Metodeforelesningene. 4. Grunnbegreper og kvalitative metoder. Disposisjon Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder

Transkript

1 4. Grunnbegreper og kvalitative metoder Metodeforelesningene 7.2 Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 7. februar 2005 Tanja Storsul 14.2 Datainnsamling: surveys + kvantitativ innholdsanalyse 4.4 Analyse av data: tabellanalyse og generaliseringer Disposisjon 7.2 Hva er metode, forklaring og forståelse? (kap 1) Forskningsdesign (kap 2 og 10) Noen grunnbegreper (kap 2) Kildekritikk og dokumentanalyse (kap 3) Kvalitative intervjuer (kap 5) alle ref er til Østbye m fl (2002) medienorge.uib.no

2 Hva er metode? Definisjon av Aubert gjengitt i Hellevik: En metode er en framgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme fram til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder. medienorge.uib.no Definisjon s 12 (østbye mfl): en planmessig måte for å nå fram til kunnskap på Hva slags kunnskap søker vi? To tradisjoner: Forklaring Hypotetisk-deduktiv metode Antakelse (hypotese) om sammenhenger - utleder (deduserer) observerbare konsekvenser - undersøker - hypotesen styrkes eller falsifiseres Sentral vitenskapsteoretiker: Karl Popper Fokus på å avdekke generelle lover (eller mekanismer) Fortolkning Søke å forstå fenomener innafra (filmer/sosial atferd m.m.) Hermeneutikk (helhet og deler analyseres i forhold til hverandre) Forskningsdesign - valg i en forskningsprosess Velge tema og formulere problemstilling Velge metode for datainnsamling Velge materiale/data (avgrense i tid og rom) Velge teknikker for analyse Velge presentasjonsform I praksis kombineres ofte tradisjonene

3 Tenkt eksempel 1 kvantitativt forskningsdesign Velge tema og formulere problemstilling Hvilke grupper blant UiO-studentene har mest tillit til hhv Dagsrevyen eller TV2-nyhetene? Velge metode for datainnsamling Spørreundersøkelse/survey Velge materiale/data (avgrense i tid og rom) 500 studenter tilfeldig trukket fra studentregistret. Gjennomføres mandag-torsdag i uke Velge teknikker for analyse Statistisk analyse Velge presentasjonsform Powerpointpresentasjon m tabeller. Vekt på generelle sammenhenger. Tenkt eksempel 2 kvalitativt forskningsdesign Velge tema og formulere problemstilling Hva påvirker UiO-studenters tillit til Dagsrevyen og TV2- nyhetene? Velge metode for datainnsamling Kvalitative intervjuer (dybdeintervjuer) Velge materiale/data (avgrense i tid og rom) 15 studenter med ulik bakgrunn trekkes ut. Intervjues i løpet av februar 2005 Velge teknikker for analyse Fortolkning av intervjuene Velge presentasjonsform Foredrag med illustrerende sitater. Vekt på å forstå sammensatte sammenhenger Problemstillinga kan ha tre hovedformer Tema Internett og demokratisk deltakelse i Norge. Spørsmål Er det forskjell på ulike aldersgruppers bruk av Internett til demokratisk deltakelse? Hypotese Unge bruker Internett til demokratisk deltakelse i større grad enn eldre. Formulér problemstillinga så klart som mulig!!! Grunnleggende begreper Enheter Undersøkelsesobjekter Variabler Egenskaper ved enhetene Verdier! Variasjon i egenskapene Hva er hva? " I Norge bruker unge Internett til demokratisk deltakelse i større grad enn eldre.

4 Grunnleggende begreper - m eksempler I Norge bruker unge Internett til demokratisk deltakelse i større grad enn eldre. Enheter Undersøkelsesobjekter Ex: folk i Norge (f.eks over 15 år) Variabler Egenskaper ved enhetene Ex: deltakelse i demokratiet Ex: alder Verdier! Variasjon i egenskapene Ex: deltakelse i demokratiet: høy og lav Ex: alder: unge og eldre Operasjonalisering Teoretisk definisjon Angir språklige relasjoner til begreper en regner med har et mer presist meningsinnhold Ex: demokratisk deltakelse er ytringer direkte til lokale folkevalgte eller indirekte via organisasjoner/aksjoner. Operasjonell definisjon Angir hvilke operasjoner som må utføres for å ta stilling til om et empirisk fenomen faller inn under begrepet Ex: representativ spørreundersøkelse på Kårstø om innbyggerne har brukt Internett (opersjonaliseres) til politikere eller organisasjoner/ aksjoner (operasjonaliseres) i forbindelse med gasskraftsaken (operasjonaliseres). Spørsmål i undersøkelsen presiseres. Operasjonalisering Prosessen fra teoretisk til operasjonell definisjon En undersøkelses kvalitet Reliabilitet Pålitelighet Sikter til nøyaktighet i undersøkelsesforløpet (innsamling, bearbeiding og analyse) Validitet Sikter til datas relevans for problemstillingen - måler vi det vi sier vi måler? Definisjonsmessig validitet Er det overenstemmelse mellom teoretisk og operasjonell definisjon? Er demokratisk deltakelse operasjonalisert fornuftig? Kvalitative metoder Kildekritikk Dokumentanalyse Kvalitative intervjuer Feltobservasjon

5 Eksempler på kilder Film Dagbøker Intervjuer Avisklipp Årsberetninger Offentlige dokumenter Kildekritisk analyse Beretning En beretning er en meddelelse om et saksforhold. Kilden forteller om noe som har vært eller har skjedd. For å stole på en kilde som en beretning er kildens troverdighet viktig. Idealet for å utnytte en kilde som beretning er at flere innbyrdes uavhengige, detaljerte og på stedet nedskrevne beretninger fra kompetente og nøytrale, eller motsatt engasjerte vitner forteller det samme. Levning En levning forteller ikke om et saksforhold, men kan gi noen svar på kildens opphavssituasjon. Poenget er ikke om kildens budskap er sant eller troverdig, men hvorfor kilden ble til. Mens alle kilder kan utnyttes som levninger er det kun de som forteller om et saksforhold som kan utnyttes som beretninger. Ref fra Stortinget Knudsen (FrP): Dokumentanalyse Fire kriterier for vurdering av dokumenter Kildekritisk analyse: Beretning om hva som ble sagt i Stortinget Levning om FrPs standpunkter Beretning om konsekvenser for breibånd, husstanders utgifter + økonomiske erfaringer fra andre land??? stortinget.no Autensitet Er dokumentet det det gir seg ut for å være? (obs - mange kreative web-steder) Troverdighet Kan vi stole på kilden som beretning? Representativitet Er det et dekkende dokument for det vi vil undersøke? (offisielt dokument eller kanskje en kladd?) Tolkning Forstår vi dokumentet? (alt er fortolkning) (se også vedlegget i Syvertsen 2004)

6 Kvalitative intervjuer! Undersøke Schibsteds strategier og utfordringer Hva er representative dokumenter? Er de troverdige ifht selskapets egentlige strategier? Hva kan vi bruke som levninger og hva som beretninger?! Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra dagliglivets samtaler er: - en metodisk bevissthet om spørreform - en dynamisk bevissthet over interaksjonen mellom intervjuer og den som intervjues - en kritisk bevissthet over det som sies og egne tolkninger av det som sies!!!!!! Kvale Kvalitative intervjuer Eksempel - min guide for intervjuer av stortingsrepr. Hovedtyper: Ustrukturerte intervju Tematiske Halvstrukturerte/semistrukturerte intervju Intervjuguide Strukturerte intervju Faste definerte spørsmål (fokusgrupper)

7 Intervjuguiden Fleksibilitet - intervjuguiden er en guide - spørsmål kan stilles på ulike måter avhengig av samtalen. Formulere spørsmålene og forberede oppfølgingsspørsmål. Ikke for mange spørsmål - husk problemstillinga! Enkle spørsmål først (fortell meg om organisasjonen din - hvor mange medlemmer.) Poeng: Etablér tillit Siste spørsmål: Er det noe viktig jeg ikke har spurt om? Kvalitativ og kvantitativ metode Aspekt ved analysen Kvalitative data Kvantitative data Siktepunkt for analysen Helhetlig forståelse av spesifikke forhold Dybde Utvikling av hypoteser og teorier Viktige elementer Organisering av analysen Formidling av analyseresultatene Begreper, kategorier og typologier Kategoriers innhold Analyse og tolkning parallelt med datainnsamling Ingen standardiserte analyseteknikker Materialet kan bli uoversiktlig Illustrasjon ved hjelp av sitater Representativ oversikt over generelle forhold Bredde Testing av hypoteser og teorier Frekvenser, fordelinger og korrelasjoner Kategoriers utbredelse Analyse og tolkning etter datainnsamling Store datamengder kan behandles ved hjelp av dataprogrammer Dokumentasjon ved hjelp av tabeller PILOT (kan måtte justere guiden etter de første intervjuene) Til seminaret uke 7 Begreper Definér begrepene enhet, variabel og verdi. Hva er hva i utsagnet I Norge leser flere menn enn kvinner aviser hver dag. Definér begrepene operasjonalisering, validitet og reliabilitet. Hvordan kan du operasjonalisere daglig avislesing. Hvilke utfordringer kan du møte ifht validitet og reliabilitet hvis du skal gjennomføre en undersøkelse om dette. Kvalitative metoder Stine student vil gjerne undersøke hvilke argumenter som ble brukt da eierskapsloven ble endra høsten Hun ønsker å supplere en dokumentanalyse med kvalitative intervjuer. Finn fram hvilke dokumenter hun bør analysere (søk på web og lag en oversikt). Begrunn hvorfor disse er representative for det Stine skal undersøke og diskutér på hvilke måter de kan brukes som levninger og beretninger. Frivillig tilleggsoppgave: Hvem bør hun intervjue? Lag gjerne et utkast til intervjuguide.