Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG."

Sturla Iversen
7 år siden
Visninger:

1 Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. I dag: Hva er vitenskapsteori? kjennskap til historiske skoleretninger i vitenskapsfilosofi logisk positivisme poppers kritiske realisme (falsifiseringsprinsippet) forskningsprogrammer (Lakatos) og vitenskapelige revolusjoner (Kuhn) sosialkonstruksjonisme forskjeller mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap den hypotetiske deduktive metode perspektiver og forklaringsformer i samfunnsvitenskap Hva er forskning? Hva er vitenskap? Forskning: Den delen av vitenskapelig virksomhet som frambringer ny kunnskap til forskjell fra for eksempel undervisning Norsk samfunnsleksikon 1987 Vitenskap: Vitenskap som fagområde vitenskap som aktivitet (Forskning) To hovedtyper vitenskap Formalvitenskap Vitenskaper som omhandler logiske forbindelser mellom utsagn (matematikk, logikk) Brukes ofte i kvantitativ forskning Empirisk vitenskap Vitenskap som bygger kunnskap og innsikt på grunnlag av observasjoner og testing av påstander om virkeligheten. Typer empirisk vitenskap (Forskning): Grunnforskning Formålet er kunnskap i seg selv. Kunnskap er verdi og mål i seg selv Ønsker å øke kunnskapen om noe Utelukkende universiteter som driver med dette Anvendt forskning Forskning som fokuserer på noe som noen anser som viktig å forske på Kostnadsreduksjon ved sykehus, effektivering av noe etc. Ønsker å løse noe for samfunnet, gjøres gjerne på oppdrag av noen

2 Aksjonsforskning har formålet å gjøre samfunnet bedre eks: kjønnsforskning (gjøre kvinners plass i samfunnet bedre) Anvendt forskning har ikke nødvendigvis formålet å gjøre det bedre, men det har aksjonsforskning Vitenskapsteori eller vitenskapsfilosofi er refleksjon over vitenskapelig aktivitet og kunnskap: to viktige grener av filosofi: ontologi : hva eksisterer? epistemologi: hva kan vi vite om det som eksisterer og hvordan kan vi vite det? Viktig å vite og kunne disse to. Ontologi: De fleste av oss tar utgangspunkt i erfaringer når vi definerer virkelighet og antar at den eksisterer uavhengig av oss Ontologisk status til svært mange fenomener lite kontroversiell unntakene finnes: ADHD, global oppvarming ontologisk strid om eksistensen til andre ting enn bare mennesket og ting I kvantitativ forskning: fenomener av interesse eksisterer og er stabile nok til å være gjenstand for måling noen ting kan være vanskelig å måle grunnet feks lite tid. Epistemologiske spørsmål: Muligheter og grenser for vår erkjennelse/viten. eksempel: unge Strabac og lysets dobbelnatur. (både bølger og partikler) Ontologisk sett: lys eksisterer. Epistemologisk: Men hvordan? Et mulig svar: modellbygging Modell: en forenklet fremstilling av et mer kompleks fenomen/gjenstand Modellbygging : som nevnt modellene generelt er forenklede eller stiliserte framstillinger av fenomener i virkeligheten All models are wrong, but some are useful. George Box Idealet om sparsomme modeller Occam s Razor I kvantitativ forskning: ofte formelle statistiske modeller matematiske ligninger feks skjematiske fremstilling, feks flytskjema Virkeligheten er kompleks, derfor bruker vi modeller

3 Noen grunnlagsproblemer: Hvordan skapes vitenskapelig kunnskap? Hvordan skjer vitenskapelig fremgang? Er det forskjell på natur og samfunnsvitenskap? Finnes det en felles ramme for all vitenskap? Er en objektiv samfunnsforskning mulig? mennesker oppfører seg annerledes under forskning Hvilke forklaringsformer benyttes i samfunnsvitenskapene? Logisk positivisme Skille mellom vitenskap og ikke vitenskap (demarkasjonsproblemet) ting som kan verifiseres, testes empririsk Vitenskap starter med observasjoner av virkeligheten Vitenskapelig kunnskap er generelle utsagn (lovmessigheter) eller teorier som generaliseres fra empiriske undersøkelser (induksjon) Skille mellom er og bør utsagn Normativt utsagn: Kvinner bør tjene like mye som menn for samme jobb Kvinner tjener mindre enn menn for samme jobb (er) Problemer: Hume: Induksjonsprinsippet er ugyldig Det å komme til slutning på enkle undersøkelser Bertrand Russles eksempel med den induktive kalkunenen Hvite og svarte svaner spørsmålet Selvom det har skjedd hundre ganger før betyr ikke det at det vil skje gang nummer 101. Poppers kritiske rasjonalisme: Vi har evnen til å være kritiske til andres og enge oppfatninger falsifisere i stedet for verifisere kan ikke bevise at den er riktig, men kan bevise at den er feil Virkeligheten, den fysiske (så vel som den sosiale) eksisterer uavhengig av oss: vitenskapen er en evig søken etter den empiriske sannhet. Sannheten kan likevel ikke finnes (eller vi kan ikke vite om den er funnet). Derfor er vitenskapelig kunnskap ikke sikker, men foreløpige svar på vitenskapelige spørsmål. All vitenskap starter med et problem, som leder til teorier eller empiriske gjetninger som kan etterprøves i undersøkelser. Å skulle basere vitenskap på rene observasjoner uten teori er absurd (eks med fysikkstudenter) Enhver empirisk observasjon er basert på tidligere erfaringer og kunnskap Induksjon er viktig i formulering av ny teori Observasjoner er veien til formulering

4 Forskningsprogammer og vitenskapelige revolusjoner Thomas Kuhn og Imre Lakatos mer realistisk beskrivelse av vitenskapelig utvikling Popper: vitenskapelig utvikling skjer ved prøving og feiling, men er dette tilfellet? Lakatos forskningsprogram: Hard kjerne og et beskyttende belte som kan endres. Endring: progressive og degenererende forskningsprogrammer progressive: det som er på veien opp, og fremover degenererende: det som er på veien ned Kuhn. faser i vitenskapelig aktivitet: previtenskap > normal vitenskap > krise > revolusjon Paradigmeskifte (Viktig å kunne dette) Normal vitenskap forskningen innen et paradigme Revolusjoner oppstår når mengden av negative funn blir for stort Overgangen fra Geosentrisk verdensbilde til Heliosentrisk verdensbilde Endringen fra Newtons fysikkregler og over til Einsteins. Lite av dette innen samfunnsfag, men det finnes eksempler på det. Relativisme og konstruksjonisme Relativisme det finnes ingen allmenngyldig sannhet. Sannheter er relative i tid og rom. Konstruksjonisme: den sosiale virkeligheten er konstruert, mens den fysiske verden er ekte Sosiale normer kan endre seg, men feks tyngdekraften vil være den samme Vitenskapelige data og funn er også (i en viss forstand) konstruert Hvis individet(er) tror på noe så kan det bli sant Thomasteoremet Positivistiske synet: Samfunnsfenomener er stabile nok til å bli gjenstand for måling. Kvantitativ Konstruksjonistiske synet: Samfunnet (re)konstruseres hele tiden gjennom individenes tolkninger. Derfor er det mest fruktbart å tolke mennesker handlinger, å lete etter mening og formål. Kvalitatitv Den hypotetisk deduktive metode Elster ser denne metoden som en abstrakt vitenskapsmodell felles for alle vitenskaper Hernes: En forsker skal trenes i tre motsigelsesfylte egenskaper: Evnen til å stille naive spørsmål evnen til å utvikle villeste fantasier evnen til å kontrollere om fantasiene har noe for seg Vitenskapssirkelen. Teori > Hypoteser > Observasjoner > Empiriske sammenhenger > Teori > Hypoteser etc etc Induksjon: Starter med det enkle observasjoner Deduksjon Stater med teori og mer komplekse hypoteser deduserer seg frem til konkrete hendelser basert på enkle teorier prediksjoner

5 Naturvitenskap og samfunnsvitenskap Metodestriden, mange mente at man skulle bruke samme metoder som i naturvitenskapen Samfunnsvitenskapenens materie er mennesket som tenkende og handlende vesen, mens naturvitenskapene studerer fysiske objekter, som ofte er uforandelige i tid og rom. Lovmessigheters status i samfunnsvitenskapene i fysikk gjelder lover for alltid og er evige. Dette skjer veldig sjeldent i samfunnsvitenskapen. En rød tråd gjennom våre liv er store mengder av anonyme, gjentatte handlinger som skaper regelmessigheter. To konsekvenser: Rutiner og regelmessigheter i samfunnet gjør måling av samfunnsfenomener meningsfylt Med de sammenhenger eller lovmessigheter som observeres kan endres ved at vår praksis endres

Like dokumenter

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap

SOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,