Innhold. Innledning... 11

Transkript

1 Innhold Innledning Paideia og retorikk i antikken Innledning Paideia Retorikkens fødsel Retorikken i Athen Retorikken i Roma Retorikkens teori Avslutning Universitetenes historie Universitetsinstitusjonen blir etablert Europeiske universiteter Europeiske universiteter Norsk universitetshistorie Avslutning Historisme og tidlig hermeneutikk Innledning Historismen Den tidlige hermeneutikken Historismen møter hermeneutikken

2 4 Historiefagene Innledning Forklaringstyper i historiefagene Den språklige vendingen Modellering og komparasjon Oppsummering Samfunnsfagene vokser fram Øyvind Stokke 5.1 Hva er samfunnsfag? Samfunnsfagene og moderniteten Samfunnsteoretikere i opplysningstiden Samfunnsfagenes grunnleggelse Individualisme eller holisme en uløselig motsetning i samfunnsvitenskapene? Willy Guneriussen 6.1 Innledning Eksempler å forklare strukturelle fenomener ut fra individuell handling Eksempler å forklare individuell handling ut fra strukturelle forhold Individualisme holisme. Forskjellige betydninger Metodologisk individualisme og psykologiske forklaringer Karl Marx kritikk av individualisme og utilitarisme Rasjonell handling og rasjonelle aktører Émile Durkheim om aktører, strukturer og «sosial tvang» Anthony Giddens om strukturens dualitet Dagligspråk og vitenskapelige begreper Avslutning Litteraturvitenskap Lisbeth P. Wærp 7.1 Litteraritet Litteratur som fiksjon og verdenskonstruksjon Litteratur som språkkunst Forholdet mellom litteraturen og metoden Ulike tilnærminger til et verk Ibsens Et dukkehjem (1879) som eksempel Historisk og samtidig overblikk

3 8 Språkvitenskap Patrik Bye 8.1 Innledning: språk som evne Uendelig bruk av et endelig middel Kommunikasjon og kroppssituert læring Imitasjon og identitet Nyskapning og evolusjon Kunstvitenskap Svein Aamold 9.1 Hva gjør kunsten med oss og vi med den? Skrik Tolkninger basert på kunstnerens liv og omgivelser Den klassiske kunsten Systematiske studier av kunst Vandreren og naturen som motiv kunstbegrepet endrer seg Bilde og tekst Bilde som uttrykk Mangfold Kunsten og mennesket Innføring i logikk Hva er logikk? Syllogismer Noen logiske begreper Hvordan teste logisk gyldighet i syllogismer? Setningslogiske slutningsformer Testing av hypoteser Innledning Deduksjon og induksjon Hypotetisk-deduktiv metode og eksemplet Semmelweis Hva kan eksemplet om Semmelweis jakt på årsaken til barselfeber si oss? Hva er forholdet mellom teori og empiri? Er «hypotetisk-deduktiv metode» en metode?

4 12 Vitenskapelig utvikling og framskritt Innledning om Karl Popper Induksjonsproblemet Hypotetisk-deduktiv metode og Popper Asymmetrien mellom verifikasjon og falsifikasjon Demarkasjonskriteriet Problemer med Poppers falsifikasjonisme Innledning om Thomas Kuhn Paradigmer Normalvitenskap Krise og revolusjon Inkommensurabilitet Popper versus Kuhn i spørsmålet om vitenskapelig framskritt Popper om vitenskapelig framskritt Duhem-Quine-tesen Kuhn om vitenskapelig framskritt Oppsummering Forklaringstyper Innledning Årsaksforklaringer på deduktiv-nomologisk form Formålsforklaringer Funksjonsforklaringer Forståelse, forklaring og forklaringstyper To perspektiver på mennesket Erik Lundestad 14.1 Innledning Den logiske positivismens enhetsvitenskapelige prosjekt Hans Skjervheims kritikk av positivismen To perspektiver på mennesket Forholdet mellom perspektivene Forklaringstyper Konklusjon Gadamers hermeneutikk Øyvind Stokke 15.1 Innledning Metodens begrensninger

5 15.3 Fordommer og forforståelse Forståelseshorisont og hermeneutisk sirkel Begrepet «det klassiske» Hermeneutikkens grenser: Habermas kritikk av Gadamer Avslutning Vitenskap, etikk og samfunn Roar Anfinsen og Kjersti Fjørtoft 16.1 Vitenskapsinterne og vitenskapseksterne verdier Forskningsetikk Autonomiprinsippets plass i forskningsetikken Legitimering av vitenskap Vitenskapsinterne verdier Vitenskapseksterne verdier og forskningens autonomi Litteratur Om forfatterne Stikkord