Forskningsprosessen & metodelære

Transkript

1 Forskningsprosessen & metodelære En gjennomgang av den vitenskapelige forskningsprosessen og metodelære. Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: estudie.no Revisjon: 1.0 (August 2017)

2 Innhold Forskning Hva er kvantitativ forsking? Kvalitativ forskning Induktiv og deduktiv fremgangsmåte Definisjon ->> forskning Enhet Enhetsnivåer Enhets regler Undersøkelsesenheter Variabel og verdi En- og flerdimensjonale undersøkelsevariabler Uavhengige og avhengige variabler Bakgrunnsvariabler Livsstilsvariabeler Psykologiske variabler Demografiske variabler Andre variabelgrupperinger Variabelens egenskaper Variabelens målenivå Markedsforskning Hva er markedsforskning? Markedsanalyse Hva brukes en markedsanalyse til? Hvordan gjennomføres en markedsanalyse? Viten Hva er viten? "Kjennskap til årsaker" Hvordan oppstår kunnskap og viten? Hva er forskjellen mellom viten og kunnskap? "Mentale blokkeringer" og metodiske forutsetninger Studiene metodiske forutsetninger Paradigme ONTOLOGI (= forestillinger om verden) EPISTEMOLOGI (= kunnskapsgrunnlaget) og FORSKNINGSTRADISJON Forskningsperspektiv Referanseramme Teorier og begreper Metode og analyse Problemstilling Feilkilder Paradigme og paradigmebetraktninger Kunnskapsperspektiver (epistemologier) Hva er epistemologi? Sansene Begreper Fornuften...50 Skrevet av: Kjetil Sander Side 2 av 158 Kopiering ikke tillatt!

3 2.3.5 Logikk Følelser Tro Sosialisering Læring og modning Objektiv/subjektiv Descartes metodelære Det strukturelle/objektivistiske kunnskapsperspektivet Uformell og formell kunnskap Sender-mottaker-logikk Den tause kunnskapen må gjøres eksplisitt (til formell kunnskap) Det prosessuelt/praksisbaserte kunnskapsperspektivet Forskningsperspektiver Det analytiske perspektiv (positivisme) Aktørperspektivet (hermeneutikk) Induktiv og deduktiv studier Induktiv fremgangsmåte (design) Deduktiv fremgangsmåte Valg av perspektiv (opplegg) Metodelære Begrep Definisjon >> Begrep Hva er en term? Hva er en definisjon? Et begrep er ikke det samme som et ord Begreper er universelle Begreper er uforanderlige Begrepets innhold og omfang «Semiotiske triangel» (tegntrekant) Teori Definisjon: - Hva er en teori? Teori i dagligtale Teori i vitenskapen Hvordan oppstår en teori? "Survival of the fittest" Teoritriangulering Teorienes formål Teori typer Teori blir fakta Hypotese Definisjon: - Hva er en hypotese? Sammenhengen mellom teori og hypotese Tese vs. hypotese Deduktiv tilnærming: - Teoribasert hypotese Induktiv tilnærming: - Idebasert hypotese Univariat, bivariat og multivariat hypotese Hypoteseprøving Modell Hva er en modell? Hvorfor bruke en modell?...87 Skrevet av: Kjetil Sander Side 3 av 158 Kopiering ikke tillatt!

4 4.4.3 Modell former Metode Kvantitative og kvalitative metoder Samfunnsvitenskaplig metode Den akademiske samfunnsvitenskaplige metoden Den analytiske vitenskaplige metoden Metodetyper innen samfunnsvitenskapen Direkte og indirekte metoder Metodetriangulering Hva er metodetriangulering? Hvorfor metodetriangulering? Data Rådata vs behandlede data Primær og sekundærdata Kvantitative data og kvalitative data Verbale vs ikke verbale data Situasjonsdata vs. lagrede data Forskningsprosessen Anbefalt modell Situasjonsanalyse Rammebetingelser Problemstilling Forskningdesign Datainnsamlingmetode Utvalgplan Operasjonalisering Gjennomføring av datainnnhentingen Dataanalyse Feilkilder Rapportskrivning Oppfølging Ingen fasitsvar Situasjonsanalyse Hva er formålet med en situasjonsanalyse? Hvilke forhold må inngå i en situasjonsanalyse? Videre lesing Rammebetingelser Bruk av resultatene Forskningskompetanse Tidsplan Forskningsbudsjett Identifiser beslutningssituasjonen og beslutningalternativene Avgrens problemområde Problem Hva er et problem? Hva er forskjellen mellom et lite og stort problem? Ulike typer problem Hvordan er du involvert i problemet? Temaklassifisering av problemer Problemet etter løsningsfase Skrevet av: Kjetil Sander Side 4 av 158 Kopiering ikke tillatt!

5 5.5.7 Kjent og ukjent ved problemet Liknende problemer Forskningsdesign Hvorfor trenger vi et forskningsdesign? Hvilke typer forskningsdesign finnes? Eksplorerende design Deskriptivt design Kausalt design Tre trinn i en kunnskapsprosess Designtriangulering Metoder for datainnsamling Kvantitative eller kvalitative data? Formålet med datainnsamlingen Velg datainnsamlingmetode ut i fra valg av forskningsdesign Utvalgsplan Hvorfor trekke et utvalg? Dataanalyse Faktorer som avgjør analysearbeidet Frekventativ statistikk Bayesisk statistikk Feilkilder og usikkerhet ved resultatene Forskningkvalitet Diagnose av problemstilling Validitet og reliabilitet Datatype Rapportskrivning Innholdsfortegnelse Innholdskomponentene Hoveddel Referanser Sitater og fotnoter Figurer og grafiske fremstillinger Appendiks Oppfølging av forskningsresultatene Human - resource-rammen Den strukturelle rammen Den politiske rammen Skrevet av: Kjetil Sander Side 5 av 158 Kopiering ikke tillatt!

6 Forskning Det finnes mange forskjellige former for forskning, men et grunnskille går allikevel mellom: 1. Kvantitativ forskning - forskning som baserer seg på kvantitative datainnsamling- og analysemetoder for å empirisk falsifisere en prøvd teori eller hypotese gjennom statistisk inferens. 2. Kvalitativ forskning - forskning som baserer seg på kvalitative datainnsamling- og analysemetoder for å skape dypere innsikt og forståelse, og hvor resultatene ikke kan generaliseres til å gjelde hele universet (gruppen vi uttaler oss om). Disse forskningtypene kan også kombineres. F.eks. gjennom å starte med kvalitativ forskning for å skape forståelse og innsikt om et fenomen, før vi avslutter med kvantitativ forskning for å se om resultatene vi har kommet frem til kan generaliseres gjennom statistisk inferens og falsifisering. 1.1 Hva er kvantitativ forsking? Forskning blir av en av de mest kjente vitenskapsteoretikere, Karl Popper (1981), definert som: "undersøkelser av om empiriske observasjoner avviker fra uttrykte ideer og teorier." Forskning er i følge Popper å teste om det er hold i ideer og teorier ved hjelp av statistisk inferens. Et begrep som av F. Wenstrøp (1994) blir definert som en: "forklaring på hvilke slutninger vi kan trekke om ukjente populasjonsparametre på bakgrunn av en stikkprøve." Skrevet av: Kjetil Sander Side 6 av 158 Kopiering ikke tillatt!