Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon

Transkript

1 Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 2. Medienes økonomi 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap Skogerbø, Eli (1999) se også Eide (2001) kap Januar: Medienes økonomi Doyle, Gillian (2002) (+ Curran 2002 kap 6) MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 26. januar 2006 Tanja Storsul 2. Februar: Mediepolitikk Syvertsen, Trine (2004) (+ Curran 2002 kap 7) 9. Februar: Medier og ny teknologi Williams, Raymond (1974) se også Doyle (2002) kap 8 + Syvertsen (2004) kap Disposisjon Hva er særtrekkene ved mediemarkedene? Hva er de viktigste ekspansjonsstrategiene? Sentrale trekk ved: Fjernsynsmarkedet Avismarkedet Internettmarkedet Filmmarkedet Medieøkonomi - særtrekk I Hva selger mediebedrifter? Innholdet (aviser, programmer etc) til publikum Publikum til annonsører Hva er så spesielt med innholdet? Public good brukes ikke opp når det forbrukes - ser en person på et program hindrer det ikke andre fra å se det samme

2 Medieøkonomi - særtrekk II Hva er spesielt med mediemarkedene? Economies of scale Economies of scope Economies of scale Stordriftsfordeler: marginalkostnader er lavere enn gjennomsnittskostnadene Dvs kostnadene ved å lage et program som sendes til 100 personer er omtrent det samme som å lage program til Mer lønnsomt å produsere for store enn for små markeder Medieøkonomi - særtrekk II Economies of scope Multiprodukt-produksjon Reformatering av medieprodukter til andre markeder: Program sendes på TV, radio, web, mobil, podcast, tekst tv osv. Intervju publiseres i avis, web, nettradio osv. Film vises på kino, tv, dvd, videopodcast, web osv. Hva er spesielt med mediemarkedene? Economies of scale + Economies of scope = Lønnsomt å være stor + i mange markeder Vil dette skape konsentrasjon i markedene?

3 Mediebedriftenes ekspansjonsstrategier Horisontal ekspansjon Ekspansjon i samme marked - f.eks avis kjøper annen avis - Hensikt: realisere ec of scale Diagonal ekspansjon Diversifisering inn i nye markeder - f.eks avis kjøper radiostasjon - Hensikt: ec of scale + scope Vertikal ekspansjon Integrasjon av verdikjeden - f.eks kabelselskap kjøper fjernsynskanal - Hensikt: kontroll over verdikjeden + flaskehalser Transnasjonal ekspansjon Ekspansjon inn i utenlandske markeder - f.eks norsk medieselskap kjøper baltiske aviser - Hensikt: ec of scale + scope + vekstønske Telenor i verden Telenor i verden TV2s årsrapport 2004

4 Disposisjon Hva er særtrekkene ved mediemarkedene? Hva er de viktigste ekspansjonsstrategiene? Sentrale trekk ved: Fjernsynsmarkedet Avismarkedet Internettmarkedet Filmmarkedet Fjernsynsmarkedet Produkter: Programmer til publikum Publikum - selges til annonsører Fjernsynsmarkedets gode sirkel Økte prog. budsjetter Forretningsmodeller: Lisensfinansiering (NRK, BBC osv) Annonsefinansiering (TV2, TVNorge, TV3 osv) Abonnement, bestilling (Filmkanaler, sport osv) Økt profitt Flere abb./økt annonsepris Større publikum

5 Fjernsynsmarkedets onde sirkler Lave prog. budsjetter Lav profitt Lave budsj Færre publ Mindre publikum Mindre innt. TNS Gallup uke Færre abb. /lav ann.pris Fjernsynsaktørenes strategier - noen eks: Fjernsynskanaler: Motprogrammering Nettverk/kjeder (horisontal integrasjon) Kontroll over verdikjeden (vertikal integrasjon) Fjernsynsprodusenter: Diversifisering (diagonal ekspansjon) Windowing Internasjonalisering (transnasjonal eksp.) Filmmarkedet Produkt: Filmer Markeder: Kino, video, TV, salg av spin off-produkter Hollywood: Stort hjemmemarked + verdensmarked Vertikalt integrerte selskap Filmproduksjon Kinonettverk Stor mengde filmer - kun 2 av 10 går med overskudd Europa: Fragmenterte markeder (språkbarrierer) Mer uavhengige produksjoner - mindre integrasjon

6 Avismarkedet Produkter: Aviser til publikum Publikum til annonsører Forretningsmodeller: Løssalgsaviser (mest salgsinntekter) Abonnementsaviser (mest annonseinntekter) Eiere Schibsted, Orkla og A-pressa Avisbedriftenes strategier - noen eksempler: Målgruppetenkning Strategi for økte annonseinntekter Horisontal ekspansjon Oppkjøp eller nye titler Prisendringer: Opplagsøkning gir lite økte utgifter men økte inntekter både ifht solgte aviser + annonser Merkevarebygging (diagonal ekspansjon) eks Adressa på papir, web, mobil, nett-tv, podcast Internettmarkedet Medieøkonomi og makt Aktører: Mediebedrifter, annet næringsliv, organisasjoner, myndigheter, enkeltpersoner Produkt: Tjenester Brukere til annonsører Forretningsmodeller: Selge annonseplass (f.eks nettavisene) Selge tilgang (f.eks abonnementsaviser/tjenester) Selge andre produkter/tjenester (ringelyder, amazon, ebay) Medieselskapene kjemper om markedsmakt. Resultat: dominans og maktkonsentrasjon? konkurranse og mangfold? Hva mener dere er en riktig beskrivelse? Hvordan plasserer dette seg ifht liberalistiske/radikale maktperspektiver på mediene fra forrige uke?

7 Globalisering? Neste uke: Skjer det en globalisering? Imperialismestudier: JA! USA og Hollywood dominerer Kulturell globaliseringsteori: JA! Men husk på India og Brazil (og også Cæsar selger) Politisk økonomi: tja/jnei - internasjonale markeder også før Curran (2002) kap 6: Globaliseringa vil ikke bli total! Folk foretrekker fortsatt lokalt innhold Politikere støtter nasjonalt innhold Lokal produksjon er ofte billigere og vil ikke forsvinne Hva er sentrale trekk ved norsk mediepolitikk? Hvilke syn på makt, økonomi og demokrati kan vi finne i mediepolitikken?