KARL POPPER ( )
|
|
- Ola Stene
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ES KARL POPPER ( ) 1. Noen verk. Poppers vitenskapsteoretiske hovedverk er Logik der Forschung (1934) (oversatt til engelsk i 1959 under tittelen The Logic of Scientific Discovery). Ei anna viktig kunnskaps- og vitenskapsteoretisk bok er Objective Knowledge. An Evolutionary Approach (revised ed., Oxford 1979). På norsk finnes blant annet en relativt lettlest artikkelsamling, Fornuft og rimelighet som tenkemåte (Dreyer, 1981). Det finnes også en kort, men god bok om Poppers filosofi på norsk, Fornuft og feilbarlighet. Karl Poppers kritiske rasjonalisme av Peter Skagestad (Universitetsforlaget, 1980). 2. Popper (kritisk rasjonalisme) og den logiske positivismen. Popper stilte seg svært kritisk til den logiske positivismen, men han delte likevel mange av dens synspunkter. Sentrale fellestrekk: (i) Normativ vitenskapsteori: Både de logiske positivistene og Popper var først og fremst opptatt av normativ vitenskapsteori, grovt sagt det å angi kriterier (målestokker, standarder) for god vitenskap, og ikke av deskriptiv vitenskapsteori; det å beskrive hvordan vitenskapelig aktivitet rent faktisk utøves. (ii) Demarkasjonskriterium: Både de logiske positivistene og Popper søkte å trekke et skarpt skille mellom vitenskap og pseudovitenskap ved hjelp av et (formalt) kriterium. (iii) Objektiv kunnskap: Begge retningene argumenterte for at vitenskapelig kunnskap er objektiv. (iv) Empiristisk: Begge retningene er empiristiske for så vidt som observasjon spiller en helt avgjørende rolle i testinga av hypoteser og teorier. (v) Etisk nøytralt instrument som bl.a. tjener politiske mål: Sjøl om de logiske positivistene og Popper anså vitenskapen som verdifri, mente de likevel at vitenskapen kunne bidra til å endre samfunnsforholda til det bedre. (vi) Enhetsvitenskap: Som de logiske positivistene, forsvarte i alle fall den tidlige Popper et enhetsvitenskapelig syn. Sentrale forskjeller: (i) Falsifiserbarhet m.m.: - Falsifiserbarhet som demarkasjonskriterium: Mens de logiske positivistene hevda at vitenskapelige teorier er kjennetegna ved at de i prinsippet skal kunne verifiseres, mente Popper at falsifiserbarhet utgjør kriteriet for at en påstand, hypotese, teori skal ha vitenskapelig karakter. Det må være mulig for en empirisk vitenskapelig teori å bli gjendrevet av erfaring. En vitenskapelig teori må representere et forbud, dvs. den må forby at visse ting inntreffer. Men merk: Falsifiserbarhet utgjør intet meningskriterium. (Popper var ikke opptatt av å skille mellom det meningsfulle og det meningsløse.) - En ekte prøving av en hypotese er et forsøk på å falsifisere den: Én ting er å hevde at en teori er vitenskapelig hvis og bare hvis den i prinsippet kan falsifiseres. Noe annet er å påstå, som Popper også gjorde, at enhver ekte testing av en hypotese består i å vise at den er feilaktig: Vi skal ifølge Popper foreslå dristige hypoteser, for så å gjøre vårt beste for å vise at de er feilaktige. Vi skal ikke søke etter verifikasjoner. - Vi kan bare nærme oss sannheten, ikke nå den: Å søke etter å verifisere teorier og hypoteser er en fåfengt oppgave siden vi aldri kan bevise dem. Likevel kan vi nærme oss sannheten, syntes det som Popper mente. - Kritisk holdning: Søken etter verifikasjoner (bekreftelser) forbandt Popper med ei dogmatisk holdning, mens søken etter falsifikasjoner vart knytta til ei kritisk holdning; ei holdning som er prega av villighet til å utsette sine egne synspunkt for kritikk og av villighet til å lytte til andre. 1
2 (ii) Observasjoner er teori-impregnerte: - Sentrale tenkere innenfor den logiske positivismen mente at det bestod et skarpt skille mellom observasjon og teori: Observasjonene våre er uavhengige av teoriene våre, og dvs. at teoriene kan testes mot teorifrie observasjoner. I den forstand går observasjonene i logisk forstand forut for teoriene. Dette synet argumenterte Popper mot: Å tro "at vi kan begynne med rene observasjoner, uten noen form for teori, [er] absurd" (Fornuft og rimelighet ---, s. 39). Ga ikke Popper dermed opp empirismen? Han ga sjøl følgende svar: "My empiricism consisted in the view that, though all experience was theory-impregnated, it was experience which in the end could decide the fate of the theory, ---" ("Replies to my Critics" i The Philosophy of Karl Popper (ed. Schilpp; La Salle 1974). 3. Skissering av sentrale trekk ved falsifikasjonismen. Poppers vitenskapelig posisjon kalles ofte for "kritisk rasjonalisme". Det er, som man forstår, ikke en rasjonalisme i Descartes' forstand siden det dreier seg om en form for empirisme. Når Popper taler om sin posisjon som "rasjonalisme", så er termen, for det første, ikke bare ment å dekke "intellektuell virksomhet, men også observasjon og eksperiment" (Fornuft og rimelighet ---, s. 250). For det andre er det ment å dreie seg om ei bestemt holdning: "[R]asjonalitet er en holdning som er preget av villighet til å lytte til kritiske argument og til å lære av erfaring. Fundamentalt sett er det ei holdning som innrømmer at 'jeg kan ta feil og du kan ha rett, og ved felles anstrengelse kan vi komme nærmere sannheten'" (ibid, s ). Rasjonalisme i denne forstand er således nærmest per definisjon kritisk. Nå betegnes Poppers posisjon ofte også for "falsifikasjonisme", og falsifikasjonismen er en variant av hypotetisk-deduktiv metode (se "Stikkord til vitenskapsteori. Tre syn på metode".) Jeg skal nå framstille viktige trekk ved falsifikasjonismen på en noe skjematisk måte. (a) Logisk asymmetri mellom verifikasjon og falsifikasjon: La oss ta utgangspunkt i Poppers tese om at en teori er vitenskapelig hvis og bare hvis den er falsifiserbar eller gjendrivbar. Nå mente Popper i alle fall opprinnelig at vitenskapelige teorier uttrykkes gjennom universelle utsagn, dvs. utsagn på formen "alle x er y". Med et enkelt eksempel (1) "alle ravner er svarte". (NB! Nå vil vel knapt noen mene utsagnet "alle ravner svarte" uttrykker en vitenskapelig teori, men eksemplet kan likevel tjene til å illustrere Poppers syn.) "Verifikasjon" - induktive slutninger: Nå er det slik at sjøl om vi bare har sett (observert) svarte ravner, så har vi ikke bevist (verifisert) at alle ravner er svarte. (i) Induktive slutninger er ikke logiske gyldige. Jfr. slutningsforma bekreftelsen av konsekvensen: Hvis H, så K eks. Hvis alle ravner svarte, vil alle ravner som jeg observerer være svarte. H Jeg observerte ravner, og alle var svarte. K Alle ravner svarte. Får vi en mengde positive testresultat og ingen negative, har vi ikke verifisert hypotesen: Samme hvor mange positive testresultat vi skulle oppnå, vet vi ikke med sikkerhet om hypotesen er sann. (ii) Nå kunne man mene at et stort antall av bare positive testresultat sannsynliggjør sannheten av (1), men dette var ikke Poppers oppfatning. Man kan ikke sannsynliggjøre teorier med grunnlag i induktive slutninger siden induktive slutninger bare kan forsøksvis begrunnes ved hjelp av erfaringa, og det vil i realiteten si av induktive argument. Forsøket på å begrunne induktive resonnement ender dermed opp i en sirkelbegrunnelse, eller i en uendelig regress (i en begrunnelse som aldri tar noen ende). Betyr ikke dette at vi ikke kan begrunne vitenskapelige resultat? Nei, ifølge Popper siden vi kan greie oss uten induktive resonnement i vitenskapene. 2
3 Falsifikasjon - logisk gyldig slutning: Falsifikasjon er derimot uproblematisk for så vidt som vi her benytter oss av ei gyldig slutning, modus tollens. Jfr. Hvis H, så K Ikke-K Ikke-H eks. Hvis alle ravner er svarte, så vil alle de ravnene som vi observerer være svarte. Jeg observerte en ravn som ikke er svart Ikke alle ravner svarte. Hvis vi får et negativt testresultat, faller hypotesen av rent logiske grunner. I prinsippet er det tilstrekkelig med ett negativt testresultat for å falsifisere en hypotese. Oppsummerende kan vi si: Det består en logisk asymmetri mellom verifikasjon og falsifikasjon. Falsifikasjonisme er en metode til å eliminere gale teorier ved hjelp av observasjoner (eller mer presist observasjonsutsagn som er basert på observasjon). Vi skulle kanskje også kunne si: Falsifisering synes å gi oss et formalt og objektivt kriterium til å avgjøre hvilke teorier som må forkastes. (b) Vitenskapelige framskritt Hvis vi ikke kan bevise at vitenskapelige teorier er sanne, betyr ikke det at vi må gi opp tanken om vitenskapelige framskritt? Popper benekta dette. Han mente, som påpekt, at vi kan nærme oss sannheten sjøl om vi ikke kan nå den: Vi nærmer oss sannheten ved å eliminere feil (gale teorier). Hver oppdagelse av en feil representerer et skritt mot sannheten. Eller mer utfyllende: Vitenskapelige framskritt består i at man søker å falsifisere teorier. De svakeste teoriene falsifiseres, og erstattes av nye og bedre teorier, som igjen testes, og som i sin tur kan falsifiseres og erstattes av nye. De beste teoriene overlever (inntil videre). Et spørsmål. Hvordan kan vite at det finnes (en objektiv) sannhet hvis vi aldri kan nå den? Poppers svar lyder i all korthet: En teori kan bare være usann hvis det finnes en objektiv sannhet som den kan avvike fra. Ideen om feiltagelse forutsetter iden om objektiv sannhet. Et annet spørsmål: Hvordan kan vite at vi nærmer oss sannheten gjennom å eliminere feil når vi aldri kan vite om en teori er sann? - Vi kan aldri vite det, men vi har rett til å tro på vitenskapelige framskritt. (c) Problem med falsifikasjon: Å falsifisere en hypotese eller en teori er langt fra uproblematisk, noe som Popper var fullt klar over. Spørsmålet er imidlertid om problema er av en slik art at falsifikasjonismen går i oppløsning. (i) Ei samling av hypoteser, og ikke en enkelthypotese, som prøves, Nå kan en hypotese aldri testes isolert. Poenget kan uttrykkes slik: En konsekvens eller testimplikasjon lar seg ikke utlede av en hovedhypotese (H) alene: Utleding av test-implikasjoner krever vanligvis hjelpehypoteser (h, h, osv.). En hjelpehypotese er en hypotese som er nødvendig for å utlede en forutsigelse, men som vi ikke har til hensikt å teste i undersøkelsen vår. I tillegg vil ofte en prøving av en hypotese forutsette tilleggsantagelser av f eks teoretisk art (T). Dette betyr at et negativt testresultat ikke nødvendigvis innebærer en falsifikasjon av hovedhypotesen. Jfr. det følgende skjemaet: Hvis (H og h og h og T), så K Ikke-K Ikke (H og h og h og T) (Eller: Ikke-H eller ikke-h eller ikke-h eller ikke-t) Sjøl om vi også her har å gjøre med slutningsforma modus tollens, og dvs. at slutninga er logisk gyldig, så kan vi ikke ved hjelp av logikken alene avgjøre hvilken (eller hvilke) av hypotesene eller antagelsene som er usanne. Vi vet bare at minst én av dem må være usanne (gitt at observasjonen stem- 3
4 mer), dvs. vi kan aldri være helt sikre om hovedhypotesen virkelig er falsifisert. Eks. på en gal falsifikasjon: Hvis Jorda beveger (rundt sin egen akse), så må en stein som slippes, falle i en bue. Steiner som slippes, faller ikke i en bue. Jorda beveger seg ikke (rundt sin egen akse). Det som er oversett her, er kan vi si antagelsen om at hvis jorda beveger (rundt sin egen akse), så må den denne bevegelsen føre til at ting faller fritt i en bue. Jfr. Hvis Jorda beveger (rundt sin egen akse), og hvis denne bevegelsen fører til at ting faller fritt i en bue, så må en stein som slippes, falle i en bue. Steiner som slippes, faller ikke i en bue. Jorda beveger seg ikke, eller jordas eventuelle bevegelse fører ikke til at ting faller fritt i en bue. Ad hoc hypoteser: Det hele betyr at det rent teoretisk er mulig å bortforklare ethvert negativt testresultat ved å innføre en såkalt ad hoc ("til dette") hypotese. Ad hoc hypotese er en hypotese som innføres utelukkende for å redde eller bortforklare en tilsynelatende falsifikasjon av en hypotese eller teori, og som ikke har andre prøvbare konsekvenser enn det negative testresultatet som den forklarer. Popper argumenterte for at ad hoc hypoteser ikke har noen plass innenfor vitenskapene. Sjøl om man aksepterer dette, synes det som om falsifikasjon - et negativt testresultat - ikke kan betraktes som et formalt kriterium som gjør oss i stand til å forkaste teorier. Negative testresultat synes ikke kunne utgjøre det ytterste kriteriet på om en teori kan aksepteres eller ikke. (ii) Forventningshorisont, teori og observasjon: Som nevnt, mente Popper at observasjonene våre er prega eller influert av teoriene våre. Ett av Poppers poeng i den forbindelsen er at observasjoner er ikke noe som vi har, som vi mottar passivt, men noe som vi gjør. Å foreta observasjoner er m.a.o. en aktiv prosess. Alle observasjoner er selektive, hva vi observerer er avhengig av interessene våre, av problemstillingene våre, osv.. Eller med annen term, som Popper var glad i å bruke. Alt vi observerer, er prega forventningshorisonten vår. (Med forventningshorisont mener jeg sier Popper den samlede summen av våre forventinger, enten disse er bevisste eller ubevisste, eller kanskje til og med klart uttrykt i ett eller annet språk (Fornuft og rimelighet ---, s. 66).) Konklusjonen synes å bli at observasjoner er teori-impregnerte, teoriavhengige. Men i så fall kan vel ikke observasjonene våre være helt sikre, og hvis de ikke er helt sikre kan i alle fall ingen teori falsifiseres endegyldig. For skal vi falsifisere en teori for evig og alltid, må være sikre på at de av observasjonene våre som er ment å avkrefte teorien, er sanne. (At vi ikke kan være sikre på observasjonene våre, begrunner Popper også på en annen måte som vi ikke trenger å nevne her.) Det hele betyr ifølge Popper at forskere må beslutte seg til eller bli enige om å anse visse observasjoner som sanne og usanne (inntil videre). Dermed ender Poppers vitenskapsteori opp i en form for konvensjonalisme eller desisjonisme. Det hele innebærer, vil mange si: Poppers vitenskapsteori gir oss ikke en enkel og ukontroversiell oppskrift på om teorier er falsifisert eller ikke. Den gir oss ikke noen enkelt og ukontroversielt svar på hvordan vi kan sikre oss at vitenskapelige resultat er objektive. (iii) Induktive slutninger: Som nevnt, mente Popper at vi kunne greie oss uten induktive resonnement i vitenskapene. Mange vil mene at han på dette punktet tok grunnleggende feil. For. For det første mente, som påpekt, Popper at teorier som vi ikke har lyktes med å falsifisere, skal vi godta inntil videre. Men ligger det ikke en in- 4
5 duktivistisk tanke bak synet om at teorier som har overlevd mange alvorlige forsøk på falsifikasjon, skal godtas inntil videre, at de er "herda", som Popper sa? For det andre, skal en falsifikasjon telle som en falsifikasjon, må den kunne etterprøves (av andre). Men ligger det ikke også en induktivistisk tanke i dette? 4. KORT (OM DEN TIDLIGE) POPPER SYN PÅ FORKLARING OG FORUTSIGELSE. Et mye diskutert spørsmål i vitenskapsfilosofien lyder: Har alle vitenskapelige forklaringer samme form? Popper (i skrifter fram til i minst The Poverty of Historicism (1957)) besvarte bekreftende på dette spørsmålet, og ikke minst av den grunn vart han oppfatta som en varm talsmann for enhetsvitenskap. Tanken til Popper var: (1) strukturen i alle vitenskapelige forklaringer er av én og samme type, (2) denne strukturen er deduktiv-nomologisk, (3) og slike forklaringer er årsaksforklaringer. At en forklaring er deduktiv-nomologisk vil si at det utsagnet som skal forklares blir dedusert fra en eller flere universelle lover (uttrykt ved hjelp av universelle utsagn) samt fra visse singulære utgangsbetingelser (uttrykt gjennom singulære utsagn). Skjematisk og uttrykt på enklest mulig måte vil det si at strukturen til slike forklaringer er: Alle P er Q (Premiss 1 universell lov) Explanans A er P (Premiss 2 utgangsbetingelse) A er Q (Konklusjon) Explanandum Et enkelt eksempel: Det som skal forklares, er hvorfor metallstykket X har utvida seg: Alle metaller utvider seg, når de oppvarmes. X ble oppvarma. X utvida seg. Denne forklaringa kan betraktes som covering law - forklaring siden explanandum forklares (bl.a.) ved å henvise til at den faller inn under en lov, og den er deduktiv siden konklusjonen følger med nødvendig av premissene. Tanken er videre at forutsigelser har samme logiske form som forklaringer. Jfr.: (Forutsigelsen er at X vil utvide seg når den varmes opp.) Alle metaller utvider seg, når de oppvarmes. X skal oppvarmes X vil utvide seg. 5
Logisk positivisme. Inspirasjon: To typer sanne utsagn:
Logisk positivisme En retning innenfor vitenskapsteori som er knyttet til Wienerkretsen, en sammenslutning av filosofer, logikere, matematikere og vitenskapsmenn i Wien på 1920- og 30-tallene. Omtales
DetaljerLogikk og vitenskapsteori
Logikk og vitenskapsteori Logikk og argumentasjon Vitenskapelige idealer, forklaringsmodeller og metoder Verifikasjon og falsifikasjon Vitenskap og kvasi-vitenskap (Logisk positivisme, Popper) Vitenskapelig
DetaljerAllmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode
Allmenndel opg 1 - Hermeneutikk som metode Hermeneutikk handler om forståelse og tolkning, og blir brukt som en metode innenfor humaniora og enkelte ganger innenfor samfunnsfagene. Det letteste når man
DetaljerAllmenndel - Oppgave 2
Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk
DetaljerHume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.
Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til
DetaljerSENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant.
EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Høst 13/Skriftlig eksamen, 6 t. Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. Dybvig og Dybvig: kapitlene 2, 9 (særlig s. 230-9)
DetaljerSTUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.
STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerHume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU
Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)
DetaljerKant: praktisk filosofi
Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling
DetaljerSamfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
DetaljerBevisføring mot Menons paradoks
I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerKan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.
Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes
DetaljerImmanuel Kant (1724-1804)
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 15.2. 2011 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
DetaljerThomas Kuhn ( )
Thomas Kuhn (1922-1996) Fysiker og vitenskapshistoriker Hovedverk The Structure of Scientific Revolutions (1962). Hevdet at vitenskapsteori har gitt et svært idealisert bilde av vitenskapene 1 Thomas Kuhn
Detaljervitenskapen ikke gir rom for å tro på Gud. For opptak: http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev
vitenskapen ikke gir rom for å tro på Gud. For opptak: http://www.norskbibelinstitutt.no/ressurser/jhev Gud, en vrangforestilling Repetisjon fra sist gang: Verdensbilder - Kunsten å vurdere verdensbilder
DetaljerSENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori. Semester/År/Eksamenstype: Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t.
EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t. Ifølge Kuhn kan overgangen fra et teleologisk til et mekanistisk verdensbilde forstås som en vitenskapelig revolusjon. Hva innebærer
DetaljerFysikk 1-16.09.14 - Kapittel 1,5 og 8
Fysikk 1-16.09.14 - Kapittel 1,5 og 8 Løsningsskisser og kommentarer. Oppgave 1 Oppgave 2 Forklar hva vi legger i begrepet fysikk. Fysikk er et fagområde som tar for seg stoff og energi, og prøver å beskrive
DetaljerVitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG.
Vitenskapsteori: Neste tirsdag informasjon om semesteroppgave. VIKTIG. I dag: Hva er vitenskapsteori? kjennskap til historiske skoleretninger i vitenskapsfilosofi logisk positivisme poppers kritiske realisme
DetaljerSENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori
EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori Vår 2011/Skriftlig eksamen, 6 t. Gjør rede for oppfatningen av etikk hos minst tre av de følgende: sofistene,
DetaljerBibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008
Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
Detaljerter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.
Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerSOS1002 Forelesning 2. Hva er forskning? To hovedtyper av vitenskap
SOS1002 Forelesning 2 Hva er forskning? Hva kjennetegner forskningsbaserte forklaringer? Forskningens grunnlagsproblemer 1 Hva er forskning? Den del av vitenskapelig virksomhet som frembringer ny kunnskap,
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerBarn beviser. Andrea Hofmann og Sigurd Hals Førsteamanuensis og Stipendiat Fakultet for Humaniora, Idrettsog Utdanningsvitenskap
Barn beviser Andrea Hofmann og Sigurd Hals Førsteamanuensis og Stipendiat Fakultet for Humaniora, Idrettsog Utdanningsvitenskap 12/6/2017 Tittel på foredraget 1 Holdninger til bevis "Bevis er kun for matematikere."
DetaljerInnhold. Innledning... 11
Innhold Innledning... 11 1 Paideia og retorikk i antikken... 17 1.1 Innledning... 17 1.2 Paideia... 19 1.3 Retorikkens fødsel... 21 1.4 Retorikken i Athen... 24 1.5 Retorikken i Roma... 26 1.6 Retorikkens
DetaljerSTUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.
STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerImmanuel Kant ( ) v/stig Hareide
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 20.9. 2010 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg
DetaljerKap. 3 Hvordan er Gud?
Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerKriser i vitenskapen. «Open access» bevegelsen Løgnene blir flere flyr fortere
Kriser i vitenskapen Fake news og fake science Fabrikkering Eks. Sudbø og Stapel Replikasjonsproblemer Negative resultater blir ikke publisert Forkledde «vitenskapelige» tidsskrift Rovtidsskrift Publiseringsmengde:
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerNoen betraktninger over det ontologiske gudbevis.
1 * Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis. * Morten Rognes 1985 * Filosofisk institutt, Universitetet i Oslo 2 I dette arbeid vil vi fremsette noen betraktninger over det såkalte "ontologiske
DetaljerForskerspiren i ungdomsskolen
Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget
DetaljerDe kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.
Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerEneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014
Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet
DetaljerImmanuel Kant ( )
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 17.9. 2012 Kants filosofiske spørsmål: 1. Hva kan jeg vite? (teoretisk filosofi/erkjennelsesteori) 2. Hvordan bør jeg handle?
DetaljerOppgåver Oppgåvetype Vurdering Status. 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert
PSYK113 0 Innføring i metode Kandidat 123 Oppgåver Oppgåvetype Vurdering Status Praktisk informasjon Dokument Ikke vurdert Levert 1 DEL 1 Vitenskapsteori Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 DEL 2 Metode
DetaljerForelesning 1 mandag den 18. august
Forelesning 1 mandag den 18 august 11 Naturlige tall og heltall Definisjon 111 Et naturlig tall er et av tallene: 1,, Merknad 11 Legg spesielt merke til at i dette kurset teller vi ikke 0 iblant de naturlige
DetaljerChristensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03
1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL Flervalg Automatisk poengsum Levert
FIL100 1 Kunnskapsteori og vitenskapsfilosofi Kandidat 2036 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon FIL100 07.12.2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave FIL100 07.12.2016
DetaljerMetodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål
Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:
DetaljerAVVISNING MISBRUK/MISTILLIT
REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,
DetaljerGrunnlaget for kvalitative metoder I
Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel
DetaljerSeminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012
Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen
DetaljerTvetydighets-feil. Et ord eller begrep benyttes i to eller. slik at argumenter opphører å gi. gjenkjent. flere ulike meninger i et argument,
Tvetydighets-feil Et ord eller begrep benyttes i to eller flere ulike meninger i et argument, slik at argumenter opphører å gi mening når skiftet i mening er gjenkjent. Ingen naturlig årsak til universet
DetaljerMann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega
Dato: 10/1643-13 24.03.2011 Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Saken gjaldt en mann som klaget på at han hadde fått dårligere lønn og lønnsutvikling enn hans yngre kollega, og mente at det skyldtes
DetaljerKommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:
Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.
DetaljerForslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007
Forslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007 Inviter foreldrene på matematisk aften (forslag til invitasjon nederst i dette dokumentet).
DetaljerMoralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.
Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.
DetaljerLØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta 18.-20.
LØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta 18.-20. september 2012 FRA PROBLEMFOKUS TIL LØSNINGSFOKUS Fra problem til ønskemål
DetaljerDen vitenskapelige revolusjon
Den vitenskapelige revolusjon Nicolaus Kopernikus 1473-1543 Francis Bacon 1561-1626 Gallileo Gallilei 1564-1642 Johannes Kepler 1571-1630 Thomas Hobbes 1588-1679 Descartes 1596-1650 Newton 1642-1727 Det
DetaljerForskningsprosessen & metodelære
Forskningsprosessen & metodelære En gjennomgang av den vitenskapelige forskningsprosessen og metodelære. Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: estudie.no Revisjon: 1.0 (August 2017) Innhold Forskning...
DetaljerBlikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og
DetaljerRené Descartes 1596-1650
René Descartes 1596-1650 En ny filosofi Renessansen er en gjenfødelse av antikkens interesse for mennesket, men den er ikke en gjenfødelse av antikkens filosofi. Descartes tenkning er et oppgjør med læren
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerMin Maskin! TIP 120 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Min Maskin! TIP 120 minutter Min Maskin! er et program hvor elevene lærer om grunnleggende bruk av hydrauliske prinsipper. Elevene skal bruke noe av det de kan om
Detaljer2.3 Delelighetsregler
2.3 Delelighetsregler Begrepene multiplikasjon og divisjon og regneferdigheter med disse operasjonene utgjør sentralt lærestoff på barnetrinnet. Det er mange tabellfakta å huske og operasjonene skal kunne
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerEn filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake
En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,
DetaljerMeningsfylt materiale.
1 * Meningsfylt materiale. (Noen begrepsanalytiske betraktninger) * Morten Rognes 1998 * 2 Om meningsfylt materiale Å gi en definisjon av predikatet "meningsfylt materiale" som fortoner seg uangripelig
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerForelesning 9 mandag den 15. september
Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi
DetaljerLivsløp, utvalgsstrukturer og ordningsrelasjoner. Morten Rognes
1 * Livsløp, utvalgsstrukturer og ordningsrelasjoner * Morten Rognes 1980 * 2 INNHOLD Del I... 3 1 En teori om livsløp, det ideelt gode liv og verdener som er bedre enn andre.... 4 1.1 Språket til TML....
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerSensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013
Sensurveiledning Matematikk 1, 5-10, emne 1 Høsten 2013 Oppgave 1 a) =2 = 5 2 =5 2 = = 25 4 = 25 8 Full uttelling gis for arealet uttrykt over. Avrundinger gis noe uttelling. b) DC blir 5 cm og bruk av
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerAlbert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim
Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein (1879-1955) regnes av mange som det 20. århundres fremste vitenskapsmann, selv om det nå, etter at hans publiserte og upubliserte
DetaljerIntroduksjon til Friskhjulet
3 Introduksjon til Friskhjulet Hvor kommer ryggplagene fra og hvorfor forsvinner de ikke? Det er så frustrerende å ikke få svar. Eller kanskje får du altfor mange svar. Kanskje får du vite at det «sitter
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerEvolusjonen - egentlig vitenskap?
Evolusjonen - egentlig vitenskap? Forskning vil si å bytte ut en form for uvitenhet med en annen Sannhet uforanderlig, absolutt Vitenskapelig kunnskap under stadig forandring Ingenting i naturvitenskapen
DetaljerFORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER
INF1500 H 2015 Magnus Li NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER VITENSKAPELIG METODE Hva? - Som vi har sett har mennesket en persepsjon som er gjennstand for subjektivitet og snarveier. For å kunne finne ut hva
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerSymbolisering av logisk form: setningslogiske tegn.
Logike ltninger NB! Dette er for peielt intereerte: Siden det ikke tår å mye om dette i lærebøkene er omfanget av dette foreleningmanet alt for tort i forhold til hva vi kan betrakte om penm. Videre kan
DetaljerGUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu
GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
Detaljer021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3
021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne
DetaljerAvdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!
Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser
DetaljerPosisjonsystemet FRA A TIL Å
Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet
DetaljerÅ se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen
Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske
DetaljerMer om hypotesetesting
Mer om hypotesetesting I underkapittel 36 i læreboka gir vi en kort innføring i tankegangen ved hypotesetesting Vi gir her en grundigere framstilling av temaet Problemstilling Vi forklarer problemstillingen
DetaljerMAT1030 Diskret Matematikk
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 4: Logikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 27. januar 2010 (Sist oppdatert: 2010-01-27 12:47) Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) MAT1030 Diskret
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX / Flervalg Automatisk poengsum Levert
EX-101 1 Examen facultatum allmennvariant Kandidat-ID: 8004 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 EX-101 04/12-2015 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 EX-101 04/12-15 - Vitenskapsfilosofidelen Skriveoppgave
DetaljerMoralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012
Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke
DetaljerForelesning 6 torsdag den 4. september
Forelesning 6 torsdag den 4. september 1.13 Varianter av induksjon Merknad 1.13.1. Det finnes mange varianter av induksjon. Noen av disse kalles noen ganger sterk induksjon, men vi skal ikke benytte denne
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerEt detaljert induksjonsbevis
Et detaljert induksjonsbevis Knut Mørken 0. august 014 1 Innledning På forelesningen 0/8 gjennomgikk vi i detalj et induksjonsbevis for at formelen n i = 1 n(n + 1) (1) er riktig for alle naturlige tall
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord... 11 Innledning... 13 Du og jeg... 13 Østenfor sol og vestenfor måne... 14 Mellom kontroll og spenning... 14 Vitenskapens mål: forklaring og erkjennelse... 15 Broen av forståelse... 16 Et spørsmål
Detaljer1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...
Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen
DetaljerKap. 4 Å være og gjøre rettferdig
Å være og gjøre rettferdig Kap. 4 Å være og gjøre rettferdig det slik: Hele Guds herredømme bygger på rettferdighet. I Salmenes bok beskrives Rettferdighet og rett er Hans trones grunnvoll. (Sal. 97, 2)
Detaljer