Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Transkript

1 Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: Eksamensdato: 23. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Målform/språk: Bokmål Antall sider (uten forside): 1 Antall sider vedlegg: 0 Informasjon om trykking av eksamensoppgave Originalen er: 1-sidig 2-sidig sort/hvit farger skal ha flervalgskjema Dato Kontrollert av: Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

2 Oppgave 1: Hva vil det si a operasjonalisere variabler? Hvordan kan man vurdere om et psykologisk begrep er operasjonalisert pa en god ma te? Oppgave 2: Hvordan kan man evaluere kvaliteten pa et spørreskjema? Oppgave 3: I studien under har man undersøkt om det er noen signifikant forskjell i stress skåre for de som har insomni og de som ikke har det. Bruk informasjonen i de to tabellene til å beskrive datasettet og hva resultatet av analysen viser. Beskrivelsen skal ligne en resultatdel i en artikkel (NB: Du skal ikke sette inn tabell i din besvarelse): Oppgave 4: Hva er likhetene og forskjellene mellom korrelasjon (.r ) og kji-kvadrat? Oppgave 5: Gjør rede for type-1 og type-2 feil. Oppgave 6: Gjør rede for en forskningsmetode du kunne ha brukt for å undersøke hvordan stillhet oppleves hos mennesker. Oppgave 7: Gjør rede for de viktigste etiske retningslinjene i psykologi Oppgave 8: Gjør rede for likheter og forskjeller mellom Grounded Theory og IPA.

3 Til sensorene Studentene skal svare på alle oppgavene. Om en student stryker/svarer blankt på en oppgave vil likevel ikke dette medføre at studenten ender opp med F. Det er totalvurderingen som teller, og kandidaten kan ende opp med en rimelig god karakter selv om det blir totalt bom på en av de 8 oppgavene. Det er heller ikke påkrevd at de skal skrive like mye på hver oppgave, da noen oppgaver vil kreve mer tekst for å gi et godt svar enn andre. Oppgave 1: Hva vil det si a operasjonalisere variabler? Hvordan kan man vurdere om et psykologisk begrep er operasjonalisert pa en god ma te? Her bør studentene forklare at operasjonalisering er en nøyaktig og presis beskrivelse av hvordan man skal gå frem for å måle/kartlegge en variabel. De bør beskrive hvordan man kan vurdere om et begrep er operasjonalisert på en god måte gjennom validitet og reliabilitet. Fint hvis de kommer med eksempel på en variabel feks stress eller angst eller noe helt annet. Oppgave 2: Hvordan kan man evaluere kvaliteten pa et spørreskjema? Her bør studentene beskrive forskjellige metoder for å evaluere validiteten og reliabiliteten av spørreskjema. De kan komme inn på fordeler og ulemper med å bruke egne spørsmål vs standardiserte spørsmål. De kan komme inn på lengde, antall spørsmål, måleskla ol. Det er et pluss hvis de beskriver analyser eller liknende man kan bruke for å vurdere validiteten av et instrument. Oppgave 3: I studien under har man undersøkt om det er noen signifikant forskjell i stress skåre for de som har insomni og de som ikke har det. Bruk informasjonen i de to tabellene til å beskrive datasettet og hva resultatet av analysen viser. Beskrivelsen skal ligne en resultatdel i en artikkel (NB: Du skal ikke sette inn tabell i din besvarelse): Oppsettet til denne oppgaven skal være i artikkelformat. De må si noe om utvalget, hvor mange deltakere, hvor mange av de som hadde insomni og som ikke hadde det. De bør si at det er brukt en T-test. Testen viser at Levenes test er signifikant, må lese den nederste linjen, fordi variansen mellom gruppene er ulik, det er imidlertid ikke nødvendig at de skriver noe om Levins test i seg selv i selve besvarelsen. Ideellt sett bør besvarelsen kun se sånn ut: SVAR PÅ OPPGAVEN: Det var 83 personer som ikke hadde insomni, og 163 personer som hadde insomni i utvalget. En uavhengig t-test ble gjennofmført. Fordi variansen for de to gruppene var signifikant forskjellige ble en t-test for ulike varianser brukt. Testen viste at det er en forskjell i opplevelsen av stress hos de som har insomni (M=2.43, SD=1.22) kontra de som ikke har insomni (M=1.47, SD=0.74) t(236.04)=-7.68, p<0.001.

4 Oppgave 4: Hva er likhetene og forskjellene mellom korrelasjon (.r ) og kji-kvadrat? Kji og.r er begge to statistiske tester, slutningsstatistikk som man benytter til å teste hypoteser mellom sammenhengen mellom variabler. Når man har regnet ut en verdi, vil man i tillegg se på p verdien som man krever skal være under.05 eller.01 for at vi kan forkaste nullhypotesen. Kji er en ikke-parametrisk test, mens.r (pearsons produktmomentkorrelasjonskoeffisient) er parametrisk, og.r man får derfor mer statistisk styrke om man benytter r. For å bruke.r, krever man at begge variablene er kontinuerlig, x- angstnivå/lykkenivå (intervall) og alder (n år). Ved kji kan man se på sammenhengen mellom kategoriske variabler; om det å ha kjæledyr henger sammen med kjønn. Kji finner man ved å se på avvik mellom forventede og observerte frekvenser. Ved.r ser man på hva som skjer med den ene variabelen når den andre øker. Øker/minsker begge, er det positiv korrelasjon, men går de i hver sin retning; høyere verdi møtes med lavere verdi på den andre variabelen, er det negativ korrelasjon og er perfekt korrelasjon, 0 er ingen korrelasjon. Kji-verdien vil man skal være høy(positiv) Veldig bra å ha med:.r forutsetter lineær korrelasjon, r er også en effektstyrke, beskriver styrken og retning på sammenhengen. En høy Kji-verdi sier oss ikke noe om i hvilken retning sammenhengen går. En. r på.20 kan bli signifikant i stort utvalg, men ikke i et lite. Mange frihetsgrader (antall personer/observasjoner) gir lav kritisk verdi. Ved kji er det motsatt: frihetsgrader er knyttet til antall grupper/ruter i tabellen. Jo flere frihetsgrader i kji, jo HØYERE kritisk verdi (motsatt av r). Oppgave 5: Gjør rede for type-1 og type-2 feil. Må være med: to typer feil: type 1 feil: sier det er forskjell/sammenheng men det er ikke det, og type to, beholder nullhypotesen når den er feil, altså sier at det ikke er forskjell/sammenheng når det i virkeligheten er det. Sjansen for å begå type 1-feil er direkte knyttet til signifikansnivå, jo strengere signifikansnivå, jo vanskeligere å forkaste nullhypotesen, og mindre sjanse for en type 1-feil. Veldig bra å ha med: At det er 4 utfall i hypotesetesting, sier at det er forskjell og det er det, sier at det ikke er forskjell når det ikke er det i tillegg til de to typene feil. At det er vanskelig å vite hva som er rett avgjørelse og når man har gjort en type 1 eller type 2 feil. Knyttet til statistisk styrke- har man stort utvalg, kan signifikansnivå være strengere uten at man i stor grad risikerer type 2 feil. Balanse viktig. Oppgave 6: Gjør rede for en forskningsmetode du kunne ha brukt for å undersøke hvordan stillhet oppleves hos mennesker. Flere forskningsmetoder er her mulig, men det er viktig at metoden beskrives nøye. Det mest naturlige er kanskje kvalitative tilnærminger, hvor man feks kan beskrive en dagbokdesign eller kvalitativ intervju. Det er viktig at studentene beskriver hvordan de har tenkt å måle opplevelse, og at de kommer inn på at dette er noe subjektivt. Oppgave 7: Gjør rede for de viktigste etiske retningslinjene i psykologi

5 Pensum tar for seg: Konfidensialitet og anonymitet, bedrag, skade og smerte/belastning, samtykke, rett til å ikke delta og å trekke seg, forskning på dyr, og diskriminering. Det er et pluss om studentene diskuterer litt om disse retningslinjene gjelder på tvers av land, og spesielt i Norge. Også et pluss hvis de nevner hvordan man bør gå frem for å sikre seg at forskninsprosjektet er etisk forsvarlig gjennom søknad til REK eller NSD, men det er ikke nødvendig da oppgaven ikke spør spesifikt om det. Oppgave 8: Gjør rede for likheter og forskjeller mellom Grounded Theory og IPA. Svar: Her vil det være naturlig å trekke inn fellestrekk ved kvalitative metoder når likheter beskrives. Kodingen har mange fellestrekk i de to retningene, og IPA har blitt kritisert for å være for lik GT. Begge er blitt kritisert for å ha for naivt syn på språk. Ulikheter: GT har mål om å generere ny teori, benytter teoretisk utvalg, større uenigheter innad i GT. Utviklet av sosiologer. IPA, Smith, 1996, -spesifikt for psykologien, vil belyse teori/utfordre heller enn å utvikle ny. Større fokus på individet (idiografisk), forskeren fortolker deltakernes fortolkninger osv. Fra oppsummeringstabell: IPA Smith Forståelse Psykologisk Semistrukturert intervju Fortolkning Teori Grounded theory Glaser Strauss Corbin Charmaz Forståelse Prosesser Makro Intervju/observasjon Teoretisk utvalg KKM L-F-L kod. Fokusert K. Memoer Teoribygging Fra Slide: Retninger som fokuserer på deltakernes opplevelse/forståelse og retninger som fokuserer på språk (her er både GT og IPA en av de som fokuserer på deltakernes opplevelse/forståelse) Kvalitative metoder benytter et litt annet begrepsapparat i forhold til kvalitetssikring Skal også gi troverdige og pålitelige resultat, som ofte kan overføres til andre kontekster enn selve forskningssettingen. Er induktiv, og noen vil sikkert legge vekt på forskjell mellom induksjon/deduksjon Forskeren er sitt eget verktøy, vanskeligere å vurdere kvaliteten på egen evne til å intervjue. Lettere å sjekke reliabiliteten til en test. Kan ofte ha større utfordringer ift etikk, pga problemer med anonymisering Legger (ofte) mer vekt på epistemologiske grunnlag