SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap

Transkript

1 SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap, til forskjell fra for eksempel undervisning... (Norsk samfunnsleksikon, 1987) Hva karakteriserer så vitenskapelig virksomhet? 2 To hovedtyper av vitenskap Formalvitenskap Vitenskaper som omhandler logiske forbindelser mellom utsagn (matematikk, logikk) Empirisk vitenskap Vitenskaper som bygger kunnskap og innsikt på grunnlag av observasjoner og testing av påstander om virkeligheten (naturvitenskap, samfunnsvitenskap) 3 1

2 Forståelsesmodeller Virkelighet Forholdet mellom abstraksjon (teori) og virkelighet (empiri) Teoriplanet Hva med verdier? Dataplanet Den forståelsen vi jobber ut fra Hvordan kobler vi sammen disse to nivåene? Det vi faktisk måler 4 Vitenskapstriangelet Data Empirisme Kritikk Teori Konstruktivisme Verdi 5 Vitenskapsfilosofiske syn Logisk positivisme Kunnskap bygges opp nedenfra via induksjon Poppers kritiske realisme: Vitenskapene vokser ved at teorier bli falsifisert Vitenskapelige revolusjoner Vitenskaper går gjennom paradigmeskifter Relativisme og konstruktivisme Sannheter er relative i tid og rom Den hypotetisk-deduktive metoden Vitenskap som prøving og feiling 6 2

3 Induksjon Den hypotetisk-deduktive metoden 1. skritt: Observere noen fakta. 2. skritt: Se på disse faktaene som sluttresultatet av en ukjent prosess (modell). Spekulere over og spesifiser en eller flere prosesser som kan ha produsert det observerte resultat. 3. skritt: Avled andre resultater enn utgangsobservasjonen av den spesifiserte prosessen (modellen). 4. skritt: Spør deg selv om disse resultatene stemmer med virkeligheten, og lag om nødvendig en ny modell (som testes på samme måte). (Brox, O (1989): Praktisk samfunnsforskning, Oslo: Universitetsforlaget) 7 Den hypotetisk-deduktive vitenskapssirkelen Teori Empiriske sammenhenger Hypoteser Deduksjon Observasjoner 8 To typer empirisk vitenskap Naturvitenskapene: død materie Samfunnsvitenskapene: mennesket som sosialt og tenkende vesen 9 3

4 Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Jon Elster deler de empiriske vitenskapene inn i tre metoder etter hvilke forklaringer som brukes: Fysikkens metode: Kausalforklaringer Biologiens metode: Kausalforklaringer + Funksjonelle forklaringer Samfunnsvitenskapenes metode: Kausalforklaringer + Intensjonale forklaringer 10 Samfunnsvitenskapenes metode Kausalforklaringer i samfunnsvitenskapen blir ofte kalt årsaksforklaringer Intensjonale forklaringer blir som ofte kalt for formålsforklaringer 11 Ulike forklaringer av observerte handlingsmønster Årsaksforklaringer Teorier og modeller som forklarer hvordan bakenforliggende årsaker fører til ulike handlingsmønster Foreldrenes utdanning Formålsforklaringer Teorier og modeller som forklarer ulike handlingsmønster ut fra de handlendes intensjoner med handlingene Hva foregår egentlig her? Barnets utdanningsvalg 12 4

5 Årsaksforklaringer Årsaksforklaringer er den viktigste typen forklaringer Filosofisk side Kan vi observere årsaker i virkeligheten? Krav til deterministiske årsaksforklaringer: 1) Tidsmessig asymmetri - at årsaken kommer før virkningen 2) Determinisme - at en årsak alltid har samme virkning 3) Lokalitet - at årsak og virkning er umiddelbart etterfølgende i tid og rom 13 Mer om årsaksforklaringer Hva skal til for at et fenomen kan betraktes som en ikke-deterministisk årsak til et annet? Tidsrekkefølge: årsak (x) kommer før virkning (y) Det er korrelasjon mellom årsak og effekt Det er kontrollert for andre årsaksforhold Eksperiment er det ideelle opplegget for å teste årsaksforklaringer 14 Eksperimentelle undersøkelser Eksperimentelle undersøkelser: Alternative forklaringer utelukkes gjennom eksperimentell kontroll Lite brukt i samfunnsvitenskapelig forskning Ikke-eksperimentelle undersøkelser: Vi må inkludere statistiske kontroller for andre variabler som kan ha påvirkning på det fenomenet som studeres Årsaksmodellen må ha en teoretisk begrunnelse Mye brukt i samfunnsvitenskapelig forskning 15 5

6 Eksempel på en årsaksforklaring Hva er årsaken til de store variasjonene i selvmordshyppighet mellom ulike områder? Tabell. Selvmord per 1 million innbyggere i fransktalende og tysktalende kantoner i Sveits. (Kilde: Durkheim [1897] 2002: Suicide. Routeledge Classics, s. 37) Franske kantoner Tyske kantoner Katolske Protestantiske Durkheims selvmordsteori H 1 : Individualisme øker sjansene for selvmord. H 2 : Graden av individualisme er større blant protestanter enn blant katolikker. H 3 : Selvmordsraten er derfor høyere blant protestanter enn blant katolikker. H 4 : I Sachsen, Schleswig og Pommern var det i tidsrommet over 90% protestanter, mens Posen, Rhinland og Hohenzollern hadde mindre enn 32%. H 5 : Derfor er selvmordsraten i de tre første provinsene større enn i de tre siste. 17 Teoriens struktur H 1 H 2 Høyere ordens hypoteser H 3 H 4 H 5 Lavere ordens hypoteser 18 6

7 Formålsforklaringer Å forstå eller fortolke en handling ved å knytte den til en hensikt, en plan, et prosjekt hos den handlende Hvem ønsker vi å forstå handlingene til? Enkeltmennesker eller små oversiktlige grupper: Fortolkende teorier som fenomenologi, hermeneutikk og symbolsk interaksjonisme Handlingsmønster for store grupper Modeller bygd på hypotetisk-deduktiv metode 19 Hva er forskjellen mellom årsaksforklaring og formålsforklaring? Vanlig skille: Årsaksforklaringer bygger på hypotetisk-deduktiv metode Formålsforklaringer bygger på hermeneutisk metode Jon Elster: Formålsforklaringer er en hypotetisk-deduktive metode anvendt på intensjonale fenomener (mennesker) De to forklaringstypene kan integreres i en to-trinns forklaringsmodell: 1. Finn handlingsrommet (fysiske, juridiske, økonomiske og lignende begrensninger) for de aktørene vi skal studere. Hvilke handlinger er mulige? 2. Spekuler over hvilke handlinger aktørene ønsker å gjøre innenfor dette handlingsrommet. Hvilken handling velger de å gjøre? 20 7