SV The Nordic Welfare State in Comparative Perspective

Transkript

1 SV The Nordic Welfare State in Comparative Perspective Kandidat-ID: 6592 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 SV-401, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 SV-401, spørsmål Skriveoppgave Manuell poengsum Levert SV The Nordic Welfare State in Comparative Perspective Emnekode SV-401 Vurderingsform SV-401 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :23 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 6 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE SV-401, forside Norsk versjon Emnekode: SV-401 Emnenavn: The Nordic Welfare State in Comparative Perspective Dato: 15. desember 2015 Varighet: 3 timer Tillatte hjelpemidler: Engelsk eller norsk-engelsk dictionary eller ordbok Merknader: Se eventuelt engelsk versjon. Du kan svare på norsk, engelsk eller begge språk Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei SV The Nordic Welfare State in Comparative Perspective Page 2 av 6

3 2 OPPGAVE SV-401, spørsmål Vennligst besvar 2 av 3 spørsmål. Spørsmål 1: Drøft hvorfor familiepolitikken har endret seg mer enn annen velferdspolitikk de siste 30 årene. Spørsmål 2: Drøft hvordan velferdspolitikk kan påvirke folks atferd. Spørsmål 3: Drøft i hvilken grad de nordiske landene har oppnådd mer likestilling mellom kvinner og menn enn andre europeiske land. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Spørsmål 2: Utviklingen av velferdsstatene i etterkrigsårene og frem til i dag bærer preg av komplekse prosesser som forstås og belyses ulikt gjennom ulike teoretiske perspektiver. Moderniseringsteorier ser utviklingen som en holistisk og lineær prosess tuftet på økonomisk fremgang, der de ulike landene følger i hverandres spor, dog i ulikt tempo - på vei mot stadig mer moderne samfunn. Institusjonaliseringsteorier vektlegger på sin side ulikhetene mellom landene og trekker frem demografiske, geografiske og særlig politiske forhold som avgjørende for hvert lands velferdspolitiske profil. Maktressursteorien legger tyngden på de sosiale gruppers evne til mobilisering, og særlig arbeiderklassens rolle i å drive frem velferdspolitikk for et folk av medborgere. Velferdsstaten har en beskyttende funksjon for sine borgere; beskyttelse mot tap av inntekt, mot fattigdom, mot utgifter (omsorg for barn, helseutgifter) - og den tar ansvar for omfordeling av inntekter/ skatter. Dette ansvaret og graden av beskyttelse varierer mellom de ulike land og velferdsstater; sosiolog Gøsta Esping- Andersen foreslår tre modeller for å gi oversikt over de mange statene. Den liberale velferdsstaten som tilbyr moderate velferdsgoder til dem som trenger dem mest og som lener seg på det private markedet, den konservative velferdsstaten der ytelser går gjennom arbeidsgiver og forsikringsinnbetaling, og den tredje; den sosialdemokratiske velferdsstaten som går lengst i å tre inn i den private sfære og tar ansvar for forhold både i familie og arbeid - for både fattig og rik. Disse funksjonene og aspektene ved velferdsstaten påvirker typen velferdspolitikk et land fører. Velferdspolitikken berører med andre ord - i ulik grad - relasjonen mellom stat og individ, og mellom institusjoner som familie, marked og staten. Dette er forhold som berører hverdagsliv og de næreste relasjoner, og rammene vi lever livene våre innenfor. Derfor er velferdspolitikk et kontroversielt tema som setter følelser i sving og driver frem engasjement i folk og preger hvordan de oppfører seg og velger å leve. I en sosialdemokratisk velferdsstat som er tuftet på ideen om å være et fellesskapsprosjekt eller "spleiselag", vil skattenivåene ligge høyere enn i liberale velferdsstater - fordi skattene finansierer velferdsordningene. Skattenivået på inntekten kan påvirke folks atferd på flere måter, blant annet kan det føre til at høyt lønnede SV The Nordic Welfare State in Comparative Perspective Page 3 av 6

4 velger å jobbe mindre enn om skattenivået var lavere. Svært rike mennesker kan velge å flytte formuen sin til andre land hvor skattenivåene er lavere (skatteparadis som Sveits, Kypros), noe som blir et tap for velferdsstaten de flytter fra. På den andre siden av skalaen er de lavtlønnede som kan oppleve beskatningen hardere og mer utslagsgivende for deres hverdagsøkonomi - og i sin konsekvens kan det føre til at de velger å ikke jobbe i det hele tatt fordi det totalt sett slår positivt ut økonomisk å heller motta trygd. Skattenivåene i et land kan også påvirke sosial atferd som det å gå ut og spise på restaurant, noe som for eksempel er langt vanligere at folk flest gjør i et land som USA, hvor skattenivåene er lave og det er rimelig å spise ute, enn det folk gjør i Norge hvor det koster mer. Beskatning kan også føre til ulovlig atferd som for eksempel det å benytte seg av svart arbeidskraft for å få pusset opp hjemme. Har man ikke mulighet til å gjøre jobben selv, eller råd til å hyre inn profesjonell arbeidskraft, kan folk falle for fristelsen og ansette arbeidere uten godkjent arbeidstillatelse, noe det har vært mange eksempler på i Norge de senere år. Et annet eksempel på ulovlig atferd er fra Storbritannia hvor de tidlig i år innførte et tak for å motta barnetrygd på pund pr husholdning, og samtidig måtte ansette 1000 arbeidere på call- sentere for å kontrollere at folk ikke skal misbruke ordningen og for eksempel lyve om hvor mange lønnede som bor under samme tak (noe flere forsøkte å gjøre for ikke å miste barnetrgden). Debatten rundt behovsprøving av barnetrygd har vi også i Norge - hvor barnetrygden foreløpig er en universell velferdsgode som deles ut til alle foreldre uavhengig av inntekt. Man spør seg om det hadde vært en mer fornuftig forvaltning av disse pengene å kutte støtten til de rike og øke støtten til de fattige gjennom behovsprøving, noe som er en komplisert debatt nettopp fordi det politiske utfallet kan ha stor betydning for folks atferd. Behovsprøving kan (i tillegg til å skape økte kostnader gjennom omfattende byråkrati) ta bort opplevelsen av fellesskap og spleiselag - og føre til at ordningen i seg selv mister oppslutning. I neste omgang kan dette føre til at de rike som faller utenfor denne goden mister interesse for å støtte slike ordninger med sine skatter og slik kan den politiske makten endres og kanskje faller hele trygden bort på sikt. Familiepolitikken har også andre innvirkninger på folks atferd, som for eksempel hvorvidt det eksisterer fleksible ordninger for kvinner som vil ha barn. 'Fertility gap' måler differansen mellom hvor mange barn en kvinne ønsker seg og hvor mange hun faktisk får, og kan gi en indikasjon på om kvinner i ulike land ser det som mulig å stifte den familien de ønsker innenfor rammene staten tilbyr. I norden, hvor familiepolitikken har kommet langt og hvor kvinner har tilgang på permisjon og økonomisk støtte ved barnefødsel er fertility gap'en lav og den kvinnelige sysselsettingen høy. I sør- Europa derimot er bildet motsatt, lav sysselsetting og høy fertility gap kan være en indikator på at velferdspolitikken i disse landene påvirker kvinners atferd slik at de velger å få færre eller ingen barn. (Portugal har særlig lav fødselsrate nå noe som knyttes til usikkerhet i arbeidsmarkedet og lite utviklet velferdspolitikk, eksempelvis manglende barnehageplasser). Selv om velferdsordnignene i norden legger til rette for at kvinner kan få barn og fortsette som yrkesaktive, bidrar også de fleksible permisjonsordnignene til at mange kvinner velger arbeid i offentlig sektor fremfor privat, hvor fleksibiliteten ikke er like god. Tilgang på kontantstøtte gjør også at flere kvinner blir hjemme lengre, og medfører også at minoritetskvinner ikke integreres i arbeidslivet som de kanskje ville ha blitt om denne velferdsordnignen ikke var tilgjenglig. Slik påvirker velferdsordningene kvinnenes atferd. SV The Nordic Welfare State in Comparative Perspective Page 4 av 6

5 Velferdspolitikken er omfattende og kompleks og vanskelig å kartlegge i en gruppe eller kategori. Men det er ingen tvil om at samspillet mellom de politiske retningslinjer og atferden blant folket som innretter sine liv under disse er dynamisk og i konstant påvirkning av hverandre. Spørsmål 3: De nordiske landene er kjent for å ha godt utviklede velferdsstater hvor familiepolitikken har kommet lengre enn de fleste andre steder. Selv om velferdsordningene varierer mellom landene er det felles for dem at de tilbyr velferdsgoder som foreldrepermisjon inkludert pappaperm (ulik lengde og ordninger), tilskudd til utbygging av barnehager og barnetrygd. En stor offentlig sektor bidrar til mange arbeidsplasser hvor det er fleksible arbeidsordninger og tilrettelegging for permisjon, noe som gjør det mulig for kvinner å kombinere familie- og arbeidsliv. Forskeren Hadas Mandel er blant dem som undersøker konsekvensene av den nordiske velferdspolitikken, og spør seg hvorvidt denne fører til kvinnevennlige velferdsstater. Hun finner at familiepolitikken er kvinnevennlig på den måten at den er raus i tilretteleggingen for at kvinner skal få barn og at de skal få beholde sin arbeidsplass og lønn gjennom prosessen med å stifte sin familie. Hun finner også at velferdsordningene ikke øker noe lønnsgap mellom kjønn blant lavtlønnede arbeidere, MEN at blant de høyt utdannede/høyt lønnede kan den rause familiepolitikken virke til å medføre et økt lønnsgap mellom kjønn. Kvinnelige toppledere i Norden tjener mindre enn sine mannlige kolleger, og ikke minst er andelen kvinner lavere enn menn i disse jobbene, tross høy kvinnelig sysselsetting generelt. I andre europeiske land er dette bildet annerledes, hvor prosenten kvinner i topplederjobber er høyere enn i Norden. Mandel konkluderer derfor med at det kan se ut som at kvinnevennlig velferdspolitikk ikke nødvendigvis bidrar til likestilling, fordi de familiepolitiske ordningene nærmest gjør det "for attraktivt" å velge lavere lønnet og fleksibelt arbeid i offentlig sektor, og slik slår benene under karrierekvinnene. Mandels konklusjon belyser ett aspekt ved likestilling; likelønn og tilgang på lederjobber. Andre mål på likestilling kan være hvilke familiemodeller som preger hvert land. Mens toinnteks- husholdninger nå er hovedregelen i Norden, er det både i kontinental- og Sør- Europa noe mer vanlig med en såkalt mannlig forsørgermodell, eller at menn jobber heltid og kvinner deltid. I Sør- Europa er det ikke stor tilgang på deltidsarbeid, noe som resulterer i at kvinner enten ikke jobber eller at de må ha full jobb. I de nord- Europeiske landene (Tyskland, Østerrike, Nederland osv) er det vanlig med en 'en og en halv'- eller 'en og trekvart'- inntektsmodell. Særlig i Nederland jobber mange kvinner deltid. Over 40% av de deltidsarbeidende kvinnene i OECD- landene oppgir som årsak at de må ta hånd om barn eller foreldre, altså jobber de deltid for av omorgsårsaker. Lewis et al., finner at økt sysselsetting av kvinner ikke betyr at det blir økt likestilling på hjemmebane, med andre ord er det flere funn som tyder på at økt arbeidsfordeling mellom kvinner og menn i arbeidslivet ikke øker arbeidsfordelingen i hjemmet - og derfor kan man stille spørsmålstegn ved om de arbeidende kvinnene virkelig er mer likestilte. Ruth Lister undersøker de nordiske statenes kvinnepolitikk og spør: er dette et nordisk nirvana? Hun trekker også frem familiepolitikken og svarer et ja - hvis man ser på tilrettelegging av permisjon og støtte til barneomsorg. Men hun svarer et nei når hun ser på integreringen av minoritetskvinner i arbeidslivet - her kommer de nordiske statene til kort (slik de fleste velferdsstater foreløpig gjør), og derfor er veien til det nordiske nirvana fortsatt lang. SV The Nordic Welfare State in Comparative Perspective Page 5 av 6

6 For å oppnå virkelig likestilling mellom kjønnene i arbeid, familie og alt det livet innebærer, er det godt mulig at det må kulturelle endringer til - og holdningsendringer, kanskje særlig blant menn. Thèvenon sammenligner familiepolitikken i OECD- land og bemerker at antallet pappa- perm uker i de skandinaviske landene fortsatt utgjør en så liten del av den totale permisjonen at det kan sies å motvirke likestillingen. Dette samsvarer med Mandels funn: ja, den nordiske familiepolitikken er kvinnevennlig og mammavennlig kanskje i så stor grad at den overkjører pappa, og slik gjør det vanskeligere for de kvinner som ønsker å få topplederjobber - og de fedrene som godt kunne tenke seg å jobbe mindre og bruke mer tid med sin familie. Samtidig har det betydning, sammenlignet med andre europeiske land, at de nordiske landene faktisk har en pappaperm - de landene som definerer en fedrekvote oppnår at flere fedre har perm enn andre land - så om den enn er kort kan det være den er et steg på vei i retning mot likestilling. SV The Nordic Welfare State in Comparative Perspective Page 6 av 6