1. Medier, makt og demokrati

Transkript

1 1. Medier, makt og demokrati MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 17. januar 2005 Tanja Storsul Mediestruktur-bolken 17.1 Medier, makt og demokrati Litteratur: Skogerbø + Curran (4,5 og 8) 24.1 Mediepolitikk Litteratur: Syvertsen + Williams + Curran (7) 31.1 Medieøkonomi Litteratur: Doyle + Curran (6) 1

2 2

3 Medienes makt over folk Sentrale spørsmål Har mediene makt over oss som mediebrukere? Hvordan? Hvor stor makt har vi over hvordan vi fortolker medienes mening? Forskningstradisjoner Studier av medieeffekter og mediepåvirkning, bruksstudier, resepsjonsstudier, kulturstudier, osv. (Se Curran kap 4 + forelesninger om påvirkning og kultur) 3

4 Medienes makt over politikk og økonomi Sentrale spørsmål: Hvilken direkte makt har journalistikken for politiske og økonomiske beslutninger? Hvilken indirekte makt har mediene gjennom politikkens medieorientering? Hvilken makt har politikere og direktører over mediene? Studier av journalistikk, kildemakt, politiske aktører osv. (Se Curran kap 5 + journalistikkforelesn) Hvem har makt over mediene? 4

5 Hvem har makt over mediene? Sensur Høye etableringskostnader Mediekonsentrasjon Eierskap Markedspress Forbrukergruppers ulike kjøpekraft Avhengighet av annonseinntekter PR Nyhetskriterier Ressurstilgang Dominante diskurser Kulturell motmakt Offentlig innflytelse Medieregulering Kildemakt Forbrukermakt Alternative medier Journalistmakt (Se Curran kap 5) Currans dikotomier Liberalister Pluralister Kulturteoretikere New right Radikalere Marxister Kritisk politisk økonomi New left Ulike perspektiver på medier og makt - på stat og marked - på globalisering osv. 5

6 Medier og maktrelasjoner STAT MARKED MEDBORGER Medier og makt - noen tema Stat - medborger Medienes rolle i demokratiet Ytringsfrihet Sensur Overvåking Stat - marked Mediepolitikk Grenser for politikk Mediene som næring Marked - medborger Medietilbudet Konkurranse Konsentrasjon Kommersialisering 6

7 Demokratimodeller Deltakerdemokrati Konkurransedemokrati Formelle rettigheter Representativt demokrati Fritt marked Minimumsstat Deliberativt demokrati Meningsbrytning Offentlig debatt Frie fruktbare samtaler Reelle rettigheter Direkte deltakelse Fordeling Homo politicus (Se Skogerbø) Medienes rolle i demokratiet Liberal rettighetsteori/konkurransedemokrati: Media som vaktbikkje og forvaltere av ytringsfriheten Ytringsfrihet er fravær av sensur Ideal om fri meningskonkurranse Kritikk - noen eks: I praksis: Pressefrihet = medieeiernes frihet? Media er big business Motsetning ml medienes demokratiske og økonomiske drivkrefter? Ytringsfrihet bør suppleres av en positiv rett til å kommunisere? (Se Skogerbø + Curran kap 8) 7

8 Medienes rolle i demokratiet Offentlighetsteori/deliberativt demokrati: Mediene som bærere av den offentlige samtale Fellesarena for dialog mellom medborgere og myndigheter Informasjons og opplysningsoppgave Kvalitet viktig Kritikk - noen eks: Utopisk og idealistisk? Samtale gir ikke alltid enighet? Naiv ifht makt? Paternalistisk syn på kvalitet? Ikke multikulturell Ingen global offentlighet (Se Skogerbø + Curran kap 8) Medienes rolle i demokratiet Deltakelsesteori: Mediene som arena for frigjøring Ytringsrett (ikke bare frihet) Desentralisering av medieproduksjonen Brecht s kommunikative apparatus Kritikk - noen eks: Beskjeden medieproduksjon hos vanlige folk? Høye kostnader ved å produsere medieinnhold? Ressurssterke dominerer uansett? Lavere kvalitet når deltakelse øker? (Se Skogerbø + Curran kap 8) 8

9 IKT og demokrati 1980-tallet: Lokal-tv og kabel-tv The capabilities of new technology can be used to strengthen civic education, guarantee equal access to information, and tie individuals and institutions into networks that will make real participatory discussion and debate possible across great distances. (Barber 1984) 1990-tallet: Digitalisering og IKT Digital technology can be a natural force drawing people into greater world harmony. (Negroponte 1995). enormously liberating force working against hierarchies of all kinds. This is the democracy citizens in advanced nations always dreamed of (Nguyen and Alexander 1996) Denne og neste forelesning: I dag: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati Neste uke: Innføring i mediepolitikk og mediepolitiske utfordringer (bl.a. teknologi) + betydning av ulike makt og demokratisyn i mediepolitikken Tenke på: Hvilken betydning kan ulike medier ha i et demokratiperspektiv? Digitaliseringens betydning? Trengs mediepolitikk? 9