FORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER

Transkript

1 INF1500 H 2015 Magnus Li NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER

2 VITENSKAPELIG METODE Hva? - Som vi har sett har mennesket en persepsjon som er gjennstand for subjektivitet og snarveier. For å kunne finne ut hva som skjer i naturen har vi behov for en systematisk metode. - Vitenskapelig metode er en systematisk prosess for å utforske og tilegne ny kunnskap basert på epiri

3 VITENSKAPELIG METODE Hypotese til teori (Deduktiv) forskning tar utgangspunkt i en hypotese. Ved gjentatte bevis for hypotesen vil man kunne kalle dette en teori. For eksempel kan vi observere at alle svaner vi ser er hvite. Vi kan utifra dette danne oss en hypotese om at alle svaner i verden er hvite. Om vi fortsetter å gjøre den samme observasjonen flere ganger, og andre gjør det samme, kan dette utvikle seg til å bli en teori.

4 VITENSKAPELIG METODE Bekreftelser og falsifisering En grunnleggende egenskap ved forskning er at vi aldri kan si at en teori er hundre prosent sann. Det er alltid en mulighet for at nytt bevis vil komme til som avkrefter teori og hypotese. Det viktig at vi formulerer teorier og hypoteser slik at de er falsifiserbare. Alle svaner i verden er hvite er falsifiserbar da observasjon av èn sort svane, vil avkrefte teorien vår.

5

6 Variabler Kiropraktorbehandling Ny seng Ny pute Min onkel ble frisk i nakken av kiropraktikk - - Mennesker trekker ofte slutninger utifra fenomerer de observerer Et grunnleggende problem er at det er vanskelig å skille ut akkurat hva det var som forårsaket fenomenet vi observerte. Dette fører ofte til feilslutninger, og har preget beslutninger i verdenshistorien med mange stygge eksempler. (Overtro, heksebrenning, medisinsk behandling, psykiatrien etc.) Tid Trening Ferie Vær Mat Stress Hvilke variabler som forklarer et fenomen kan være vanskelig å se

7 Variabler Vi har dermed behov for å kunne kontrollere variabler for å kunne si noe om årsakssammenhenger i naturen. To viktige metoder: - Eksperimenter - Korrelasjonsstudier

8 Eksperimenter Her manipulerer vi systematisk variabler for å undersøke årsakssammenhenger. Kiropraktorbehandling Placebo Ingenting

9 Eksperimenter - grupper To hovedtilnærminger i eksperimenter. Det er fordeler og ulemper med begge tilnærmingene Mellom-gruppe - Forskjellig behandling i ulike grupper - Se på forskjellen mellom gruppene Innen-gruppe - Samme gruppe blir utsatt for ulik behandling over tid. - Læringseffekt kan oppstå Dag 1: Behandling 1 Eksperimentgruppe Behandling 1 Kontrollgruppe Behandling 2 Dag 2: Behandling 2

10 Eksperimentvariabler Uavhengig variabel Er det vi manipulerer i eksperimentet for å se en eventuell endring i den/de avhengige variablen. Avhengig variabel Er det som eventuelt påvirkes av manipulasjon i eksperimentet Uavhengig variabel Avhengig variabel

11 Kontrollerte omgivelser Et problem er at deltakerne våre fortsatt vil ha ulikt innfall av andre variabler. Derfor gjennomføres ofte eksperimenter i kontrollerte omgivelser, nettopp for å kunne ha kontroll på andre variabler, og være sikker på hva som forårsaker forskjeller mellom gruppene våre.

12 Naturlige omgivelser Samtidig ønsker vi gjerne at resultatene kan generaliseres til den virkelige verden. Dette er et argument for å gjennomføre studier i naturlige omgivelser. Jo mer naturtro omgivelsene i en studie er, jo høyere er den økologiske validiteten til resultatet.

13 Bias Eller skjevhet kan gi systematiske feil i resultatet. Disse oppstår ubevisst eller bevisst hos både deltaker og forsker. Eksempler - Utvalgsbias - Intervjuer-bias - Respons-bias - Observasjons-bias / Hawthorne effect - Ytelsesbias

14 Korrelasjonsstudier I mange situasjoner kan ikke variabler manipuleres. Da benyttes ofte korrelasjonsstudier. Her ser vi på om det er en sammenheng mellom to eller flere variabler. Eksempel: Sammenheng mellom oppmøte på plenumstime og sluttkarakter i faget. Dersom antall timer brukt på plenumstimer øker, går snittkarakter opp eller ned? Opp: positiv korrelasjon. Ned: negativ korrelasjon

15 Korrelasjonsstudier Typiske problemer med korrelasjonsforskning: - Kausalitet: Hvilken variabel påvirker den andre? - Tredjevariabler: Er det andre variabler som er grunnen til sammenhengen?

16 Korrelasjonsstudier: kausalitet Det er vist positiv korrelasjon mellom bruk av noen type rusmidler og schizofreni. Betyr det at bruk av rusmidler kan utløse schizofreni? Eller er det slik at schizofreni i et tidlig stadie gjør det mer sannsynlig at man ruser seg?? Rusmiddel x Schizofreni

17 Korrelasjonsstudier: tredjevariabler Det er vist svak negativ korrelasjon mellom levealder og skostørrelse. Jo større skostørrelse jo lavere levealder. Alder Skostørrelse Hvorfor?

18 Korrelasjonsstudier: tredjevariabler Kjønn Skostørrelse Levelader

19 Vurdering av forskning Når forskning skal vurderes er det noen grunnbegreper som er viktige. De er også viktige i dette faget, og vil bli nevnt som en del av DECIDE. Ytre validitet - Kan funnene generaliseres utover utvalget? Indre validitet (det de i boken kaller validity) - Måler jeg det jeg hevder å måle? Økologisk validitet - Gjør miljøet i studien det mulig å generalisere til situasjoner i ekte omgivelser? Reliabilitet - Vil jeg få samme resultat ved nye målinger?

20 Indre validitet Kalles i boken bare validitet Begrepet beskriver problemet vi har snakket mye om. Hvor sikkert kan man si at fenomenet observert i studien skyldes variablene som hevdes? Studier i kontrollerte omgivelser vil dermed ha en høyere indre validitet enn studier gjennomført i naturlige omgivelser. Bias er også en viktig faktor. For å sikre høy validitet må det tas høyde for alle mulige typer bias.

21 Økologisk validitet En bestemt type ytre validitet, som går på hvor vidt omgivelsene i studien legger til rette for å kunne generalisere til de naturlige omgivelsene for fenomenet. Her vil åpenbart studier i naturlige omgivelser umiddelbart gi en høyere økologisk validitet enn studier i kontrollerte omgivelser.

22 Reliabilitet Hvor vidt kan resultatene fra studien reproduseres? Dersom samme studie gjøres på nyttpå samme måte, vil man få det samme resultatet? Målinger er ofte gjenstand for både tilfeldige og systematiske feil. Tilfeldige feil kan man ikke gjøre noe med annet enn å gjøre flere målinger for å få et så riktig gjennomsnitt som mulig. Systematiske feil kommer ofte fra ulike bias. Disse kan vi kontrollere.

23 Validitet og reliabilitet Si vi ønsker å teste læringsutbyttet elevene får ved bruk av et nytt datasystem.