SENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant.

Transkript

1 EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Høst 13/Skriftlig eksamen, 6 t. Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. Dybvig og Dybvig: kapitlene 2, 9 (særlig s ) og 10 (særlig s ). Besvarelsen bør inneholde (1) systematiske presentasjoner av moralteoriene til Platon, Hume og Kant (2) med fokus på den rollen fornuften spiller, og (3) en sammenligning mellom de tre teoriene med hensyn til fornuftens rolle. Ad (1) og (2): Kandidaten bør gjøre rede for den tette relasjonen som ifølge Platon består mellom rett (sann) innsikt og rett handling. Mer generelt bør han/hun få fram forbindelseslinjene mellom idélæra, synet på kunnskap (tenkning, viten, innsikt), menneskesyn (sjel og legeme), etikk og for så vidt også sider ved statsteorien. Kandidaten bør gjøre rede for Humes emotivisme og bør se denne i sammenheng med hans skarpe skille mellom det deskriptive og det normative. Andre sentrale begrep: sympatifølelsen, den upartiske (uhildete) iakttaker. Kandidaten bør få fram at moralen ifølge Kant hviler på (den praktiske) fornuft, på vår frie og fornuftige vilje (autonomi). Andre sentrale begrep: det kategoriske imperativ, deontologisk etikk (pliktetikk). Ad (3): En god besvarelse vil ikke kun inneholde en skjematisk sammenligning av teoriene (f.eks. at Hume forankrer moralen i følelsene, mens Kant forankrer den i fornuften), men også en begrunna vurdering av teoriene. Karakteren A betinger: - utførlig gjengivelse som viser en meget god forståelse av stoffet - meget god oversikt over teoriene - meget god evne til argumentativ framstilling og sammenligning av teoriene Minstekrav for å bestå eksamen - det må framkomme at kandidaten har tilegnet seg en del kunnskap og oppnådd en viss forståelse av stoffet, men noen mangler kan aksepteres - en viss evne til argumentativ fremstilling - NB! Er teorien til en av de tre tenkerne ikke behandlet i det hele tatt, må omtalen av de to andre være god og fyldig for å bestå eksamen. Navn: Erling Skjei Sted/dato: Dragvoll, 13/12-13 Faglærer/oppgavegiver:

2 EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Høst 13/Skriftlig eksamen, 6 t. Hva er vitenskapelig kunnskap? Drøft dette spørsmålet i lys av Aristoteles, Popper og Kuhn. Dybvig og Dybvig: Først og fremst kapitlene 3 (særlig s ), 18 og 19, men også stoff fra andre kapitler kan trekkes inn til belysning. For eksempel er kapitlet om logisk positivisme (Appendiks 2) relevant ettersom både Poppers og Kuhns teorier kan klargjøres ved å sammenligne disse med den logiske positivismen. Besvarelsen bør for det første inneholde framstillinger av Aristoteles, Popper og Kuhn sine syn. - Sentrale stikkord ved Aristoteles: aksiomatisk-deduktiv vitenskapsideal inkludert (i) hvordan aksiomene/«prinsippene»/«utgangspunktene for viten» erkjennes, dvs. gitt lærebokas terminologi «aristotelisk» induksjon, og (ii) hvordan man avleder andre påstander («teorem») fra aksiomene, og dvs. ved hjelp av logisk gyldige slutninger - Sentrale stikkord ved Popper: falsifikasjonisme, verifikasjon versus falsifikasjon, pseudovitenskap, ad hoc hypoteser, problemer med falsifikasjon - Sentrale stikkord ved Kuhn: vitenskapelig paradigme, teoriladet (paradigmeimpregnert), normalvitenskap, paradigmeskifter, vitenskapelige revolusjoner, relativisme, inkommensurabilitet, vitenskapelig vekst. For det andre bør besvarelsen inneholde en drøfting av det aktuelle spørsmålet. Her vil det være viktig å sammenligne samt å gi en begrunnet vurdering av posisjonene. Karakteren A betinger: - utførlig gjengivelse som viser en meget god forståelse av stoffet - meget god oversikt over teoriene - meget god evne til argumentativ framstilling og sammenligning av teoriene Minstekrav for å bestå eksamen: - det må framkomme at kandidaten har tilegnet seg en del kunnskap og oppnådd en viss forståelse av stoffet, men noen mangler kan aksepteres - en viss evne til argumentativ fremstilling - NB! Er teorien til en av de tre tenkerne ikke behandlet i det hele tatt, må omtalen av de to andre være god og fyldig for å bestå eksamen. Navn: Erling Skjei Sted/dato: Dragvoll, 13/12-13 Faglærer/oppgavegiver:

3 Ordinært-pensum enten-oppgaven. M. Reitan, Argumentasjonsteori, kapitel 1, 4, 5 og 7. Del (a). Kandidaten må gjøre rede for forskjellen på logisk gyldig argument og omstøtelig argument. Det forventes at kandidaten gir en noenlunde fyldig redegjørelse. Det vil være en styrke om kandidaten kan karakterisere noen typer omstøtelige argumenter, så som induktiv generalisering og analogiargument. Det vil også være en styrke om kandidaten kan gi noen eksempler på de forskjellige argumenter. Del (b). Kandidaten skal her gi en analyse av argumentene i en oppgitt tekst og dernest vurdere om de er gode argumenter. Det dreier seg om to analogiargumenter, hvor det som påstås er at behandling/inngrep gir helsegevinst i voksen alder. Underforstått er at det er likhet mellom behandling med fluor / vaksinasjon på den ene siden og omskjæring på den annen side. Det forventes at kandidaten kan gjøre rede for egenarten av analogiargumenter. For en god karakter forventes at kandidaten kan gjøre rede for det som styrker og svekker slike argumenter, og om hvordan de to foreliggende argumentene faller ut mht. disse momentene. om de teoretiske momentene. Det forventes også at teoretiske momenter illustreres med treffende eksempler. Besvarelsen må dessuten være uten mangler og misforståelser, og den bør heller ikke inneholde irrelevante momenter. Det kreves forøvrig for en god karakter at besvarelsen er presis formulert og godt strukturert, samt argumentativ iht. pensumlitteraturen om dette. kommer ikke utenom å fremvise et visst kjennskap til grunntrekkene i teorien. Irrelevante momenter gis ingen positiv uttelling. Alminnelig synsing er stryk.

4 Ordinært pensum eller-oppgaven. M. Reitan, Argumentasjonsteori, kapitel 5 og 7. Kandidaten skal gjøre rede for ulike faktorer som kommer inn ved evaluering av argumenter. I læreboken nevnes tre generelle begreper som er relevante for dette: holdbarhet, relevans og tilstrekkelighet. Det forventes at kandidaten gjør utføring rede for disse. Kandidaten skal også spesielt komme inn på faktorer ved evaluering av de to induktiv generalisering og analogislutning. Ved induktiv generalisering er det et viktig spørsmål om det foreligger representativhet/skjevhet; ved analogislutning om det foreligger relevante likheter eller relevante forskjeller. Det forventes at kandidaten gir en fyldig redegjørelse og ikke bare en antydningsmessig fremstilling. om de teoretiske momentene. Besvarelsen bør være uten mangler og misforståelser, og den bør heller ikke inneholde irrelevante momenter. Det kreves forøvrig for en god karakter at besvarelsen er presis formulert og godt strukturert, samt er argumentativ iht. pensumlitteraturen om dette. kommer ikke utenom å fremvise kjennskap til grunntrekkene i teorien. Irrelevante momenter gis ingen positiv uttelling. Alminnelig synsing er stryk.

5 Juss-pensum enten-oppgaven. Oppgave om definisjon. E. Kolflaath, Språk og argumentasjon, kapitel 1 og 3. Punkt (a). Kandidaten skal gjøre rede for forskjellene på oppregnende definisjoner og definisjoner av typen kategori og tilleggskrav. Det forventes at kandidaten kommer inn på generell teori om definisjon. Kandidaten må også gjøre rede for styrker og svakheter ved disse ulike typene definisjoner. Punkt (b). Her skal det for det første formuleres en definisjon av oppgitt term av typen kategori og tilleggskrav. Dernest skal dette forslaget drøftes i lys av kravene som stilles til en god definisjon. For å kunne gjøre dette må kandidaten gi en fremstilling av disse kravene. Det forventes en fyldig redegjørelse av de teoretiske momentene, ikke bare en antydningsmessig fremstilling. om de teoretiske momentene. Det forventes også at teoretiske momenter illustreres med treffende eksempler gjerne knyttet til definisjonsforslaget. Kandidatens forslag til definisjon bør være godt, både med hensyn til innhold og til alle andre sider ved en slik definisjon. Kandidatens drøfting av definisjonsforslaget bør være fokusert i forhold til teoretiske krav. Besvarelsen bør dessuten være uten mangler og misforståelser. Det kreves forøvrig for en god karakter at besvarelsen er presis formulert og godt strukturert, og den bør heller ikke inneholde irrelevante momenter. kommer ikke utenom å fremvise kjennskap til grunntrekkene i teorien om definisjoner og de krav som stilles til definisjoner. Kandidatens forslag til definisjon må være akseptabelt i formen. Irrelevante momenter gis ingen positiv uttelling.

6 Juss-pensum eller-oppgaven. Oppgave om argumentasjon. E. Kolflaath, Språk og argumentasjon, kapitel 4, 5, 6. Punkt (a). Kandidaten skal gjøre rede for ulike slags forhold som kan være mellom alternative standpunkter, og også diskutere hva slags forhold det er mellom oppgavens S1 og S2. Ulike forhold mellom standpunkter er tatt opp i lærebokens seksjon 4.3 det henvises til denne. Punkt (b). Kandidaten skal her lage to argumentasjonsdiagram, et for hver av S1 og S2. Det forventes at det både gis standpunktargumenter og relevansargumenter. Det betraktes som en styrke hvis det også gis enkelte holdbarhetsargumenter. Formen på diagrammene bør være tilfredsstillende klar, men det er åpenhet for fleksibilitet i hvordan diagrammene settes opp, men uansett må kandidaten forklare symbolikken i skjemaene. Det kreves at standpunkt- og holdbarhetsargumenter er relevante, og at relevansargumentene reelt uttrykker relevans av et argument. Det vil styrke om kandidaten bemerker om standpunktargumentene er regelbaserte eller konsekvensargumenter. Det kreves en fyldig redegjørelse av de teoretiske momentene, og ikke bare en antydningsmessig fremstilling. om de teoretiske momentene. Det forventes også at teoretiske momenter illustreres med treffende eksempler. Besvarelsen bør dessuten være uten mangler og misforståelser. Det kreves forøvrig for en god karakter at besvarelsen er presis formulert og godt strukturert, og den bør heller ikke inneholde irrelevante momenter. kommer ikke utenom å fremvise kjennskap til grunntrekkene ved de teoretiske momentene. Irrelevante momenter gis ingen positiv uttelling. Mangelfullt svar på én av (a) eller (b) kan medføre stryk.