MEVIT oppsummering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MEVIT oppsummering"

Transkript

1 MEVIT oppsummering 10. mai 2005 Tanja Storsul Metode - ting å kunne - begreper og metoder Forskningsdesign og problemstilling Valg man gjør - ulike typer problemstillinger Grunnleggende begreper Enhet, variabel, verdi Operasjonalisering, reliabilitet og validitet Metoder for datainnsamling og analyse Kildekritisk analyse - og dokumentanalyse Kvalitative intervjuer - og intervjuguide Spørreskjemaundersøkelser - og type spørsmål Kvantitativ innholdsanalyse - og utvalg, enheter og kodebok 1

2 Metode - ting å kunne - kvantitativ analyse Skalanivå Korrelasjonsmål Univariat analyse mål på sentraltendens og spredningsmål Bivariat og multivariat analyse: Datamatrise, frekvensfordeling, prosentuere, prosentdifferanser, fortolke Feilslutninger Utvalg og generaliseringer Mediebruk, makt og samfunn STAT MARKED MEDBORGER 2

3 Medier og makt - noen tema Stat - medborger Medienes rolle i demokratiet Ytringsfrihet Sensur Overvåking Stat - marked Mediepolitikk Grenser for politikk Mediene som næring Marked - medborger Medietilbudet Konkurranse Konsentrasjon Kommersialisering Mediestruktur og journalistikk 1. Hvorfor ser medielandskapet (medier og innhold) ut som Økonomi Teknologi Politikk Journalistikk (og journalistens forhold til omverden/kilder) 2. Hvilke følger har dette? For folks informasjonstilgang og fortolkningsrammer For medienes rolle i samfunnet og i demokratiet 3

4 Hvorfor ser medielandskapet ut som Medienes økonomiske rammer: Mediebedriftenes eiere og investorer Medienes markeder (selger innnhold + publikum til annonsører) Særtrekk ved mediemarkedet: Economies of scale + Economies of scope Ekspansjonsstrategier (for markedsmakt) Horisontal, vertikal, diagonal og transnasjonal Økonomiske rammebetingelser påvirkes bl.a. av teknologi (ex digitalisering og fragmentering) politikk (ex støtte, konsesjoner og regler) og journalistikk (ex salgbarhet). Hvorfor ser medielandskapet ut som Medienes politiske rammer: Mediepolitiske mål (demokrati, offentlighet, kultur, etikk, personvern, beskyttelse av minoriteter, barn og forbrukere, tilbud til alle osv) Virkemidler (NRK, konsesjoner til kringkasting, støtte til presse og film, eierskapsregulering, reklamerestriksjoner, vannskille, dekningskrav, selvregulering osv) Politiske rammer påvirkes bl.a av: Økonomi (ex. balansere krav mot industrielle hensyn) Teknologi (ex digitalisering utfordrer reglers relevans) Journalistikk (ex selvregulering vs statsregulering 4

5 Hvorfor ser medielandskapet ut som Medienes teknologiske rammer: Digitalisering av gamle medier Flere kanaler på tv og radio Individualiserte tilbud og tjenester Nye digitale medier Webmedier Personlige medier Fragmenterte medielandskap/offentligheter? Teknologiske rammer påvirkes bl.a av: Økonomi (ex investeringer og satsinger) Politikk (ex regulering av portvakter, bakkenett) Journalistikk (ex blir alle journalister?) Hvorfor ser medielandskapet ut som Journalistikkens rolle Tolkningsrammer i journalistikken Forholdet mellom kilder og journalister Kildekritikk Dobbeltrolle mellom økonomi og journalistikk Journalistikken påvirkes bl.a av Økonomi (ex markedsorientering av stoffet) Politikk (ex konsesjoner, pressestøtte og vær varsom) Teknologi (ex onlinemediers umiddelbarhet) 5

6 Følger for info og fortolkning Tolkningsrammer: Kognitivt perspektiv Tolkningsrammer påvirker den enkeltes oppfatning av en bestemt begivenhet eller tema Konstruksjonsperspektiv Tolkningsrammer fungerer som en del av en mer omfattende sosialisering ifht en mediert virkelighet Kritisk perspektiv Tolkningsrammer bidrar til å skape eller opprettholde bestemte maktforhold i samfunnet. Følger for medias rolle i demokratiet - avh av modell Liberal rettighetsteori/konkurransedemokrati: Media som vaktbikkje og forvaltere av ytringsfriheten Ytringsfrihet er fravær av sensur Ideal om fri meningskonkurranse Offentlighetsteori/deliberativt demokrati: Mediene som bærere av den offentlige samtale Fellesarena for dialog mellom medborgere og myndigheter Informasjons og opplysningsoppgave Kvalitet viktig Deltakelsesteori: Mediene som arena for frigjøring Ytringsrett (ikke bare frihet) Desentralisering av medieproduksjonen Brecht s kommunikative apparatus 6

Tema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati

Tema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn Forelesning om Medier, makt og demokrati 19. januar 2006 Tanja Storsul Tema og forelesere Medienes struktur Tanja Storsul Medienes journalistikk Sigurd Allern

Detaljer

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul 2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring

Detaljer

Medier, makt og demokrati

Medier, makt og demokrati Medier, makt og demokrati MEVIT1310 Tanja Storsul 8. mars 2004 [email protected] Maktrelasjoner STAT MARKED MEDBORGER 2 Perspektiver på medier og makt - noen tema Stat - medborger Medienes rolle

Detaljer

1. Medier, makt og demokrati

1. Medier, makt og demokrati 1. Medier, makt og demokrati MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 17. januar 2005 Tanja Storsul Mediestruktur-bolken 17.1 Medier, makt og demokrati Litteratur: Skogerbø + Curran (4,5 og 8) 24.1 Mediepolitikk

Detaljer

Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt

Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt Oppsummering, hva handlet 1310 om? MEVIT1310, V08 14.05.08 Audun Beyer Hva 1310 handlet om - en oversikt Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Politikk Teknologi Økonomi Journalistikk Hvordan bruker

Detaljer

Mediepolitikk og ytringsfrihet. I dag

Mediepolitikk og ytringsfrihet. I dag Mediepolitikk og ytringsfrihet MEVIT3350/4350 Mediepolitikk Tanja Storsul 30. august 2006 I dag Om emnet Mediepolitikk og ytringsfrihet Om politiske dokumenter 1 Om emnet Læringsmål:!Studentene skal få

Detaljer

Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer

Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer Mediepolitikk MEVIT1310 våren 2007 31. januar 2007 Audun Beyer Plan for forelesningen Hva er mediepolitikk? Hvordan studere mediepolitikk? Ulike drivkrefter i medieutviklingen Mål og virkemidler for norsk

Detaljer

Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk?

Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk? Mediepolitikk Plan for forelesningen Hva er mediepolitikk? Hvordan studere mediepolitikk? MEVIT1310 våren 2007 31. januar 2007 Audun Beyer Ulike drivkrefter i medieutviklingen Mål og virkemidler for norsk

Detaljer

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 2. Medienes økonomi 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999) se også Eide (2001) kap 1 26. Januar: Medienes

Detaljer

Medieøkonomi. Plan for forelesningen

Medieøkonomi. Plan for forelesningen Medieøkonomi MEVIT1310, V07 Audun Beyer 14.02.07 Plan for forelesningen Hva er medieøkonomi - særtrekk ved mediemarkeder Economies of scale Economies og scope Mediebedriftenes strategier for ekspansjon

Detaljer

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET Trine Syvertsen Mediemangfold Styring av mediene i et globalisert marked G FORLAGET Kapittel 1 Innledning 1 1 Mediepolilikk er kontroversiell 12 Mediepolitiske faser 13 Det mediepolitiske fellet - avgrensing

Detaljer

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 4. Medier og ny teknologi MEVIT 1310 9. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999)

Detaljer

9. Metode statistikk og analyse

9. Metode statistikk og analyse 9. Metode statistikk og analyse MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 4. april 2005 Tanja Storsul Disposisjon Datamatrisa Skalanivå Prosentdifferanser/prediksjonseffekter Univariat analyse Bivariat analyse

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Metodeforelesningene. 4. Grunnbegreper og kvalitative metoder. Disposisjon Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder

Metodeforelesningene. 4. Grunnbegreper og kvalitative metoder. Disposisjon Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder 4. Grunnbegreper og kvalitative metoder Metodeforelesningene 7.2 Grunnbegreper, forklaring og fortolkning + kvalitative metoder MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 7. februar 2005 Tanja Storsul 14.2

Detaljer

5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse

5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse 5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 14. februar 2005 Tanja Storsul Disposisjon 1. time: Typer spørreundersøkelser Typer spørsmål Utfordringer ifht validitet

Detaljer

6. Historisk metode. Mediehistorie

6. Historisk metode. Mediehistorie 6. Historisk metode MEVIT2800 6. mars 2012 Tanja Storsul Rikt materiale Mange medieprodukter. Sammenlikne over tid: Et medie. En genre. Et fenomen. Mediehistorie 1 Mediehistorie Forget television, in three

Detaljer

5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse

5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse 5. Metode - spørreskjema og innholdsanalyse MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 14. februar 2005 Tanja Storsul Spørreundersøkelse/survey Disposisjon 1. time: Typer spørreundersøkelser Typer spørsmål

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2018-2020 Her er Medietilsynets nye strategiplan Vår rolle og vårt samfunnsoppdrag ligger fast: Medietilsynet er statens forvaltningsorgan på mediefeltet, og skal bidra til å nå statens

Detaljer

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011.

2. Forskningsdesign og sentrale begreper. I dag. Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen. MEVIT 2800 25. januar 2011. 2. Forskningsdesign og sentrale begreper MEVIT 2800 25. januar 2011 Tanja Storsul I dag Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

84 % er fornøyde med det tilbudet de får

84 % er fornøyde med det tilbudet de får OM BRUK OG MISBRUK AV STATISTIKK 84 % er fornøyde med det tilbudet de får Turid Aarseth 9. desember 2014 Hva er metode? Hvordan vi skal gå fram når vi skal hente inn informasjon (data/empiri) om virkeligheten

Detaljer

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill:

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill: Til Kulturdepartementet [email protected] Oslo 26. august 2014 HØRING NRK-PLAKATEN Det vises til høringsnotat vedrørende NRK-plakaten. Departementet ber om våre synspunkter på NRK-plakatens form og

Detaljer

1) Mediene, samfunnet og markedene

1) Mediene, samfunnet og markedene Sigurd Allern Forelesning 28.2.05 Notater/dokumenter 1) Mediene, samfunnet og markedene De fleste større nyhetsmedier i Norge er i dag eid og kontrollert av børsnoterte selskaper. NRK er et unntak. Slik

Detaljer

Innhold. 1 Introduksjon... 17

Innhold. 1 Introduksjon... 17 Innhold 1 Introduksjon......................................... 17 Hva boken handler om........................................ 18 Et kjernepunkt: utforming av problemstilling................. 19 Nytten

Detaljer

3. Innsamling av kvantitative data. I dag. Kvalitative og kvantitative opplegg 1/27/11. MEVIT februar 2011 Tanja Storsul

3. Innsamling av kvantitative data. I dag. Kvalitative og kvantitative opplegg 1/27/11. MEVIT februar 2011 Tanja Storsul 3. Innsamling av kvantitative data MEVIT2800 1. februar 2011 Tanja Storsul I dag Innsamling av kvantitative data Spørreskjema Innholdsanalyse Kvalitative og kvantitative opplegg Aspekt ved undersøkelsen

Detaljer

Metodeoppgaver vår 2004

Metodeoppgaver vår 2004 Metodeoppgaver vår 2004 1. Hvilke metodiske tilnærmingsmåter er vanlige i medievitenskap? Gjør kort rede for hver enkelt metode. 2. Forklar hvilke faser som er typiske for en forskningsprosess og hva som

Detaljer

Metodeoppgaver høst 2003

Metodeoppgaver høst 2003 Metodeoppgaver høst 2003 Oppgaver som forventes løst til metodeseminar 1. september: 1, 2, 3, 4, 5, 6 Oppgaver som forventes løst til metodeseminar 8. september: 10, 13, 14, 17, 21, 23, 24, 25. Oppgaver

Detaljer

1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren.

1. Introduksjon. I dag. MEVIT januar 2011 Tanja Storsul. MEVIT2800 og opplegget for våren. 1. Introduksjon MEVIT2800 18. januar 2011 Tanja Storsul I dag MEVIT2800 og opplegget for våren. Syn på vitenskap og metode. Utforming av problemstillinger. Hva skiller vitenskap fra journalistikk? 1 MEVIT2800

Detaljer

Innhold. Innledning... 11

Innhold. Innledning... 11 Innhold Innledning... 11 Kapittel 1 Massekommunikasjon på norsk... 17 Henrik G. Bastiansen Begynnelsen: fra trykkekunst til trykkefrihet... 18 Fortsettelsen: Mediene blir massemedier... 20 Folkemassen

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 [email protected] 28.09.2015 1 28.09.2015 2 Gratis Viktig prinsipp at tilgang til NRKs TV-tilbud ikke skal koste noe utover kringkastingsavgiften, uansett plattform. Departementet

Detaljer

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Vedlegg 1 Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet (dato) etter delegasjon i brev av 26. september

Detaljer

Etikk i en ny mediehverdag

Etikk i en ny mediehverdag Etikk i en ny mediehverdag 05.0.018 1 NRK PowerPointmal NKRFs Kontrollutvalgskonferanse, 8. februar 018 Per Arne Kalbakk, etikkredaktør Yrkesetikk i norske medier Redaktørstyrte medier forplikter seg til

Detaljer

Allmennkringkasting i en digital tidsalder

Allmennkringkasting i en digital tidsalder I dag Allmennkringkasting i en digital tidsalder Allmennkringkasting - tradisjon og innovasjon Digitalisering - utfordringer og muligheter. Lisensordningen og legitimitet i befolkningen. Institusjonelle

Detaljer

Medieeierskap. I dag. Betydning av eierkonsentrasjon MEVIT4350/ Tanja Storsul

Medieeierskap. I dag. Betydning av eierkonsentrasjon MEVIT4350/ Tanja Storsul Medieeierskap MEVIT4350/3350 8.9 2008 Tanja Storsul I dag Betydning av eierkonsentrasjon Særlig regulering av eierskap? Eierskapsregulering i Norge To eksempler Media Norge A-pressa + Edda media?? Betydning

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap

SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Ordinær eksamen, 4. mai kl. 09:00-13:00 Om undervisningen på emnet: Kvantitativ del Studentene har hatt tre forelesninger i kvantitativ metode. Tema for forelesningene

Detaljer

5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode

5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode 5. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode Denne boken gir en bred introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Den er skrevet spesielt for studenter og forskere, men kan også være nyttig

Detaljer

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008 Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

Læreplananalyse av «Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon»

Læreplananalyse av «Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon» Læreplananalyse av «Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon» Mediesamfunnet 1 gjøre rede for gjøre greie for beskrive bruke sammenligne presentere

Detaljer

Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Ytrings- og informasjonsfrihet og allmennkringkastingens idealer

Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Ytrings- og informasjonsfrihet og allmennkringkastingens idealer Pensum til forelesningen: Herman and McChesney: The global media in the 1990 s Murdock, Graham: Corporate dynamics and broadcasting futures Slaatta, Tore:, kontroll og kreativitet Steemers, Jeanette: Broadcasting

Detaljer

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013

Detaljer

Innhold. Del 1: Teknologiske og strukturelle Forhold. Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12

Innhold. Del 1: Teknologiske og strukturelle Forhold. Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12 Innhold Forord...11 Innledning Digitale medier og redaksjonell endring noen sentrale utviklingstrekk...12 Rune Ottosen og Arne H. Krumsvik Journalistrolle og arbeidsmiljø i en digital hverdag...13 Tidspress

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg

Detaljer

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:

Detaljer

Pressestøtten i Norge

Pressestøtten i Norge Området Tilskudd & Utredning (og Teknologi) V/ Tor Erik Engebretsen Tilskuddsordninger til presse & Lokal kringkasting Pressestøtten i Norge Mva-fritak for aviser (indirekte, 1,3 mrd.) Produksjonsstøtte

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Forskningsprosessen & metodelære

Forskningsprosessen & metodelære Forskningsprosessen & metodelære En gjennomgang av den vitenskapelige forskningsprosessen og metodelære. Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: estudie.no Revisjon: 1.0 (August 2017) Innhold Forskning...

Detaljer

Hvor går bakkebasert kringkasting?

Hvor går bakkebasert kringkasting? Hvor går bakkebasert kringkasting? Øyvind Vasaasen, sjef sikkerhet, beredskap og distribusjon Frekvensforum 18.september 2013 19.09.2013 1 DAB-nettet Ferdigstilles sommeren 2014 Avtale med Norkring frem

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 15. mars 2011 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 17. november 2008 Tanja Storsul Kvalitative intervjuer I dag Observasjon Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Tema for neste gang Hva er kvalitative

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon

Kvalitative intervju og observasjon Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 13. mars 2012 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

Krysstabellanalyse. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. 1. Beskrivelse av analyseteknikk. Forelesningsnotater 7. forelesning høsten 2005

Krysstabellanalyse. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. 1. Beskrivelse av analyseteknikk. Forelesningsnotater 7. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Krysstabellanalyse Forelesningsnotater 7. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Disposisjon 1. Beskrivelse av analyseteknikk 2. Korrelasjonsmål Cramers V Gamma 3. Flerdimensjonale

Detaljer

Hans Fredrik Dahl 2004: Mediehistorie. Historisk metode i mediefaget.

Hans Fredrik Dahl 2004: Mediehistorie. Historisk metode i mediefaget. Hans Fredrik Dahl 2004: Mediehistorie. Historisk metode i mediefaget. HISTORISK METODE, DOKUMENTANALYSE OG KILDEKRITIKK I MEDIEFAGET!!"" " Et historisk perspektiv i mediefaget kan være å betrakte en nåtidig

Detaljer

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Fra FM til DAB Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Norkring gir deg lyd og bilde Historien Kompetanse fra Televerket og NRK 1996: Eiet av NRK og Telenor 1999: Telenor alene på eiersiden

Detaljer

Internett: Utfordringer fremover

Internett: Utfordringer fremover Internett: Utfordringer fremover Forelesning/diskusjonsopplegg, 3. november 2010 Hvor går Internett? Teknisk Innholdet og kulturen Organisatorisk Rettslig regulering Politisk styring I hvilken grad har

Detaljer

LOKALAVISEN OG OFFENTLIGHET 2.0. Bengt Engan

LOKALAVISEN OG OFFENTLIGHET 2.0. Bengt Engan LOKALAVISEN OG OFFENTLIGHET 2.0 Bengt Engan 24.3.17 Tilfellet Port Talbot Tilfellet Port Talbot powerlessness, frustration at decisions being made or the inability of local people to influence those decisions,

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Journalpost:14/32602 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet 26.08.2014 Høring - NRK-plakaten Sammendrag Kulturdepartementet har sendt NRK-plakaten på høring. Fylkesrådet i Nordland

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP 1 ELEVER 2017

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP 1 ELEVER 2017 RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP 1 ELEVER 2017 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkode: SAM3008 Programområde: Språk, samfunnsfag og økonomi Valgfritt programfag Årstrinn:

Detaljer

INNHOLD. Del I Samfunnsvitenskapelige metoder: Premisser og problemer... 13. Del II Problemstillinger og tilnærminger... 71

INNHOLD. Del I Samfunnsvitenskapelige metoder: Premisser og problemer... 13. Del II Problemstillinger og tilnærminger... 71 INNHOLD Del I Samfunnsvitenskapelige metoder: Premisser og problemer... 13 Kapittel 1 Vitenskapen om samfunnet... 15 Byråkratiets dynamikk: Eksempel på en samfunnsvitenskapelig studie... 15 Studiens bakgrunn

Detaljer

Metode i medievitenskap MEVIT2800 Kvantitativ metode: observasjon, intervju og analyse Grønmo 2004: Kap 7, 8, 9, 14 og 15 18 mars, 2013 Karoline

Metode i medievitenskap MEVIT2800 Kvantitativ metode: observasjon, intervju og analyse Grønmo 2004: Kap 7, 8, 9, 14 og 15 18 mars, 2013 Karoline Metode i medievitenskap MEVIT2800 Kvantitativ metode: observasjon, intervju og analyse Grønmo 2004: Kap 7, 8, 9, 14 og 15 18 mars, 2013 Karoline Andrea Ihlebæk Kvantitative data fremstår som tall eller

Detaljer

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap 8, Geografi 8 og Historie 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap

SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Ordinær eksamen, 6. mai 2019 kl. 09:00-13:00 Om undervisningen på emnet: Overordnet Undervisningen har tatt sikte på å gi studentene en innføring empiriske

Detaljer

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester

Studieplan. Innhold. Innledning. Mål. 1. semester Studieplan Innledning Journalistikk er et studium som er opprettet i samarbeid mellom NKS og avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo. Studiet er godkjent til 60 studiepoeng

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer