Forelesning 3. Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon.

Transkript

1 Forelesning 3 1. Idé 2. Problemstilling Dagens tema 3. Strategi, design 4. Datainnsamling 5. Dataanalyse 6. Rapportering Hvordan kommer vi fram til det gode forskningsspørsmålet? Uklare ideer Litteratursøking Presisering av tema, spørsmål eller hypotese Identifisere populasjonen Identifisere sentrale variabler Forskningsspørsmålet kan formuleres med ulik presisjon Tema Utdanningsforskjeller i den norske befolkningen Forholdet mellom stemmegivning og sosial status Spørsmål Hva skaper forskjeller i utdanningsnivå? Er sammenhengen mellom sosial status og stemmegivning ved Stortingsvalg blitt svekket? Hypotese Forskjeller i utdanningsnivå skyldes forskjeller i sosial status Forskjeller i utdanningsnivå skyldes at utdanningstilbudene ikke er like tilgjengelige for alle Sammenhengen mellom sosial status og stemmegivning har blitt borte på grunn av avideologiseringen i etterkrigstida 1

2 Hypotesene kan ha ulik grad av: Generalitet Singulær hypotese (ideografiske vitenskaper f.eks. historie) Carl I. Hagen stemte FrP ved valget i 1997 Middels generell hypotese Folk med lav utdanning deltok sjeldnere i Stortingsvalget i 1997 enn folk med høy utdanning Generell hypotese (nomotetisk vitenskaper f.eks. sosiologi) De med lav status har lavere politisk aktivitet enn de med høy status Komplisitet Antallet egenskaper (variabler) som trekkes inn Univariat (en variabel), bivariat (to variabler) eller multivariat (flere enn to variabler) analyse Falsifiserbarhet Kan hypotesen avkreftes? Hva slags design eller forskningsopplegg ønsker vi å bruke for å besvare forskningsspørsmålet? Eksplorerende Utvikle problemstillinger Beskrivende Beskrive ulike trekk ved enhetene Forklarende Forklare hvorfor de ulike trekkene ved enhetene oppstår To hovedtyper av forklaringer Årsaksforklaringer Teorier og modeller som forklarer hvordan bakenforliggende årsaker fører til ulike handlingsmønster Utdanning Inntekt Formålsforklaringer Teorier og modeller som forklarer ulike handlingsmønster ut fra de handlendes intensjoner med handlingene Hva foregår egentlig her? 2

3 Hva er forskjellen mellom årsaksforklaringer og formålsforklaringer? Vanlig skille: Årsaksforklaringer bygger på hypotetisk-deduktiv metode Formålsforklaringer bygger på hermeneutisk metode Jon Elster: Formålsforklaringer er en hypotetisk-deduktive metode anvendt på intensjonale fenomener (mennesker) De to forklaringstypene kan integreres i en to-trinns forklaringsmodell: 1. Finn handlingsrommet (fysiske, juridiske, økonomiske og lignende begrensninger) for de aktørene vi skal studere. Hvilke handlinger er mulige? 2. Spekuler over hvilke handlinger aktørene ønsker å gjøre innenfor dette handlingsrommet. Hvilken handling velger de å gjøre? Valg av forklaringstype varierer etter hvem vi ønsker å forstå handlingene til? Handlingsmønsteret til enkeltmennesker eller små oversiktlige grupper: Fortolkende teorier som fenomenologi, hermeneutikk og symbolsk interaksjonisme brukes til å forklare hvorfor de ulike trekkene ved enhetene oppstår Handlingsmønsteret til store grupper: Vi kan utvikle en handlingsteori som kombinerer både årsaksforklaringer og formålsforklaringer Ut fra denne teorien utleder vi så hypoteser som kan testes med data fra virkeligheten. Hvis hypotesene er feil må vi endre på teorien Hvis hypotesene er riktige bruker vi teorien de er utledet fra til å forklare hvorfor de ulike trekkene ved enhetene oppstår Hvilke mål har forskningen? Grunnforskning: Forskning som er relevant for løsning av vitenskapelige disipliners teoretiske og metodologiske problemer (metodeforskning, teoriutvikling, vitenskapsteori) Målet er å utvikle redskaper for andre forskere Anvendt forskning: Forskning som er relevant for løsning av praktiske problemer Målet er å utvikle nyttig kunnskap for andre Aksjonsforskning: Forskeren griper aktivt inn for å skape endring Målet er å realisere bestemte verdier 3

4 Hvordan kan vi besvare disse problemstillingene? Har sammenhengen mellom sosial bakgrunn og utdanningsvalg blitt svekket i løpet av de siste 50 årene? Hvordan opplever nye studenter ved NTNU møtet med universitetet? Forholdet mellom enheter og variabler Mange Kvantitative (ekstensive opplegg) Antall enheter Kvalitative (intensive opplegg) Få Få Antall variabler Mange Grunnleggende forskjeller mellom kvantitative og kvalitative opplegg Kvantitative opplegg: En objektiv sosial verden De fenomenene som måles er relativt stabile i tid og rom Store representative utvalg Avstand til det som studeres Årsaksforklaringer er viktigst Teoristyrt, definerte begreper Talldata i form av variabler Statistiske analyseteknikker Kvalitative opplegg: En sosialt konstruert verden Sosiale fenomener konstrueres i lokale situasjoner Små utvalg av case Nærhet til de som studeres Formålsforklaringer er viktigst Eksplorerende, oppdagende begreper Tekstdata Uformelle analyseteknikker 4

5 Ulike kvantitative og kvalitative design Kvantitative design: Eksperimenter (kap. 6) Tidsdesign (kap. 7) Casestudier og komparative design (kap. 8) Survey-design (kap. 9) Kvalitative design: Feltundersøkelser (kap. 10, Thagaard) Samtaleintervjuer (Thagaard) Case-studier Flermetode-design Hvilke data skal vi bruke? Benytte foreliggende data (sekundærdata) Ikke tilrettelagte data (lav strukturering) Tilrettelagte datamatriser (høy strukturering) Samle egne data (primærdata) Intervju Surveyintervju oppsøkende intervju, telefonintervju, postalt spørreskjema Samtaleintervju Observasjon Åpen eller skjult Deltakende eller ikke deltakende Aktiv bruk av stimuli eller ikke aktiv bruk av stimuli 5