EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 BOKMÅL

Transkript

1 NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSY1001/PSY1011/PSYPRO4111/ PSYKOLOGIENS METODOLOGI HØSTEN 2012 DATO: Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål 2 Tillatte hjelpemidler: Ingen Antall timer: 4 Sensurfrist: Oppgave 1 BOKMÅL Forklar forskjellen mellom problemstilling og hypotese, og gi et eksempel på en null-hypotese og en alternativ/forsknings-hypotese. Oppgave 2 En forsker undersøker sammenhengen mellom ensomhet og depresjon i en spørreundersøkelse gjort på et randomisert utvalg av 1234 studenter fra de fire store universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Sammenhengene viste seg å være statistisk signifikante, og forskeren konkluderte med at ensomhet fører til depresjon. Er du enig? Forklar hvorfor/hvorfor ikke. Oppgave 3 Gjør rede for fordeler og ulemper ved de tre målene på sentraltendens. Oppgave 4 Forklar forskjellen mellom reliabilitet og indre validitet, og hvordan reliabilitet er en forutsetning for validitet. 1

2 Oppgave 5 I slutningsstatistikk i kvantitativ metode snakker vi om at sammenhengene eller forskjellene kan være statistisk signifikante. Hva betyr egentlig statistisk signifikant, og hvordan skal vi tolke slike resultater? Oppgave 6 Når velger en forsker å benytte en kvalitativ forskningsmetode? Oppgave 7 Beskriv hva som er felles for de to «retningene» innen fenomenologisk metode og hvordan de skiller seg fra hverandre. Oppgave 8 Beskriv hvordan diskursanalyse henger sammen med makt og politikk. Oppgave 9 Gi eksempel på en problemstilling hvor en livsløpsstudie vil være en passende tilnærming og beskriv hvordan en livsløpsstudie generelt kan by på etiske utfordringer. Oppgave 10 Gjør rede for hvorfor Grounded Theory er en induktiv tilnærming. Merk! Eksamensresultat vil bli tilgjengelig på stud-web. 2

3 Sensorveiledning i PSY1001, PSY1001 og PSYPRO4111 høsten 2012 Til sensorene: Vi er ute etter å se hvor god kunnskap studenten har om forskningsmetoder i psykologi, og om de viser forståelse for faget. Da dette er et introduksjonsemne, og første gangen studentene lærer om forskningsmetode, vil det legges størst vekt på basiskunnskaper og ikke nødvendigvis forvente noen dypere forståelse av forskningsmetode. For toppkarakterene må likevel studentene vise at de kan prestere utover et rent kunnskapsnivå. Flere av spørsmålene i eksamens-settet er lagt opp til at det er flere nivåer i svaret, og at dette skal gjenspeile både studentens kunnskapsnivå og forståelse for faget. Besvarelsen skal betraktes som helhet, men hvert spørsmål vektes like mye. Det skal trekkes for ubesvarte spørsmål, men ett ubesvart spørsmål vil i seg selv ikke være tilstrekkelig for å stryke (bare hvis besvarelsen er i en vippe-posisjon mellom E og F). Det blir vedlagt et løsningsforslag som kan fungere som en veiledning i retting av besvarelsene. LØSNINGSFORSLAG Oppgave 1 Hvis vi ser på forskjellen mellom en problemstilling og en hypotese, så er problemstillingen mer generell enn hypotesen. En problemstilling er basert på overordnet teori og empiri, og gir en generell forklaring på problemet eller fenomenet som skal undersøkes. Hypotesen er derimot en spesifikk formulert påstand, som er basert på faglig argumentasjon og tolkning av teorien. Dette gjør at hypotesen er testbar, og kan dermed undersøkes direkte. Når vi gjør en undersøkelse, må vi formulere både en null-hypotese og en forskningshypotese. Forskningshypotesen er basert på problemstillingen og antagelsene våre, mens null-hypotesen er den hypotesen vi, ut fra Poppers prinsipper, falsifiserer. Null-hypotesen sier i så måte at den avhengige variabelen ikke blir påvirket av den uavhengige variabelen. Eksempel på nullhypotese: Det er ingen sammenheng mellom ensomhet og depresjon. Eksempel på forskningshypotese: Det er en sammenheng mellom ensomhet og depresjon. Oppgave 2 Denne oppgaven tar for seg forskjellen mellom korrelasjon og kausalitet. I korrelasjonsstudier ser vi på sammenhenger, mens i kausalitet undersøker vi årsak og virkningsforhold. For å kunne si noe om årsak og virkning må vi ha kontroll på tredjevariabler/konfunderende variabler, og retningen på sammenhengen mellom variablene. En spørreundersøkelse, som er brukt i denne studien, er ikke designet for å besvare spørsmål om kausalitet. Vi kan derfor ikke si oss enig i forskerens konklusjon. Vi kan også spørre oss om studenter er et representativt utvalg for å kunne generalisere til populasjonen 3

4 generelt. Mange studenter studerer andre steder enn de har vokst opp, og kan i så måte være mer utsatt for ensomhet enn populasjonen generelt. Utvalget har likevel i dette tilfellet ikke innvirkning på om vi kan skille mellom korrelasjon eller kausalitet. Det at studien også er signifikant har heller ikke betydning for å skille mellom korrelasjon eller kausalitet, men det har selvfølgelig betydning for konklusjonen generelt. Oppgave 3 Gjør rede for fordeler og ulemper ved de tre målene på sentraltendens. Sentraltendens er et statistisk mål som identifiserer en enkeltskåre som definerer sentrum for en fordeling. Hensikten med sentraltendens er å identifisere verdien som er mest typisk eller mest representativ for hele gruppen. Vi har tre mål på sentraltendens: modus, median og aritmetisk gjennomsnitt (eller bare gjennomsnitt). Modus er den verdien det er flest av, og fordelene med modus er at det kan benyttes på nominal nivå, gir oss den viktigste verdien, er upåvirket av ekstreme verdier, og kan gi oss informasjon om bimodalitet. Ulempene med modus er at det ikke tar høyde for nøyaktig størrelse på hver verdi i tallsettet, og er problematisk å bruke på små datasett, eller om frekvensene er like, eller lik 1. Median er den midterste verdien, og fordelene med median er at den kan benyttes på ordinal nivå og ikke påvirkes av skjevfordeling. Den kan også være lettere å regne ut enn vanlig gjennomsnitt. Ulempene med median er at den bare delvis tar høyde for nøyaktig størrelse på hver verdi i tallsettet, og er lite representativ ved små datasett. Gjennomsnitt regnes ut ved å ta summen av alle verdiene og dele på antall verdier. Fordelene med gjennomsnitt er at det er basis for mange statistiske tester, det er et følsomt mål på sentraltendens, og gir oss nøyaktig sentral posisjon. Ulempene med gjennomsnitt er at det kun kan brukes på intervall og ratio nivå, det blir påvirket av ekstremverdier, og kan gi nøyaktig verdi som er usann/urelevant for datasettet. Oppgave 4 Reliabiliteten sier oss noe om stabiliteten og repeterbarheten til det målet vi benytter. Et studie kan være reliabelt uten at det er valid, men det kan ikke mangle validitet og ha reliabilitet. For eksempel hvis ei baderomsvekt alltid viser to kilo for lite, vil målene vi gjør være reliable, men studiet er ikke valid fordi vi ikke måler hva vi antar at vi måler. Nemlig personens egentlige vekt. Validitet er et mål på våre slutninger og ikke et mål på design eller metode. Samme design eller metode kan gi forskjellige slutninger, og et perfekt eksperimentoppsett eller undersøkelse fører ikke direkte til at slutningen av resultatet blir valid. Vi kan likevel for enkelhets skyld snakke om indre validitet siden dette kan hjelpe oss i å gjøre valide slutninger. Reliabilitet er knyttet til målinger og design, mens indre validitet er knyttet til slutninger. Reliabilitet blir derfor en forutsetning for validitet, fordi vi må kunne stole på at målingene og designet er pålitelig før vi kan gjøre riktige konklusjoner. 4

5 Oppgave 5 Statistisk signifikant er hvor sannsynlig er det at vi ville ha fått disse resultatene ved en tilfeldighet, gitt at H0 er sann. Signifikansnivå handler om sannsynlighet. Også kalt alfanivå. Signifikansnivå for en hypotesetest er maksimale sannsynligheten at et forskningsresultat ble oppnådd kun ved sjanse. Alfanivå (α) vanligvis på.05, betyr at det er kun fem prosent sjanse for å oppnå resultatet gitt at H0 er sann. Når noe er statistisk signifikant tolker vi det slik at sammenhengene er så sterke, eller forskjellene så store, at sannsynligheten for å oppnå dette resultatet, gitt at H0 er sann, er mindre enn alfanivået. Vi forkaster derfor H0, eller sagt med andre ord vi har klart å falsifisere H0 som sier at det ikke er noen sammenhenger eller forskjeller. Når noe ikke er signifikant tolker vi det slik at sammenhengene er for svake, eller forskjellene for små, og at vi ikke kan utelate at resultatene ble oppnådd ved tilfeldigheter. Statistisk signifikans må tolkes som et enten eller begrep, enten er resultatene signifikante eller så er de ikke det. Alfanivået utgjør derfor grenseverdien i dette skillet, og må bestemmes før undersøkelsen gjennomføres. Oppgave 6 Her bør studentene skrive noe om at valg av metode er avhengig av hva man ønsker å undersøke altså problemstilling/forskningsspørsmål. Gjerne med et eksempel på hva som er en «kvantitativ» versus «kvalitativ» problemstilling. Kvalitative metoder utforsker «hvite flekker» på kartet. Gode områder for kvalitative forskningsmetoder er områder hvor vi ikke har svar vi ønsker å få bekreftet eller avkreftet. Der er kvantitative metoder ofte mer passende. I stedet ønsker vi å få «rike» og sammensatte beskrivelser fra noen som kjenner til det fenomenet vi ønsker å undersøke. I kvalitative metoder er antallet beskrivelser viktigere enn antallet mennesker som deltar. Oppgave 7 Duquesne-skolen og IPA er begge retninger i fenomenologisk metode og har Husserls fenomenologiske filosofi som bakgrunn. Bør kunne beskrive noen kjennetegn ved fenomenologisk metode generelt, for eksempel at fokuset er å være «fordomsfri», å unngå forforståelse og å forsøke å forstå fenomenet «slik det framstår». Fint om nevner forskjellen på idealisme (alt vi vet om verden er i menneskesinnet) og realisme (alt vi vet om verden er i verden). Bør ha med en kort beskrivelse av epoche og/eller bracketing og at dette innebærer å frigjøre seg fra forutinntatthet før man undersøker et fenomen. Når det gjelder forskjeller bør studenten ha med at Duquesne-skolen er mer beskrivende og IPA mer fortolkende og basert på tradisjonell teori. I tillegg søker IPA ofte å skape psykologisk teori. Ligner også mer på Grounded theory. Ikke nødvendig å kunne de ulike stegene i de to retningene. IPA-stegene inneholder imidlertid ofte en oppsummerende tabell og rangerer av og til meningsenhetene i hierarkier - dette kan godt være med blant forskjellene som beskrives. 5

6 Oppgave 8 Studenten må ha forstått at makt er et viktig fokus først og fremst for den ene retningen innen diskursanalyse, nemlig foucauldiansk diskursanalyse, og at dette ikke er like relevant i diskursiv psykologi. Må ha med at Foucault var spesielt opptatt av politikk og maktforhold. Foucauldiansk diskursanalyse fokuserer ofte på historiske og kulturelle sammenhenger - og hvordan ulike diskurser skapes, finnes eller benyttes for å endre eller opprettholde maktforhold. Fokuset er også på hvordan diskurser brukes for å posisjonere et menneske, en gruppe eller en sak. Bør også ha med at foucauldiansk diskursanalyse ofte forutsetter at forskeren tar et politisk standpunkt og at slike analyser ofte medfører en politisk agenda. Studenten forventes ikke å kunne stegene i diskursanalysen eller detaljer i analyseprosessen. Oppgave 9 Eksempel: Studenten bør foreslå et passende eksempel. Eksempel fra artikkel brukt i forelesningen er: «Sosio-emosjonelle tema i historiene til et utvalg mennesker i UK som har fylt hundre år». Et annet eksempel kan være en beskrivelse av et menneskes liv. Det kan dreie seg om en kjent person, altså et «eksepsjonelt» eller berømt menneske. Det kan også være et marginalt menneske eller et som er helt «vanlig». På forelesningene har vi også snakket om at et eksempel kan også være en «historie fra et liv» - som dermed ikke nødvendigvis beskriver et helt liv, men for eksempel en spesiell hendelse et vendepunkt eller en fase. Dette kan også være fra en organisasjon og trenger dermed ikke være fra informantenes private liv. Etiske utfordringer: Studenten bør ha med at anonymitet er et problem fordi det ofte er en/få informanter mengden og fordi mye detaljert informasjon gjør det vanskelig å anonymisere. Studenten bør også beskrive at det kan være vanskelig å være tydelig på hvem som «eier» informantens/informantenes historie er det forskeren eller informanten.bør også ha med at forholdet mellom forsker og informant er en utfordring ofte et nært og personlig forhold. Oppgave 10 Grounded theory har en teorigenererende tilnærming, og vi skiller mellom induktiv og deduktiv tilnærming. Deduktiv tilnærming, eller hypotetisk-deduktiv metode, er den klassiske tilnærmingen i kvantitativ metode hvor forskeren formulerer og tester en hypotese basert på teori. I grounded theory gjør vi en systematisk innsamling og analyse av kvalitative data, som danner et grunnlag for å utvikle teorier. (Substansielle teorier innen de enkelte emnene omhandler et avgrenset tema, og kan derfor ha begrenset anvendelse. Selv om det er mulig å utlede generelle teorier direkte fra datamaterialet, anbefaler Glaser og Strauss at man beveger seg fra et emnespesifikt nivå og deretter til et mer generelt nivå. 6