Grunnlaget for kvalitative metoder I

Transkript

1 Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel 10 1 metoder I Symbolsk interaksjonisme Samhandling mellom mennesker Legger vekt på å studere aktører og fenomener i de situasjonene de inngår i Etnometodologi Forstå spillereglene som styrer folks adferd Studere det vi tar for gitt Fenomenologi Vektlegger informantens subjektive opplevelse 2 metoder II Hermeneutikk Fortolkning av folks handlinger Tolkningen kan skje på flere plan: Informantens tolkning og forskerens tolkning er lik Forskeren tolker handlingens symbolske betydning, selv om informanten kan ha en annen fortolkning. Forskeren tolker handlingens underliggende betydning, selv om informanten ikke erkjenner dette. Kritisk teori Avsløring av ideologi, og kritikk av samfunnets etablerte strukturer 3 1

2 metoder III Postmodernisme All kunnskap er konstruert i en intersubjektiv kontekst (konstruktivisme) Forskning er et resultat av relasjonen mellom forsker og informant Feministisk teori Forskningens utgangspunkt er erfaringer Nært forhold mellom forsker og informant 4 metoder IV Kritikk av positivismen Hva er positivisme? Naturvitenskapelig med eksperimentet som ideal Universelle lover Nøytrale observatører Fokuserer på delene i stedet for helheten 5 Tenk ut et svar på dette spørsmålet Hva er hovedforskjellen mellom grunnlaget for kvalitative og kvantitative metoder? 6 2

3 Hovedtrekk ved kvalitativ og kvantitativ analyse Kvalitativ analyse: Helhetlig forståelse Dybde Utvikle hypoteser og teorier Begreper, kategorier, typologier Kategorienes innhold Ikke strukturert forskningsprosess Ikke standardiserte analyseteknikker Dokumentasjon gjennom sitater Kvantitativ analyse: Representativ oversikt Bredde Teste hypoteser og teorier Fordelinger, korrelasjoner Kategorienes utbredelse Strukturert forskningsprosess Standardiserte analyseteknikker Dokumentasjon gjennom tabeller 7 Fortolkning Forskeren tar utgangspunkt i informantens selvforståelse Forskeren tolker informanten Gjengir forståelsen Påpeker alternativ forståelse Ulike typer av tolkninger Substansielle (datanære) tolkninger Teoretisering (ny teori, nyansere eksisterende teori) Modeller (vise sentrale sammenhenger) 8 Teoriutvikling Induktiv tilnærming Fra empiri til teori (eksplorerende) Eksempel: Grounded Theory Deduktiv tilnærming Fra teori til empiri (bruker teorier for å gjennomskue empirien) Eksempel: Thomas Højup sin strukturelle livsformanalyse Den hypotetisk deduktive forskningsspiralen Forskningen veksler mellom induksjon og deduksjon Utvikle modell, avlede hypoteser, justere modeller osv. Vanlig tilnærming til kvantitativ analyse Abduktiv tilnærming Dialektisk forhold mellom teori og data Ser på teorier som nødvendig for å forstå data Teori utvikles gjennom analyser av data Vanlig tilnærming til kvalitativ analyse 9 3

4 Sentrale begreper for vurdering av forskningens kvalitet Kvantitative metoder reliabilitet validitet generaliserbarhet Kvalitative metoder troverdighet bekreftbarhet overførbarhet 10 Troverdighet Er forskningen utført på en tillitsvekkende måte? Troverdigheten ved redegjørelsen for forskningsprosessen forskerens posisjon i forhold til informanten 11 Bekreftbarhet Er forskeren kritisk til egne tolkninger? Er alternative tolkninger relevante? Hvordan kan forskerens egne erfaringer ha virket inn? Støttes tolkningene av annen litteratur? Støttes tolkningen av informanten? Anerkjenner respondenten tolkningen? Er informantens vurdering relevant? Presenterer også forskeren negativ tilfeller i forhold til sin egen tolkning? 12 4

5 Overførbarhet Gir fortolkningen grunnlag for overførbarhet til andre situasjoner? Studiet av et case kan gi en forståelse som er overførbar til andre sammenhenger Overførbarhet er ikke alltid et mål, og noen studier er rent deskriptive 13 Etiske problemer knyttet til kvalitative metoder Bygger datainnsamlingen på informert samtykke? Beskyttes informantenes privatliv? Kan man gjøre uforutsette skader? Utnytter du informantene? Kan vi forklare andres liv uten å gjøre vold på deres virkelighet? Åpenhet løser ikke problemet hvis det er store statusforskjeller Hvilke konsekvenser kan forskerens oppførsel få for framtidig forskning? 14 Skjult observasjon I retningslinjene for American Sociological Association står det at skjult observasjon bør unngås. Den norske nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora har foreslått at forskningsprosjekter som forutsetter aktiv deltakelse som hovedregel bare skal settes i gang etter deltakernes informerte og frie samtykke. Ved bruk av slike metoder må forskeren vurdere: Er metoden absolutt nødvendig for å få den informasjonen som kreves? Hvilken betydning har informasjonen for informantene? Hvordan vil informantene reagere hvis de oppdager at forskeren har ført dem bak lyset? 15 5