sin rolle i en modernisert folketrygd. Tor Saglie 29. november 2007

Fra portvokter til døråpner? NAV sin rolle i en modernisert folketrygd. Tor Saglie 29. november 2007 Fra portvokter til døråpner? NAV sin rolle i en modernisert folketrygd Tor Saglie 29. november 2007 Disposisjon Trygd og sysselsetting Eldre arbeidstakere en sentral arbeidskraftreserve En rolle for NAV?

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked. - prognose fram mot 2030

Fremtidens arbeidsmarked. - prognose fram mot 2030 Fremtidens arbeidsmarked - prognose fram mot 2030 Hvordan blir framtiden? Globaliseringen vil øke. Datateknologi vil styre hverdagen mer og mer. Outsourcing vil bli enda mer utbredt. Endringer vil skje

Detaljer

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing 1 For Velferdsstaten 2006 Pensjonsreformen - konsekvenser for innvandrere 2 For Velferdsstaten 2006 Historiske grunnprinsipper

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen Arbeidsliv, velferd og integrering Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen 24.03.17 NAVs oppdrag Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse med utgangspunkt i samfunnsoppdraget STATSBUDSJETTET

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no

Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter www.hero.uio.no Vägval i vården - En ESO-rapport om skillnader och likheter i Norden http://www.eso.expertgrupp.se/uploads/documents/eso_rapport%20

Detaljer

Høyt sykefravær tegn på et inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv?

Høyt sykefravær tegn på et inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? 1 ISF, 15. mars 2010 Høyt sykefravær tegn på et inkluderende eller ekskluderende arbeidsliv? Roger Bjørnstad, SSB Sykelønnsordningen er en velferdsordning, men påvirker incentivene til å arbeide Den sjenerøse

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4.

Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4. Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode

Detaljer

KS innspill til sysselsettingsutvalget 13. mars

KS innspill til sysselsettingsutvalget 13. mars KS innspill til sysselsettingsutvalget 13. mars KS utgangspunkt er at kommunesektorens ulike roller som arbeidsgiver, samfunnsaktør og ansvarlig for viktige velferdstjenester, gjør at sektoren kan spille

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer

Utfordringer for den nordiske velferdsstaten - sammenlignbare indikatorer

Utfordringer for den nordiske velferdsstaten - sammenlignbare indikatorer Utfordringer for den nordiske velferdsstaten - sammenlignbare indikatorer 2. utgave Tor Morten Normann, Elisabeth Rønning og Elisabeth Nørgaard Utfordringer for den nordiske velferdsstaten - sammenlignbare

Detaljer

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen?

Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen? Utenlandsk arbeidskraft en trussel for den norske modellen? Norsk Arbeidslivsforum, Trondheim, 16. april 2013 Tore M. Sellæg, Norsk Industri Norsk økonomi er på lang sikt avhengig av at lønnsveksten holdes

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer

Arbeidskraftsreserven blant trygdemottakere. Er det mulig å mobilisere denne reserven? Nå? Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen

Arbeidskraftsreserven blant trygdemottakere. Er det mulig å mobilisere denne reserven? Nå? Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen Arbeidskraftsreserven blant trygdemottakere Er det mulig å mobilisere denne reserven? Nå? Spesialrådgiver Bjørn Halvorsen bjorn.halvorsen@aid.dep.no Arbeidsmarkedet (1) Gullmedaljen i hvert fall forsida:

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe

NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030 SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe Den nordiske modellen: Fra dystre spådommer til ny popularitet til?? 1970-tallet Modellen

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I

Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I Emnekode: BSO165_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Velferdsfellen NHOs Årskonferanse 2011

Velferdsfellen NHOs Årskonferanse 2011 Velferdsfellen NHOs Årskonferanse 2011 Utgiver: Næringslivets Hovedorganisasjon Desember 2010 Forsidefoto: Billybongers Layout: Kaland Marketing Trykk: 07 Gruppen AS ISBN 978-82-7511-157-7 02/03 Innhold

Detaljer

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3%

Nordland 243179 239109 238320 261879. Norge 3866468 4348410 4920305 6079638. Nordlands andel av Norge 6,3% 5,5% 4,8% 4,3% Demografi Antall innbyggere i Nordland er på samme nivå som på 60-tallet, samtidig som innbyggertallet i landet for øvrig har økt. Dermed reduseres Nordlands andel av Norge. Dette får betydning for kommuneøkonomi,

Detaljer

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Høye vekstrater Høy BNP per capita Høy sysselsetting Høy arbeidsdeltakelse Lav fattigdomsrate Sunn makroøkonomi Høy innovasjonsevne Små velferdsstater

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING.

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. PROGRAM FOR DAGEN ER: 09.00 Oppmøte for innregistrering - frukt og kaffe. Det kan ta litt tid å få innregistrert alle, slik

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Del 2: Statusvurdering

Del 2: Statusvurdering Del 2: Statusvurdering Offentlig Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Engasjement og løfte 1-6 sammen. Politikere som er på hugget. Folkemøter og inkludering.

Detaljer

Befolkningsstruktur. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Befolkningsstruktur. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011 Befolkningsstruktur Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011 Forelesninger i formell demografi Pensum Rowland, Donald.T (2003). Demographic Methods and Concepts. Oxford: Oxford University Press.

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

10Velstand og velferd

10Velstand og velferd 10Velstand og velferd Norsk økonomi Norge et rikt land BNP bruttonasjonalproduktet Samlet verdi av ferdige varer og tjenester som blir produsert i et land i løpet av et år. Målestokk for et lands økonomiske

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 21 november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer 21. november 2006 Innhold Litt mer om inntektsfordeling Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter

Detaljer

Private helseforsikringer: En trussel mot velferdsstaten Kunnskapssenterets fagseminar, 30. november 2012

Private helseforsikringer: En trussel mot velferdsstaten Kunnskapssenterets fagseminar, 30. november 2012 Private helseforsikringer: En trussel mot velferdsstaten Kunnskapssenterets fagseminar, 30. november 2012 Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi 1) Hva er private helseforsikringer? Obligatoriske

Detaljer

Blikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner

Blikk på Norden. 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst. 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater. 4. Bedre for seniorer og kvinner LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/16 Blikk på Norden 1. Sterk befolknings-, ulik jobbvekst 2. Målt arbeidsløshet 3. Synkende andel i jobb; fall i sysselsettingsrater

Detaljer

Velferdsgapet Norge - Russland

Velferdsgapet Norge - Russland Velferdsgapet Norge - Russland Aadne Aasland Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) Utgangspunkt: Forskningsstrategien [Det er] noen viktige forhold som krever oppmerksomhet i lys av en styrket

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Regjeringens langtidsprogram

Regjeringens langtidsprogram Regjeringens langtidsprogram Mulighetenes samfunn Tirsdag 24. april 1 Statssekretær Vidar Ovesen Plan for presentasjonen Kort om status og enkelte utviklingstrekk Sentrale utfordringer for norsk økonomi

Detaljer

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge Av Frøydis Bakken Samandrag Norge er et av landene med høyest yrkesdeltakelse for. Det norske arbeidsmarkedet er likevel sterkt kjønnssegregert, både ved at og fortsatt

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Tilskuddskonferanse 19. januar 2016, Stavanger Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Bekjempelse av barnefattigdom Tall fra Statistisk

Detaljer

En helhetlig integreringspolitikk

En helhetlig integreringspolitikk Kortversjon av Meld. St. 6 (2012 2013) En helhetlig integreringspolitikk Mangfold og fellesskap Kortversjon av Meld. St. 6 (2012 2013) En helhetlig integreringspolitikk Mangfold og fellesskap 2 Mangfold

Detaljer

Utfordringer for den norske modellen. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo

Utfordringer for den norske modellen. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo Utfordringer for den norske modellen Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo Disposisjon For å si noe om utfordringer Hva karakteriserer den norske/nordiske modellen?

Detaljer

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet

Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Jannecke Wiers-Jenssen 15-02-13 Samfunnsvitere og humanister i arbeidsmarkedet Hva kan Kandidatundersøkelser fortelle oss? Samfunnsviternes fagkonferanse 2013, Trondheim Agenda Veksten i tallet på samfunnsvitere

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege Bakgrunn Åpenbare utfordringer Høy andel av innbyggere over 80 år Lavt utdanningsnivå i gruppen 30-39 år Høy andel uføretrygdede Lav leseferdighet blant 5. klassingene

Detaljer

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet.no/norgevidere TILLIT OG SAMHOLD. Arbeiderpartiets programdebatt 2012. Vi tar Norge videre. Arbeiderpartiet. 1 TILLIT OG SAMHOLD Arbeiderpartiets programdebatt 2012 Vi tar Norge videre Arbeiderpartiet.no/norgevidere Sosialdemokratiet er et frihetsprosjekt. Sosialdemokratiets mål er å utvikle et rettferdig samfunn

Detaljer

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018

Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Perspektiver Utfordringer for det norske velferdssamfunnets

Detaljer

Velferdsstaten - grunnlag og modeller

Velferdsstaten - grunnlag og modeller Temanotat 2002/9: Velferdsstaten - grunnlag og modeller Utarbeidet av Åshild Olaussen og Hans Petter Wollebæk, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet Dette temanotatet omhandler det idémessige grunnlaget

Detaljer

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder?

Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Hvorfor er boligmarkedsspørsmål viktige i rurale områder? Seniorforsker Vigdis Nygaard, Norut Alta «Boende i landsbygder», seminar Stockholm, 7. juni 2012 Fordi de skiller seg fra sentrale områder! Hvorfor

Detaljer

Velferdsmodellens utfordringer erfaringer fra statsadministrasjonen. Assisterende departementsråd Tom Rådahl Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Velferdsmodellens utfordringer erfaringer fra statsadministrasjonen. Assisterende departementsråd Tom Rådahl Arbeids- og inkluderingsdepartementet Velferdsmodellens utfordringer erfaringer fra statsadministrasjonen Assisterende departementsråd Tom Rådahl Arbeids- og inkluderingsdepartementet Viktige trender - utviklingsfaktorer Demografiske faktorer

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

10.1 Mål for en organisasjonsreform

10.1 Mål for en organisasjonsreform Norges offentlige utredninger NOU 2004: 13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning Om samordning av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenestens oppgaver Kapittel 10 Utvalgets anbefalinger 10.1 Mål for en organisasjonsreform

Detaljer

Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter

Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Roboter Norge = SANT 1 Robotene kommer! og det har de alltid gjort Vi har gjort det før: Menneskene har alltid laget teknologi for å løse problemer

Detaljer

Sysselsetting Norge og Oslo

Sysselsetting Norge og Oslo Sysselsetting Norge og Oslo Human Rights Service (HRS) www.rights.no N-2-2012 Innhold Innledning... 3 Svakheter i SSBs publisering og sammenlikningsgrunnlag... 3 1 Sysselsatte etter grupper, alder og kjønn...

Detaljer