I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

Transkript

1 2. Design og begreper MEVIT januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative og kvantitative opplegg Problemstilling Emne/tema Spørsmål Påstand/hypotese Problemstillinga utgjør en formulering om avstanden mellom det vi vet, og det vi ønsker å vite (Grønmo 2004:63). 1

2 Problemstilling Emne/tema Digitalisering av fjernsynet og nye maktkonstellasjoner. Spørsmål Hvem er de viktige portvaktene i framtidas TV-landskap? Påstand/hypotese De etablerte selskapene mister kontroll i digital-tv markedet. Problemstillinga utgjør en formulering om avstanden mellom det vi vet, og det vi ønsker å vite (Grønmo 2004:63). Krav til problemstillinga Spørsmålet bør kunne avgjøres. Problemstillinga må være på et rimelig presisjonsnivå. Problemstillinga må være åpen. Problemstillinga må være fruktbar. (Østbye m.fl 2007:18) Problemstillingas karakter Beskrivende Forklarende Forstående 2

3 Problemstillingas karakter Beskrivende Hva kjennetegner ungdoms bruk av sosiale medier? Forklarende Hvorfor bruker flere jenter enn gutter sosiale medier? Forstående Hvordan kan vi forstå ungdoms bruk av nettsamfunn i forhold til andre sosiale arenaer? Forskningsdesign: Valg i forskningsprosessen Velge tema og formulere problemstilling Velge metode for datainnsamling Velge materiale/data (avgrense i tid og rom) Velge teknikker for analyse Velge presentasjonsform Østbye m.fl (2007):19 Tenkt eksempel 1 kvantitativt forskningsdesign Velge tema og formulere problemstilling Har UiO-studentene mest tillit til hhv Dagsrevyen eller TV2-nyhetene? Velge metode for datainnsamling Spørreundersøkelse/survey. Velge materiale/data (avgrense i tid og rom) 800 studenter tilfeldig trukket fra studentregistret. Gjennomføres andre uka i februar Velge teknikker for analyse Statistisk analyse. Velge presentasjonsform Powerpointpresentasjon m tabeller. Vekt på generelle sammenhenger. 3

4 Tenkt eksempel 2 kvalitativt forskningsdesign Velge tema og formulere problemstilling Hva påvirker UiO-studenters tillit til Dagsrevyen og TV2-nyhetene? Velge metode for datainnsamling Kvalitative intervjuer (dybdeintervjuer). Velge materiale/data (avgrense i tid og rom) 15 studenter med ulik bakgrunn velges ut. Intervjues i løpet av februar Velge teknikker for analyse Fortolkning av intervjuene. Velge presentasjonsform Foredrag med illustrerende sitater. Vekt på å forstå sammensatte sammenhenger. Oppgave - forskningsdesign Velge tema og formulere problemstilling Velge metode for datainnsamling Velge materiale/data (avgrense i tid og rom) Velge teknikker for analyse Velge presentasjonsform Typer kilder Aktører Deltakende observasjon Strukturert observasjon Respondenter Semi/ustrukturerte intervjuer Strukturert utspørring Dokumenter (tekster) Kvalitativ innholdsanalyse Kvantitativ innholdsanalyse Grønmo 2004:125 4

5 Empiri Empiri er informasjon om faktiske forhold i samfunnet basert på sanseerfaring. Vitenskapelige studier behandler empirien systematisk. Empiri som er innsamlet og registrert systematisk er data. Data kan være kvalitative eller kvantitative. Data er informasjon som er bearbeidet, systematisert og registrert i en bestemt form og med sikte på bestemte analyser. Data Grunnleggende begreper Enheter Undersøkelsesobjekter Kan være aktører, handlinger, meninger, hendelser Variabler Egenskaper ved enhetene Verdier Variasjon i egenskapene Hva er hva her? I Norge bruker unge Internett til demokratisk deltakelse i større grad enn eldre. 5

6 Grunnleggende begreper - m eksempler I Norge bruker unge Internett til demokratisk deltakelse i større grad enn eldre. Enheter Undersøkelsesobjekter Ex: folk i Norge (f.eks over 15 år) Variabler Egenskaper ved enhetene Ex: deltakelse i demokratiet Ex: alder Verdier Variasjon i egenskapene Ex: deltakelse i demokratiet: høy og lav Ex: alder: unge og eldre Operasjonalisering Teoretisk definisjon Angir språklige relasjoner til begreper en regner med har et mer presist meningsinnhold. Ex: demokratisk deltakelse er ytringer direkte til lokale folkevalgte eller indirekte via organisasjoner/aksjoner. Operasjonell definisjon Angir hvilke operasjoner som må utføres for å ta stilling til om et empirisk fenomen faller inn under begrepet Ex: representativ spørreundersøkelse om innbyggerne har brukt Internett (opersjonaliseres) til politikere eller organisasjoner/aksjoner (operasjonaliseres). Spørsmål i undersøkelsen presiseres. Operasjonalisering Prosessen fra teoretisk til operasjonell definisjon. En undersøkelses kvalitet Reliabilitet Pålitelighet Sikter til nøyaktighet i undersøkelsesforløpet (innsamling, bearbeiding og analyse) Validitet Sikter til datas relevans for problemstillingen - måler vi det vi sier vi måler? Definisjonsmessig validitet Er det overensstemmelse mellom teoretisk og operasjonell definisjon? Er demokratisk deltakelse operasjonalisert fornuftig? 6

7 Analysens validitet Teoretisk definert variabel Operasjonelt definert variabel Analyserte data Definisjonsmessig validitet Reliabilitet Analysens validitet Grønmo 2004:25 Univers og utvalg Univers (populasjon) Alle de enhetene som studiens problemstilling dreier seg om. Utvalg De enhetene som faktisk undersøkes. Statistisk generalisering Å trekke slutninger fra utvalget til universet. Populasjonsstudier Alle enheter i universet. Pragmatiske utvalg Skjønnsmessig. Sannsynlighetsutvalg Alle enheter har en kjent sannsynlighet større enn null for å bli trukket ut. Strategiske utvalg Utvelging ut fra teoretiske hensyn. Typer utvalg 7

8 Statistisk generalisering Generalisering forutsetter sannsynlighetsutvalg: Enkel tilfeldig utvelging Systematisk utvelging Stratifisert utvelging Klyngeutvelging Teoretisk generalisering Strategisk utvelging Kvoteutvelging Slumpmessig utvelging Utvelging ved selvseleksjon Snøballutvelging Kvalitative og kvantitative opplegg Aspekt ved undersøkelsen Kvalitative data Datatype Kvantitative data Problemstillinger Analytisk beskrivelse Statistisk generalisering Metodiske opplegg Fleksibilitet Strukturering Forholdet til kildene Nærhet og sensitivitet Avstand og selektivitet Tolkningsmuligheter Relevans Presisjon Grønmo 2004:129 8

9 Triangulering Kombinasjon av ulike typer data, kilder og metoder Kvalitative intervju + dokumentanalyse + sekundærdata Spørreskjema + fokusgrupper 9