Medier, makt og demokrati

Transkript

1 Medier, makt og demokrati MEVIT1310 Tanja Storsul 8. mars 2004

2 Maktrelasjoner STAT MARKED MEDBORGER 2

3 Perspektiver på medier og makt - noen tema Stat - medborger Medienes rolle i demokratiet Ytringsfrihet Sensur Overvåking Marked - medborger Medietilbudet Konkurranse Konsentrasjon Kommersialisering Stat - marked Mediepolitikk Grenser for politikk Mediene som næring 3

4 Disposisjon Teoretiske perspektiver Medienes rolle i demokratiet IKT og demokrati Politiske perspektiver Varige hensyn i norsk mediepolitikk IKT-politikk og utfordringer 4

5 Litteratur Pensum: Knapskog 2001 Journalistikk og deliberativt demokrati Lyon 1998/1999 The www of surveillance Slaatta 1999 Medier,makt og demokrati Storsul 2002 IKT - mellom marked og politikk Street 1995/1999 Remote control? Syvertsen 2001 Kommersialisering, globalisering og konvergens Tillegg: Skogerbø 1999 Normativ teori, medier og demokrati i boka Medier - institusjoner og historie, Fagbokforlaget Syvertsen 2004 Mediemangfold, IJ-forlaget 5

6 Demokratimodeller Deltakerdemokrati Konkurransedemokrati Deliberativt demokrati Formelle rettigheter Representativt demokrati Fritt marked Minimumsstat Meningsbrytning Offentlig debatt Frie fruktbare samtaler Reelle rettigheter Direkte deltakelse Fordeling Homo politicus (Se feks Skogerbø 1999) 6

7 Medienes rolle i demokratiet Liberal rettighetsteori/konkurransedemokrati: Mediene som forvaltere av ytringsfriheten Ytringsfrihet er fravær av sensur Ideal om fri meningskonkurranse Kritikk - noen eks: I praksis: Pressefrihet = medieeiernes frihet? Motsetning ml medienes demokratiske og økonomiske drivkrefter? Ytringsfrihet bør suppleres av en positiv rett til å kommunisere? (Se f.eks. Ytringsfrihetskommisjonen NOU 1999:27) 7

8 Medienes rolle i demokratiet Offentlighetsteori/deliberativt demokrati: Mediene som bærere av den offentlige samtale Fellesarena for dialog mellom medborgere og myndigheter Informasjons og opplysningsoppgave Kvalitet viktig Kritikk - noen eks: Utopisk og idealistisk? Samtale gir ikke alltid enighet? Naiv ifht makt? Paternalistisk syn på kvalitet? (Se f.eks. Knapskog 2001) 8

9 Medienes rolle i demokratiet Deltakelsesteori: Mediene som arena for frigjøring Ytringsrett (ikke bare frihet) Desentralisering av medieproduksjonen Brecht s kommunikative apparatus Kritikk - noen eks: Beskjeden medieproduksjon hos vanlige folk? Ressurssterke dominerer uansett? Lavere kvalitet når deltakelse øker? (Se f.eks. Skogerbø 1999) 9

10 Mer demokrati med IKT? Visjoner: This [ICT] is an enormously liberating force working against hierarchies of all kinds. This is the democracy citizens in advanced nations always dreamed of. (Nguyen and Alexander 1996) The capabilities of new technology can be used to strengthen civic education, guarantee equal access to information, and tie individuals and institutions into networks that will make real participatory discussion and debate possible across great distances. (Barber 1984) 10

11 Mer demokrati med IKT? Kritikk: Demokrati er og bør være mer enn produktet av medborgernes preferanser. Demokrati krever skjønn - og for mye informasjon kan være et problem. Teknologien tjener først og fremst de mektiges interesser. (Se f.eks. Street 1995/99) Syn på IKT og demokrati avhenger av perspektiv på demokrati 11

12 IKT og demokrati Deltakerdemokrati Konkurransedemokrati Sensur vanskeligere Ytringsfrihet styrkes Elektroniske valg? Deliberativt demokrati Flere offentlige arenaer for frie samtaler mellom like borgere (styrke el. svakhet?) Alle kan bli medieprodusenter Direkte deltakelse i debatt + avstemninger 12

13 IKT og demokrati Ny type demokrati - eller styrke dagens system? IKT gir nye muligheter: Større informasjonstilgang Flere deltakelseskanaler (Se f.eks. Storsul 2002) Men også utfordringer 13

14 Storebror (og lillebror) ser deg Arbeidsgiveres nye kontrollmuligheter Staten samkjører sine registre Politiet kan finne våre elektroniske spor Markedsførere vet mye om oss Vi kan finne ut mye om hverandre via Google o.l (Se f.eks. Lyon 1998/99) 14

15 Disposisjon Teoretiske perspektiver Medienes rolle i demokratiet IKT og demokrati Politiske perspektiver Varige hensyn i norsk mediepolitikk IKT-politikk og utfordringer 15

16 Mediepolitiske hovedmål St meld 57 ( ) I ytringsfrihetens tjeneste: Sikre ytringsfriheten som en forutsetning for et levende folkestyre. Sikre kulturelt mangfold og norskspråklig medietilbud. Beskytte barn og unge mot skadelig medieinnhold. 16

17 Mediepolitiske mål Syvertsen 2004: Mangfold og pluralisme Demokrati og offentlighet Kultur, identitet og språk Etikk, personvern, beskyttelse av minoriteter Beskytte forbrukerne og motvirke kommersialisering Et likeverdig tilbud til alle Produksjonshensyn og støtte til nasjonal og europeisk medieindustri 17

18 Mediepolitiske virkemidler I Mangfold og pluralisme, demokrati og offentlighet: Konsesjonsordninger (TV2, Kanal4, P4, lokalkringkasting, kino) NRK - offentlig allmennkringkasting Pressestøtte Eierskapsregulering (presse og kringkasting) Forbud mot politisk reklame (kringkasting) Kultur, identitet og språk: Offentlig eierskap Norskspråklige sendinger + europeiske (TV) Filmstøtte 18

19 Mediepolitiske virkemidler II Etikk, personvern og minoriteter. Beskytte forbrukere og motvirke kommersialisering Filmsensur Vannskille (TV) Selvregulering (vær varsom, tekstreklame) Reklamerestriksjoner (særlig TV) Et likeverdig tilbud til alle Krav om landsdekning for TV2 + NRK Kabelselskapers must carry-forpliktelser Produksjons- og industrihensyn Balanseres ifht mangfold Mer sentralt i IKT politikken! Merk: Mediepolitiske virkemidler er mediespesifikke - ikke nye medier 19

20 Mediepolitiske drivkrefter Teknologisk utvikling Digitalisering, konvergens Internasjonalisering og globalisering Internasjonale markeder + eierskap + regulatorisk rammeverk Privatisering og kommersialisering Økt markedsstyring + konsentrasjonstendenser Nye modeller for offentlig regulering og styring New Public Management Postmodernisme og liberalisme Mentalitetsendring, verdirelativisme Syvertsen

21 Nye mediepolitiske utfordringer Markedsstyring vs universelt tilbud Skal alle få tilgang til nye tjenester? Konsentrasjonstendenser vs mangfold Skal det være barrierer mot konsentrasjon? Vekst og næringslivets vilkår vs kulturhensyn Hvordan balansere næringslivets behov for inntjening mot kulturelle og etiske mål? 21

22 Konvergens Utviklingstrekk: Nettkonvergens: Nettene kan brukes på tvers av innhold. Tjenestekonvergens: Nye og hybride tjenester Markedskonvergens: Oppkjøp og allianser mellom tele- og medieselskaper? Regulatoriske utfordringer: Medie/teknologispesifikk regulering blir vanskeligere. Skal nye medier reguleres? Større kommersielt press. 22

23 Tilgang for alle? Fram til 1980/90-åra: Telemonopol 1998: Fulliberalisering av telesektoren Regulering av universelle tjenester Telenors leveringsplikt på telefoni Men hva med breibånd? Breibåndsmeldinga: Legge til rette for markedet + økt offentlig etterspørsel Økte forskjeller? 23

24 Marked vs fordeling Hensynet til markedet Nettutbygging i distriktene er ulønnsomt. Pålegg om dette kan knuse investeringsviljen. Kan markedet sørge for rimelig god fordeling? Er da det viktigste å styrke konkurransen? Hensynet til fordeling Skal nye tjenester styrke demokratiet må de også være demokratisk fordelte. Se f.eks. Storsul

25 Mangfold? Nye medier gir større mangfold - eller? Selskapene kjemper om markedsmakt Horisontal integrasjon + krysseierskap Vertikal integrasjon - koble nett og innhold: Teleselskaper - vil gjøre nettene attraktive Medieselskaper - vil styre brukerne mot eget innhold Strategier - digitale portvakter: Eksklusivt innhold, proprietære løsninger, portaler Innsnevre tilgjengelig mangfold 25

26 Ny mediepolitikk for mangfold? Konkurranseregulering nok? Eierskapsreguleringer? Utvide til nye medier og vertikal integrasjon? Digital TV: regulering mot proprietære standarder og eksklusivitet? Regulere standarder i digitale set top bokser? Regulere EPGer og MUX? Pressestøtte til nettaviser? 26

27 Marked vs mangfold Hensynet til markedet: Noen må begynne å tjene på innhold Særlig breibåndsmarkedet tørster etter killer application Er digitale portvakter nødvendige for bærekraftige markeder? Hensynet til mangfoldet: Digitale portvakter kan begrense tilgjengelig mangfold Se f.eks. Storsul

28 Oppsummering Mediene spiller en helt sentral rolle i demokratiet. Nye medier kan gi nye muligheter til å styrke demokratiet. Mediepolitikken har bl.a. lagt vekt på å støtte mediemangfold og tilgang for alle. Mediepolitikken gjelder i stor grad ikke for nye medier. Hvilke tiltak vil her være hensiktsmessige? Videreføring/utvidelse av mediepolitiske virkemidler? Konkurranseregulering og næringspolitikk? 28

29 Maktrelasjoner STAT MARKED MEDBORGER 29