Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Transkript

1 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå faglitteratur Kritisk bevissthet Denne forelesningen: forskningsprosessen, kildekritikk og dokumentanalyse, intervjuer, feltobservasjoner, spørreskjema Metodetriangulering: et fenomen undersøkes med flere metoder. 1 2 Forskningsprosessen Deduktiv forskning Forskningsprosessen tema og problemstilling: deduktivt eller induktivt utvelging av enheter og variabler innsamling av data behandling av data analyse og tolkning av data utarbeiding av forskningsrapport Deduktiv forskning: resultat av eksisterende kunnskap. Empiriske forhold som kan belyse spørsmål fra tidligere diskusjoner. Deduksjon: Sanne premisser > sann konklusjon Gyldige resonnementer Kumulativ forskning: stadig økende forståelse 3 4 1

2 Deduktiv forskning Induktiv forskning Mor Nille kan ikke flyve (A er C) (sant) En sten kan ikke flyve (B er C) (sant) Ergo er Mor Nille en sten (A er B) (sant?) Premissene er sanne men logikken er brutt Sokrates er menneske (A er B) (sant) Mennesker er dødelige (B er C) (sant) Sokrates er dødelig (A er C) (sant!) Premissene er sanne og resonnementet er logisk Induktiv forskning: basert på iakttagelser > generelle forestillinger Induksjon: en konklusjon går ut over informasjonen som finnes i premissene. Konklusjonene våre er sannsynligvis sanne. All forskning er induktiv! 5 6 Tema/problemstilling Byggesteinene Tema og problemstilling: 1. Tema: identifikasjon - beskrivelse av emnet 2. Spørsmål: som undersøkelsen skal besvare 3. Hypotese: påstand om faktiske forhold Avhenger av hvor mye kunnskaper og teori som eksisterer innenfor fagfeltet. Enheter: objektene for undersøkelsen Variabler: ulike egenskaper enhetene kan ha Verdier: enhetene kan ha ulike verdier på variablene Hypotese: Menn ser flere dokumentarprogrammer på fjernsyn enn kvinner

3 Validitet og reliabilitet Validitet og reliabilitet Teoretisk og empirisk nivå må henge sammen - teoriene må si noe om den observerbare virkeligheten: Validitet og reliabilitet viktige begreper Teoretisk definisjon: avklaring av hva som menes med et begrep: spesifikke og presise Operasjonell definisjon: hvordan et teoretisk begrep måles. Hvilke empiriske fenomener dekkes av begrepet? Teoretiske og operasjonelle definisjoner må henge godt sammen Teoretisk definert variabel Operasjonelt definert variabel Data Definisjonsmessig validitet Reliabilitet Datas validitet 9 10 Kildekritikk Språklige kilder/beretninger Levninger: spor etter menneskelige handlinger Stein Rokkan skiller mellom: Prosessproduserte data Register- eller bokholderidata Forskningsfremkalte data Kildekritiske vurderinger Kildene må vurderes, tolkes og analyseres Ytre kildekritikk: spørsmål omkring kilden: hvem, hva, hvorfor Indre kildekritikk: Relevans i forhold til problemstillingen? Utvalg av kilder: strategisk - sier mye om problemstillingen representativt - i forhold til alle kildene

4 Skrevne eller audio-visuelle beretninger som forskeren ikke har laget selv (altså en type kilde) To formål: 1. Selve objektet for undersøkelsen 2. Kilder i forskningen omkring et tema: benyttes til å belyse viktige sider ved problemstillingen Vurdering av dokumenter 1. Autentisitet - har noen tuklet med dokumentet? Spesielt viktig i forhold til online dokumenter 2. Troverdighet - i forhold til formålet det skal si noe om 3. Representativitet - selv ved strategisk utvalg 4. Tolkning/betydning - klart og forståelig? Positivisme Positivisme Positivisme Naturvitenskapelige idealer: lovmessige årsakssammenhenger Systematiske observasjoner Også stor betydning innenfor samfunnsvitenskapen: Lazarsfeld Kritikk av positivismen Umulig å komme frem til allmenngyldige lover for menneskelig handling Samfunnsvitenskapelige og humanistiske forskningsobjekter er unike og tidsbestemte - krever tolkning, analyse og vurdering Umulig å komme fram til objektiv kunnskap om en objektiv verden < forskeren vil være for integrert i studieprosjektet En kausal sammenheng mellom røyking og død?

5 Forskningsintervjuet Forskningsintervjuet Det kvalitative intervju 1. Ustrukturerte eller åpne intervjuer 2. Rettet åpent intervju 3. Halvstrukturerte/semistrukturerte intervjuer 4. Strukturerte intervjuer Gruppeintervjuer - men obs for uformelle maktforhold Analyse av intervjudata Ingen faste regler, men mer enn en sammenfatningsprosess: abstrahere, finne større helhet. Finne meningsfulle mønstre på et høyere plan 1. Datareduksjon: ikke alt er relevant 2. Dimensjoner/kategorier: for å sammenfatte og sammenligne 3. Finne mønstre: likheter og forskjeller? Sammenhenger? Forskningsintervjuet er noe mer enn en vanlig samtale: empati, lytting, refleksjon Observasjonsstudier Observasjonsstudier Feltobservasjon Helt avhengige av forskerens egne observasjoner Observasjonsundersøkelser der forskeren studerer et fenomen i sitt naturlige miljø Tilnærmet naturlig situasjon - lite påvirket av forskeren: gjør det mulig å få kunnskaper om konteksten og forståelse for dynamiske mellommenneskelige forhold Typer feltundersøkelser Åpent eller lukket observasjonsmiljø Åpen eller skjult forskningsaktivitet Deltakende eller ikke-deltakende observasjon Aktiv eller passiv observasjon Eksempel: Günter Wallraff som Hans Esser i Bild Zeitung på 70-tallet: Skjult (forsknings)aktivitet, deltakende observasjon i et lukket miljø

6 Analyse av data Analyse av data Analyse av kvalitative data Ingen fastlagt mal Hermeneutisk prosess: heltheten gir ny forståelse delene og omvendt. Derfor må materialet organiseres Helheten Analyse av kvalitative data Tolkning og analyse viktig i hele forskningsprosessen Matche respondentenes meninger og tolkninger Ha en viss forklarende verdi for andre tilsvarende situasjoner Eksplisitt nevne alle prosedyrer og valg Kvantitativ metode for datainnsamling Strukturerte med faste spørsmål og svaralternativer Mange respondenter - lite i dybden Typer spørreskjemaundersøkelser Intervjuundersøkelse: oppsøkende eller telefon Enquete: spørsmål og svar avgis skriftlig Åpne eller lukkede spørsmål - uansett: entydig og enkelt språk > telles og sammeliknes - mål for sentraltendenser

7 Sannsynlighetsutvelging Forandringer over tid? Retrospektive spørsmål: et utvalg intervjues på ett tidspunkt og stilles spørsmål som dekker et tidsrom bakover i tid Panelundersøkelse: det samme utvalget følges over flere år Tidsserieundersøkelse/gjentatte utvalg: ulike men sammenliknbare utvalg blir intervjuet på ulike tidspunkter Utvalg Hvordan kan et utvalg på 1000 si noe om hele Norge? Utvalget er representativt i forhold til befolkningen Sannsynlighetsutvelging: alle mulige utvalg har en kjent sannsynlighet for å bli trukket ut. Tilfeldighetsmekanisme