Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie

Transkript

1 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon Velferd et komplekst begrep En foreløpig begrepsavklaring Kan vi se bort fra menneskets natur? Gangen videre Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie Innledning Antikken De store religionene Humanisme Liberalisme Opplysningsfilosofi Utilitarisme Marxisme Sosialdemokratisk og sosialliberalt tankegods Konservatisme Kommunitarisme Feminisme Eksistensialisme Nyliberalisme Avsluttende kommentarer

2 Kapittel 3 Velferdsbegrepet i nyere tid Innledning En ny forståelse av sosiale problemer Visjoner for en bedre framtid: Beveridge-rapporten Velferdsbegrepet i partiprogrammer Fellesprogrammet av Velferdsbegrepet i modernitetens tidsalder Avslutning Kapittel 4 Mål på velferd Innledning Levekårsundersøkelser Forløpsundersøkelser Hva levekårsundersøkelsene viser Utfordringer for levekårsundersøkelser Livskvalitet og helse Levekår og livskvalitet som behovsdekning Mulighetstilnærming Hopning av levekårsproblemer Avslutning Kapittel 5 Utvidede velferdsbegreper Innledning Subjektiv livskvalitet og lykke Måling av lykke og tilfredshet med livet Måleproblemer Positive og negative følelser Domenespesfikk tilfredshet Hvor pålitelige (reliable) og valide (gyldige) er disse målingene? Er det et stabilt lykkenivå? Deliberasjon om kartlegging av behov og lykke Avslutning Kapittel 6 Velferd som kulturelt og normativt bestemt Innledning

3 Tvil om lykkestudienes relevans Ulike kulturelle dimensjoner Modernisering og individualisering Verdighet og skam Et globalt marked Tilhørigheten i det nasjonale Likhet og ulikhet i globaliseringens tidsalder Lokal forankring Opptrer staten anstendig? Arbeidsetikken Omveltninger og naturkatastrofer Falsk bevissthet Det allmennmenneskelige Avslutning Kapittel 7 Velferd og det gode liv Innledning Teorier og modeller om livskvalitet og lykke Hva folk mener om lykke Hva forklarer variasjon i lykke og tilfredshet med livet Genetiske disposisjoner Personlighet Alder Kjønn Intelligens og utdanning Helse Sosioøkonomisk status Arbeid og arbeidsløshet Ekteskap, barn og omsorg Sosiale relasjoner og venner Fritidsaktiviteter og frivillighetsarbeid Opprinnelse og tilhørighet Mål og følelse av mening Religion Fornøyelser (hedonisme) Autonomi Sosial kapital Kjærlighet til naturen

4 Samfunnsmessige forhold og kultur versus individegenskaper Oppsummering Objektive levekår versus subjektiv behovsdekning Barns velferd Har lykken og livskvaliteten økt? Lykketyver: Hvorfor øker ikke lykkefølelsen i takt med velstandsutviklingen? Konsekvenser av lykke: Årsak og virkning Hvordan få fram ambivalensen i det å leve et godt liv? Kan vi øve oss på å bli lykkeligere? En advarsel Avslutning Kapittel 8 Et godt samfunn en forutsetning for individuell velferd Innledning Hvilke land har den lykkeligste befolkningen? Hva kjennetegner land med en lykkelig befolkning Økonomisk utvikling Økonomiske kriser og inntektsnedgang Frihet og lykke Toleranse og likestilling Trosystemer og religion Ulikhet Demokrati Universelle velferdsstater Godt styresett (governance) og tillit Sosial trygghet Naturen og de fysiske omgivelser Klima, økologiske forhold (forurensning) og urbanisering Når positiv tenkning blir ideologi Dyrevelferd Avslutning Kapittel 9 Den globale velferden Innledning Menneskerettighetene Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og sosiale charter Human Development Report

5 Barns og mødres velferd: Childrens index og mothers index OECD Your Better Life Index The International index of social progress The Legatum Prosperity Index The World Justice Project World Bank Worldwide Governance indicators Gallup om lidelse og livsglede The Happy Planet Index World Wildlife Fund Living Planet Report Worldwatch institutes State of the world: Genuine Progress Indicator (GPI) Oversikt over ulike indikatorer for livskvalitet og velstand Ulike nasjonale initiativer Avslutning Kapittel 10 Lærdommer som kan trekkes Politikk for det gode liv i et godt samfunn Innledning Perspektivmeldingen Nye mål for sosialt framskritt Ulykkelig vekst Et dårlig mål på nasjonalt framskritt Hensynet til framtidige generasjoner og dyrevelferd Alternative mål for samfunnsutviklingen Nye indikatorer for velferd Virkemidler for å realisere mål om et godt samfunn Kortere arbeidstid, deling av jobber og redusert privat kjøpekraft Garantert minsteinntekt (borgerlønn) Redusere konsumpresset Utdanning og dannelse livslang læring Barns oppvekstkår Sosial velferd må omfatte dyrevelferd og økologisk mangfold En anstendig stat stat, marked eller sivilsamfunn Mer menneskevennlig materiellstruktur Avslutning Litteratur