MEVIT oppsummering
|
|
|
- Ulrik Gjerde
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MEVIT oppsummering 10. mai 2005 Tanja Storsul Metode - ting å kunne - begreper og metoder Forskningsdesign og problemstilling Valg man gjør - ulike typer problemstillinger Grunnleggende begreper Enhet, variabel, verdi Operasjonalisering, reliabilitet og validitet Metoder for datainnsamling og analyse Kildekritisk analyse - og dokumentanalyse Kvalitative intervjuer - og intervjuguide Spørreskjemaundersøkelser - og type spørsmål Kvantitativ innholdsanalyse - og utvalg, enheter og kodebok 1
2 Metode - ting å kunne - kvantitativ analyse Skalanivå Korrelasjonsmål Univariat analyse mål på sentraltendens og spredningsmål Bivariat og multivariat analyse: Datamatrise, frekvensfordeling, prosentuere, prosentdifferanser, fortolke Feilslutninger Utvalg og generaliseringer Mediebruk, makt og samfunn STAT MARKED MEDBORGER 2
3 Medier og makt - noen tema Stat - medborger Medienes rolle i demokratiet Ytringsfrihet Sensur Overvåking Stat - marked Mediepolitikk Grenser for politikk Mediene som næring Marked - medborger Medietilbudet Konkurranse Konsentrasjon Kommersialisering Mediestruktur og journalistikk 1. Hvorfor ser medielandskapet (medier og innhold) ut som Økonomi Teknologi Politikk Journalistikk (og journalistens forhold til omverden/kilder) 2. Hvilke følger har dette? For folks informasjonstilgang og fortolkningsrammer For medienes rolle i samfunnet og i demokratiet 3
4 Hvorfor ser medielandskapet ut som Medienes økonomiske rammer: Mediebedriftenes eiere og investorer Medienes markeder (selger innnhold + publikum til annonsører) Særtrekk ved mediemarkedet: Economies of scale + Economies of scope Ekspansjonsstrategier (for markedsmakt) Horisontal, vertikal, diagonal og transnasjonal Økonomiske rammebetingelser påvirkes bl.a. av teknologi (ex digitalisering og fragmentering) politikk (ex støtte, konsesjoner og regler) og journalistikk (ex salgbarhet). Hvorfor ser medielandskapet ut som Medienes politiske rammer: Mediepolitiske mål (demokrati, offentlighet, kultur, etikk, personvern, beskyttelse av minoriteter, barn og forbrukere, tilbud til alle osv) Virkemidler (NRK, konsesjoner til kringkasting, støtte til presse og film, eierskapsregulering, reklamerestriksjoner, vannskille, dekningskrav, selvregulering osv) Politiske rammer påvirkes bl.a av: Økonomi (ex. balansere krav mot industrielle hensyn) Teknologi (ex digitalisering utfordrer reglers relevans) Journalistikk (ex selvregulering vs statsregulering 4
5 Hvorfor ser medielandskapet ut som Medienes teknologiske rammer: Digitalisering av gamle medier Flere kanaler på tv og radio Individualiserte tilbud og tjenester Nye digitale medier Webmedier Personlige medier Fragmenterte medielandskap/offentligheter? Teknologiske rammer påvirkes bl.a av: Økonomi (ex investeringer og satsinger) Politikk (ex regulering av portvakter, bakkenett) Journalistikk (ex blir alle journalister?) Hvorfor ser medielandskapet ut som Journalistikkens rolle Tolkningsrammer i journalistikken Forholdet mellom kilder og journalister Kildekritikk Dobbeltrolle mellom økonomi og journalistikk Journalistikken påvirkes bl.a av Økonomi (ex markedsorientering av stoffet) Politikk (ex konsesjoner, pressestøtte og vær varsom) Teknologi (ex onlinemediers umiddelbarhet) 5
6 Følger for info og fortolkning Tolkningsrammer: Kognitivt perspektiv Tolkningsrammer påvirker den enkeltes oppfatning av en bestemt begivenhet eller tema Konstruksjonsperspektiv Tolkningsrammer fungerer som en del av en mer omfattende sosialisering ifht en mediert virkelighet Kritisk perspektiv Tolkningsrammer bidrar til å skape eller opprettholde bestemte maktforhold i samfunnet. Følger for medias rolle i demokratiet - avh av modell Liberal rettighetsteori/konkurransedemokrati: Media som vaktbikkje og forvaltere av ytringsfriheten Ytringsfrihet er fravær av sensur Ideal om fri meningskonkurranse Offentlighetsteori/deliberativt demokrati: Mediene som bærere av den offentlige samtale Fellesarena for dialog mellom medborgere og myndigheter Informasjons og opplysningsoppgave Kvalitet viktig Deltakelsesteori: Mediene som arena for frigjøring Ytringsrett (ikke bare frihet) Desentralisering av medieproduksjonen Brecht s kommunikative apparatus 6
Tema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati
Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn Forelesning om Medier, makt og demokrati 19. januar 2006 Tanja Storsul Tema og forelesere Medienes struktur Tanja Storsul Medienes journalistikk Sigurd Allern
2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul
2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring
Medier, makt og demokrati
Medier, makt og demokrati MEVIT1310 Tanja Storsul 8. mars 2004 [email protected] Maktrelasjoner STAT MARKED MEDBORGER 2 Perspektiver på medier og makt - noen tema Stat - medborger Medienes rolle
1. Medier, makt og demokrati
1. Medier, makt og demokrati MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 17. januar 2005 Tanja Storsul Mediestruktur-bolken 17.1 Medier, makt og demokrati Litteratur: Skogerbø + Curran (4,5 og 8) 24.1 Mediepolitikk
Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt
Oppsummering, hva handlet 1310 om? MEVIT1310, V08 14.05.08 Audun Beyer Hva 1310 handlet om - en oversikt Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Politikk Teknologi Økonomi Journalistikk Hvordan bruker
Mediepolitikk og ytringsfrihet. I dag
Mediepolitikk og ytringsfrihet MEVIT3350/4350 Mediepolitikk Tanja Storsul 30. august 2006 I dag Om emnet Mediepolitikk og ytringsfrihet Om politiske dokumenter 1 Om emnet Læringsmål:!Studentene skal få
Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer
Mediepolitikk MEVIT1310 våren 2007 31. januar 2007 Audun Beyer Plan for forelesningen Hva er mediepolitikk? Hvordan studere mediepolitikk? Ulike drivkrefter i medieutviklingen Mål og virkemidler for norsk
Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk?
Mediepolitikk Plan for forelesningen Hva er mediepolitikk? Hvordan studere mediepolitikk? MEVIT1310 våren 2007 31. januar 2007 Audun Beyer Ulike drivkrefter i medieutviklingen Mål og virkemidler for norsk
Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon
Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 2. Medienes økonomi 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999) se også Eide (2001) kap 1 26. Januar: Medienes
Medieøkonomi. Plan for forelesningen
Medieøkonomi MEVIT1310, V07 Audun Beyer 14.02.07 Plan for forelesningen Hva er medieøkonomi - særtrekk ved mediemarkeder Economies of scale Economies og scope Mediebedriftenes strategier for ekspansjon
Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET
Trine Syvertsen Mediemangfold Styring av mediene i et globalisert marked G FORLAGET Kapittel 1 Innledning 1 1 Mediepolilikk er kontroversiell 12 Mediepolitiske faser 13 Det mediepolitiske fellet - avgrensing
I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul
2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative
Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven
Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 4. Medier og ny teknologi MEVIT 1310 9. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999)
9. Metode statistikk og analyse
9. Metode statistikk og analyse MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 4. april 2005 Tanja Storsul Disposisjon Datamatrisa Skalanivå Prosentdifferanser/prediksjonseffekter Univariat analyse Bivariat analyse
Demokrati og monopol i et medieperspektiv
Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende
Metodeforelesningene. 4. Grunnbegreper og kvalitative metoder. Disposisjon Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder
4. Grunnbegreper og kvalitative metoder Metodeforelesningene 7.2 Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 7. februar 2005 Tanja Storsul 14.2
5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse
5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 14. februar 2005 Tanja Storsul Disposisjon 1. time: Typer spørreundersøkelser Typer spørsmål Utfordringer ifht validitet
6. Historisk metode. Mediehistorie
6. Historisk metode MEVIT2800 6. mars 2012 Tanja Storsul Rikt materiale Mange medieprodukter. Sammenlikne over tid: Et medie. En genre. Et fenomen. Mediehistorie 1 Mediehistorie Forget television, in three
5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse
5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 14. februar 2005 Tanja Storsul Spørreundersøkelse/survey Disposisjon 1. time: Typer spørreundersøkelser Typer spørsmål
Strategisk plan
Strategisk plan 2018-2020 Her er Medietilsynets nye strategiplan Vår rolle og vårt samfunnsoppdrag ligger fast: Medietilsynet er statens forvaltningsorgan på mediefeltet, og skal bidra til å nå statens
2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011.
2. Forskningsdesign og sentrale begreper MEVIT 2800 25. januar 2011 Tanja Storsul I dag Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative
84 % er fornøyde med det tilbudet de får
OM BRUK OG MISBRUK AV STATISTIKK 84 % er fornøyde med det tilbudet de får Turid Aarseth 9. desember 2014 Hva er metode? Hvordan vi skal gå fram når vi skal hente inn informasjon (data/empiri) om virkeligheten
Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill:
Til Kulturdepartementet [email protected] Oslo 26. august 2014 HØRING NRK-PLAKATEN Det vises til høringsnotat vedrørende NRK-plakaten. Departementet ber om våre synspunkter på NRK-plakatens form og
1) Mediene, samfunnet og markedene
Sigurd Allern Forelesning 28.2.05 Notater/dokumenter 1) Mediene, samfunnet og markedene De fleste større nyhetsmedier i Norge er i dag eid og kontrollert av børsnoterte selskaper. NRK er et unntak. Slik
Innhold. 1 Introduksjon... 17
Innhold 1 Introduksjon......................................... 17 Hva boken handler om........................................ 18 Et kjernepunkt: utforming av problemstilling................. 19 Nytten
3. Innsamling av kvantitative data. I dag. Kvalitative og kvantitative opplegg 1/27/11. MEVIT februar 2011 Tanja Storsul
3. Innsamling av kvantitative data MEVIT2800 1. februar 2011 Tanja Storsul I dag Innsamling av kvantitative data Spørreskjema Innholdsanalyse Kvalitative og kvantitative opplegg Aspekt ved undersøkelsen
Metodeoppgaver vår 2004
Metodeoppgaver vår 2004 1. Hvilke metodiske tilnærmingsmåter er vanlige i medievitenskap? Gjør kort rede for hver enkelt metode. 2. Forklar hvilke faser som er typiske for en forskningsprosess og hva som
Metodeoppgaver høst 2003
Metodeoppgaver høst 2003 Oppgaver som forventes løst til metodeseminar 1. september: 1, 2, 3, 4, 5, 6 Oppgaver som forventes løst til metodeseminar 8. september: 10, 13, 14, 17, 21, 23, 24, 25. Oppgaver
1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren.
1. Introduksjon MEVIT2800 18. januar 2011 Tanja Storsul I dag MEVIT2800 og opplegget for våren. Syn på vitenskap og metode. Utforming av problemstillinger. Hva skiller vitenskap fra journalistikk? 1 MEVIT2800
Innhold. Innledning... 11
Innhold Innledning... 11 Kapittel 1 Massekommunikasjon på norsk... 17 Henrik G. Bastiansen Begynnelsen: fra trykkekunst til trykkefrihet... 18 Fortsettelsen: Mediene blir massemedier... 20 Folkemassen
MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021
MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 [email protected] 28.09.2015 1 28.09.2015 2 Gratis Viktig prinsipp at tilgang til NRKs TV-tilbud ikke skal koste noe utover kringkastingsavgiften, uansett plattform. Departementet
Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Vedlegg 1 Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september
Etikk i en ny mediehverdag
Etikk i en ny mediehverdag 05.0.018 1 NRK PowerPointmal NKRFs Kontrollutvalgskonferanse, 8. februar 018 Per Arne Kalbakk, etikkredaktør Yrkesetikk i norske medier Redaktørstyrte medier forplikter seg til
Allmennkringkasting i en digital tidsalder
I dag Allmennkringkasting i en digital tidsalder Allmennkringkasting - tradisjon og innovasjon Digitalisering - utfordringer og muligheter. Lisensordningen og legitimitet i befolkningen. Institusjonelle
Medieeierskap. I dag. Betydning av eierkonsentrasjon MEVIT4350/ Tanja Storsul
Medieeierskap MEVIT4350/3350 8.9 2008 Tanja Storsul I dag Betydning av eierkonsentrasjon Særlig regulering av eierskap? Eierskapsregulering i Norge To eksempler Media Norge A-pressa + Edda media?? Betydning
Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts
Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap
Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap
SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Ordinær eksamen, 4. mai kl. 09:00-13:00 Om undervisningen på emnet: Kvantitativ del Studentene har hatt tre forelesninger i kvantitativ metode. Tema for forelesningene
5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode
5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode Denne boken gir en bred introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Den er skrevet spesielt for studenter og forskere, men kan også være nyttig
QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008
Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken
Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005
Læreplananalyse av «Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon»
Læreplananalyse av «Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon» Mediesamfunnet 1 gjøre rede for gjøre greie for beskrive bruke sammenligne presentere
Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Ytrings- og informasjonsfrihet og allmennkringkastingens idealer
Pensum til forelesningen: Herman and McChesney: The global media in the 1990 s Murdock, Graham: Corporate dynamics and broadcasting futures Slaatta, Tore:, kontroll og kreativitet Steemers, Jeanette: Broadcasting
Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon
Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013
Innhold. Del 1: Teknologiske og strukturelle Forhold. Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12
Innhold Forord...11 Innledning Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12 Rune Ottosen og Arne H. Krumsvik Journalistrolle og arbeidsmiljø i en digital hverdag...13 Tidspress
Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen
9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå
Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold
Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg
MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12
MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:
Pressestøtten i Norge
Området Tilskudd & Utredning (og Teknologi) V/ Tor Erik Engebretsen Tilskuddsordninger til presse & Lokal kringkasting Pressestøtten i Norge Mva-fritak for aviser (indirekte, 1,3 mrd.) Produksjonsstøtte
Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon
Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér
Forskningsprosessen & metodelære
Forskningsprosessen & metodelære En gjennomgang av den vitenskapelige forskningsprosessen og metodelære. Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: estudie.no Revisjon: 1.0 (August 2017) Innhold Forskning...
Hvor går bakkebasert kringkasting?
Hvor går bakkebasert kringkasting? Øyvind Vasaasen, sjef sikkerhet, beredskap og distribusjon Frekvensforum 18.september 2013 19.09.2013 1 DAB-nettet Ferdigstilles sommeren 2014 Avtale med Norkring frem
Forskningsmetode for sykepleierutdanningene
Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:
Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul
Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 15. mars 2011 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler
Medier og kommunikasjon
Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft
Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer
Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 17. november 2008 Tanja Storsul Kvalitative intervjuer I dag Observasjon Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Tema for neste gang Hva er kvalitative
Kvalitative intervju og observasjon
Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 13. mars 2012 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler
Krysstabellanalyse. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. 1. Beskrivelse av analyseteknikk. Forelesningsnotater 7. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Krysstabellanalyse Forelesningsnotater 7. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Disposisjon 1. Beskrivelse av analyseteknikk 2. Korrelasjonsmål Cramers V Gamma 3. Flerdimensjonale
Hans Fredrik Dahl 2004: Mediehistorie. Historisk metode i mediefaget.
Hans Fredrik Dahl 2004: Mediehistorie. Historisk metode i mediefaget. HISTORISK METODE, DOKUMENTANALYSE OG KILDEKRITIKK I MEDIEFAGET!!"" " Et historisk perspektiv i mediefaget kan være å betrakte en nåtidig
Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar
Fra FM til DAB Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Norkring gir deg lyd og bilde Historien Kompetanse fra Televerket og NRK 1996: Eiet av NRK og Telenor 1999: Telenor alene på eiersiden
Internett: Utfordringer fremover
Internett: Utfordringer fremover Forelesning/diskusjonsopplegg, 3. november 2010 Hvor går Internett? Teknisk Innholdet og kulturen Organisatorisk Rettslig regulering Politisk styring I hvilken grad har
LOKALAVISEN OG OFFENTLIGHET 2.0. Bengt Engan
LOKALAVISEN OG OFFENTLIGHET 2.0 Bengt Engan 24.3.17 Tilfellet Port Talbot Tilfellet Port Talbot powerlessness, frustration at decisions being made or the inability of local people to influence those decisions,
Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh
Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,
Studieplan 2012/2013
Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning
Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014
Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP 1 ELEVER 2017
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP 1 ELEVER 2017 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkode: SAM3008 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Valgfritt programfag Årstrinn:
INNHOLD. Del I Samfunnsvitenskapelige metoder: Premisser og problemer... 13. Del II Problemstillinger og tilnærminger... 71
INNHOLD Del I Samfunnsvitenskapelige metoder: Premisser og problemer... 13 Kapittel 1 Vitenskapen om samfunnet... 15 Byråkratiets dynamikk: Eksempel på en samfunnsvitenskapelig studie... 15 Studiens bakgrunn
Metode i medievitenskap MEVIT2800 Kvantitativ metode: observasjon, intervju og analyse Grønmo 2004: Kap 7, 8, 9, 14 og 15 18 mars, 2013 Karoline
Metode i medievitenskap MEVIT2800 Kvantitativ metode: observasjon, intervju og analyse Grønmo 2004: Kap 7, 8, 9, 14 og 15 18 mars, 2013 Karoline Andrea Ihlebæk Kvantitative data fremstår som tall eller
Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012
Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap 8, Geografi 8 og Historie 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex
SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap
SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Ordinær eksamen, 6. mai 2019 kl. 09:00-13:00 Om undervisningen på emnet: Overordnet Undervisningen har tatt sikte på å gi studentene en innføring empiriske
Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester
Studieplan Innledning Journalistikk er et studium som er opprettet i samarbeid mellom NKS og avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo. Studiet er godkjent til 60 studiepoeng
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
